Bokelskere.no

Som nevnt tidligere synes jeg boka var litt treg og jeg var ikke kjempe-engasjert i historien. Men da Alm rømmer fra Fjordbyen på leten etter sin mor, synes jeg boka ble riktig bra! Beskrivelsen av hvordan det ser ut ute når alt er forlatt og hvordan naturen begynner å overta. Sånt liker jeg! Det å kunne gå inn i et forlatt kjøpesenter og plukke med seg det man trenger, til og med overnatte der inne; jeg liker sånne overlevelses-historier. Jeg har nok også nevnt i en tidligere diskusjon at jeg er hekta på serien «The walking dead». Der er det jo noe av det samme; at folk er på vandring og leter etter mat/utstyr så de kan overleve. Oppsummert så engasjerte ikke boka så veldig i begynnelsen (men jeg ser at denne introen var nyttig for å forstå verden slik den var blitt), men den ble interessant og spennende da Alm rømte fra Fjordbyen. Endte med å like den, men vet ikke om jeg nødvendigvis vil lese resten av serien. Vi får se. Bra som dystopi, og ekstra spennende med «hjemlige trakter».

Jeg har ikke kjøpt noe på Mammut enda, men har tenkt å kjøpe «Jenta som ville redde bøkene» av Hagerup/Aisato. Mye bra på salget, men de bøkene har jeg allerede! John Irving er en favoritt her i huset, gled deg!
I helga leser jeg som vanlig i flere bøker. I bookbites leser jeg «Merkelig vær i Tokyo» av Kawakami. På papir leser jeg «Min kinesiske farmor» ,Saabye Christensen og «Der krepsene synger», Owens. Vil tro jeg blir fedig med de to første. God lesehelg!

Er på slutten nå, og nå er jeg faktisk mye mer ivrig på å lese. Syns den tok seg opp veldig omtrent halvveis.

Hehe Det er kanskje snart på tide at den når til topps i avstemningen? Skal bli spennende å følge med. :)

Allis sønn må vel være den boken som er foreslått flest ganger i lesesirkelen? Selv om jeg ikke har vært medlem særlig lenge har jeg fulgt med dere, og særlig har jeg fulgt med i forslagstrådene hvor jeg har snappet opp mange gode bokanbefalinger, og Allis sønn mener jeg å huske at har vært foreslått flere ganger. Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. :)

Supert, mange takk for at du samlet alle anbefalingene jeg fikk!

Ja, det er det nok dette alvoret jeg ikke er vant med, og ikke er helt fortrolig med enda. Hittil har jeg stort sett lest lettere litteratur fra Skandinavia, Storbritannia og USA. Uten at jeg egentlig har kjennskap til tysk kultur har jeg inntrykk av at de tar kultur, kunst og litteratur langt mer seriøst enn hva vi gjør i Norge. Jeg vet ikke hvorfor vi ikke har tradisjon for mer alvor i litteraturen her til lands, men det er jo i grunn ganske synd.

Det eneste jeg har lest av en tysktalende forfatter er Remarques Tre kamerater, og selv om den er preget av dypsindig alvor er det likevel en letthet og ungdommelighet der som gjør den lettlest. Tilfeldigvis fikk jeg øye på Radetzkymarsjen sist jeg var på biblioteket, og plukket den med meg. Har bare så vidt begynt å lese i den, men den har mer av dette alvoret og er skrevet i en helt annet tone enn Tre kamerater, på tross av at begge romanene handler om et samfunn i stor endring. Gleder meg til å lese mer, og har store planer om å gi meg i kast med flere av bøkene dere anbefaler. Mitt eneste problem er at listen over bøker jeg har lyst til å lese overstiger lesekapasiteten, men det er jo et skikkelig luksus-problem.

Spennende å lese din kommentar. Må si jeg er litt misunnelig over dere som klarte å komme inn i boken, for den høres jo så interessant ut. Jeg får gi den en ny sjanse om en ti års tid eller så, når jeg har kommet meg gjennom ca. halvparten av bokanbefalingene deres og er bedre utstyrt til å forstå en del av referansene i boken. :)

Jeg er også i gang. Enig i at det er litt «rolig». Helt grei bok foreløpig, men ikke sånn at jeg går å lengter etter å lese den gjennom dagen ..

Supert, takk! Man blir rent bortskjemt her, jo, med så mange spennende anbefalinger. :)

Rorgen sitter i fengsel. Avventer en dom. Han reflekterer over livet, over valgene og veiene som førte han bak murene. Vi kommer tett inn på. Språket er muntlig. Fysisk. Man kjenner spyttet i lufta når han er ivrig. Ser hendene som vil forklare der ordene ikke strekker til. Ordene slår og sparker. Ordene utfordrer til en kamp om fordommer. Hjertet blir truffet og det åpner opp teksten. Man ønsker å vite mer, vil forstå.

Språket er skitbra og Rorgen virker som en autentisk sammensatt person. Jeg har kjent mange som Rorgen, sympatiske og veltalende, men under ulmer volden. Det er mange som er rotløse, som mangler noe eller noen som holder dem fast når stormene inni dem herjer. Det er tilfeldig hvem som faller utenfor samfunnet, men alle trenger å få sin historie fortalt.

Trist historie! Vondt å lese. Et barns kjærlighet til sin mor. Han tenker på henne i alt han gjør. Samtidig skjenker moren svært liten tanke på sitt barn.

Herlig! Nå har jeg litt av hvert å boltre meg i. Mange takk for anbefalinger!

Ateisme betyr i utgangspunktet bare at man ikke tror på gud, ikke at man ikke tror på overnaturlige ting generelt. Men de fleste ateister tror nok ikke på andre overnaturlige ting heller.

Når det gjelder om noe skapes ut av ingenting: det blir umulig å svare på, både fordi det er mye spekulasjon - noen tror f eks at universet er en syklus, det utvider seg pga en eksplosjon, som egentlig er eksplosjonen etter at det forrige universet imploderte/kollapset, osv. På et tidspunkt vil vårt univers implodere, og da vil eksplosjonen etter det bli det neste Big Bang. osv. Det er altså ikke gitt at noe bare har oppstått av ingenting. Det er mange teorier, her vet vi ikke nok ennå. Noen mener at verdensrommet/universet "alltid" har eksistert, så har matter over tid klumpet seg sammen og laget stjerner og planeter, osv. Astrofysikere vet ikke, og kan kanskje aldri svare på det. Andre igjen mener det finnes mange parallelle universer. Alle eksisterer "side om side", men vi eksisterer bare i vårt univers. (Anbefaler å lese litt om f eks string theory, multiverses osv.) Det gjøres stadig fremskritt, men det er samtidig mye vi ikke vet - som hva svart materie egentlig er, osv. Det eneste som virker å være sikkert er at det finnes noen "konstanter", matematisk målbae naturkrefter, som trolig vil gjelde også i andre universer. Men vi vet ikke sikkert.

Uansett syns jeg ikke gud gir noe bedre svar på det - om gud skapte universet, hvem skapte gud? Om du mener gud har fantes "hele tiden" blir det ikke noe forskjell fra dem som hevder universet har fantes "hele tiden". Noe, enten gud eller universet, har altså oppstått ut fra ingenting uansett hva man tror på. (Men det er som sagt en forenklet forklaring, ettersom man ikke kan slå fast at ingenting er naturtilstanden, altså at det først var ingenting og så var det noe. Fordi hvis universet alltid har eksistert, var det aldri på noe tidspunkt ingenting, selv om planetene ikke fantes ennå.)

Jeg er ikke astrofysiker - dessverre. Hadde jeg vært bedre i matte hadde jeg gjerne valgt den veien, da det er noe jeg virkelig interesserer meg for. Jeg kan derfor heller ikke alt om hvilke teorier som ligger bak om universet oppsto på noe punkt, eventuelt hvordan. Men det finnes mange, og de er svært interessante. Å redusere det til "alt oppsto ut fra ingenting" gir ingen mening.

Når det gjelder hvordan livet oppsto mener jeg evolusjonen gir en helt logisk forklaring på det. Kjemiske prosesser her på jorda gjorde at organismer utviklet seg, som igjen gjennom kjemiske prosesser (alt fra: to organismer som smelter sammen, endring i surhetsnivå i havet, osv. osv.) utviklet seg til noe annet, osv. Sannsynligvis vil liv utvikle seg på alle planeter der forholdene ligger til det rette for det. Vi vet ikke om det er mange av dem - om det er noen i det hele tatt. Og hvis de finnes, om vi noensinne vil oppdage dem (mtp hvor langt unna de er, osv., og hvordan lys beveger seg gjennom tid og rom.)

Jeg syns det blir litt for enkelt å gi religionen æren for de fine tingene, men ikke de stygge tingene. I stedet for å erkjenne at religonen også har blitt brukt til å undertrykke og gjøre uetiske ting, av dypt troende mennesker som har trodd de gjorde det rette.

Jo hva da?