Bokelskere.no

Samlingen er en fascinerende mix av tenåringstanker og moden innsikt. Diktenes renhet, en uskyld som er besnærende. Diktene er emosjonelle, men ikke sentimentale. De har ofte en vri og er nesten alltid underholdende. Oppfinnsomme metaforer. Mange av diktene omhandler døden, angst og håpløshet. Men med en underliggende glede i de små tingene. Diktene er sanselige og sprelske. Abstrakte og sære.

For meg sprenger diktene inntrykket av Emily Dickinson som en eksentrisk eremitt, som hjelpeløs og ulykkelig i kjærlighet. For meg var hun smart, tøff og morsom.

Jeg har kommet eksakt halvveis. Slått av hvor fremsynt boka er. TVen var nylig kommet i folks hus, og Bradbury forutså avhengigheten den kunne skape. Underholdningens makt. Kunnskap er også makt, og i boka bestemmer myndighetene hva slags kunnskap som skal tilflytes folket. I samtalene var 'God' brukt som utropsord, som fikk meg til å lure på hva som egentlig hadde skjedd med Bibelen i dette samfunnet. Allerede på neste side fikk jeg svaret på det. Jeg er ikke så sikker på at en styresmakt først og fremst ville fjernet religionen hvis de ønsket en lydig/likegyldig befolkning. Religion gjør jo folk ganske forutsigbare og ensartede, vil jeg si, og dermed lettere å kontrollere. Vi får se om vi får noen forklaring på akkurat det. Liker forøvrig at vi bare gradvis får vite hvordan samfunnet fungerer i dette regimet, og at vi vet lite om verden utenfor.

Da er vi jo enige. Jeg må si jeg lurte lenge på underveis i lesinga hva Nedreaas egentlig ville fortelle med boka. Det ble klarere etterhvert, bl.a. med tema som en trøblete barndom og et syn på barn/barneoppdragelse som antagelig kaster lange skygger over Herdis' videre liv. Det aner meg det blir enda mer trøblete i oppfølgeren. Jeg tror imidlertid Nedreaas med vilje unngår å male med for bred pensel. Hun kan skrive veldig hudløst og sårt hvis hun vil, slik hun gjorde i den første novellen i Trylleglasset (jeg har bare lest de første to novellene). Men hun skriver ikke like hudløst i boka om Herdis; mer distansert her. Mer fokusert på de ytre rammene, tror jeg.

Åja, jeg er ganske enig med deg i at det ikke er presis et barns synsvinkel som kommer frem i romanen. Nesten fra første stund stusset jeg over at det var utrolig hvor detaljert Herdis fikk med seg de voksnes samtale, samtidig som hun sitter der i vindusposten og strever med å skrive dikt.. Men jeg lurer på; ble man på 60-tallet plutselig opptatt av barns synsvinkel og dessuten brukte barn i hovedrollene som et fortellerteknisk grep? Og også som et ledd i en økt opptatthet av barns psykologi enn tidligere, og hvordan barndommen former mennesket?

Jeg er egentlig ikke så opptatt av å føle smerten - jeg er mer opptatt av å forstå konteksten romanen er skrevet i og det Nedraas ønsker å formidle om mellommenneskelige og samfunnsmessige forhold. Hvem som helst kan skrive en "rørende" fortelling, men hva skal vi bruke det til? Jeg mener ikke å angripe deg her (jeg er i grunnen enig i alt du skriver); dette er snarere tanker jeg har hatt en stund; mott dette "rørende-tyranniet" i bokverdenen.
Å, jeg kan godt like å bli rørt, naturligvis, men da oppsøker jeg andre typer bøker. Eller en film..

Denne romanen handler også for meg om to ting: 1) oppvekst og brytning fra barn til tenåring og 2) Samfunnet under 1. verdenskrig.

Romanen er utgitt i 1960, og i likhet med "To kill a mockingbird", som også ble utgitt på 60-tallet, er hovedpersonen et barn. Ble man på 60-tallet plutselig opptatt av barns opplevelser? Det handler om å finne sin plass, tilhørighet, men også barns hjelpeløshet overfor de voksnes avgjørelser og makt(misbruk), og dessuten splittelsen i tilhørighet til mor og far etter skilsmissen. Og så handler det en del om rammene som barn oppdras inn i. Barn oppdras til å passe inn i rammene de voksne har satt; hvis man ikke passer inn så er det din egen feil, og slett ikke rammene som er for smale. Dessuten får man grei beskjed: "Du skal vel ikke bli en sånn Alene-Malene". Det handler også om å miste den barnlige naiviteten og oppdage skygge-sidene hos de voksne med erkjennelsen av at "hun kjente ikke disse menneskene. Hun hvisket halvhøyt: Jeg kjenner dem jo slett ikke" (s. 468). Og så handler det om vann. Vann, brønn, båt, sterke følelser og oppdagelsen av egen - og andres - seksualitet. Herdis som nesten drukner etter første møte med Benjamin.

Tidskoloritten rundt 1. verdenskrig synes jeg er interessante å lese om i romanen, med klesdraktene, hattene, pipene, monoklene og så videre. Denne "Verden av i går" og på tampen av "Hestealderen", som Astrid Lindgren (født 1907) kalte det, "da det var hester og ikke biler på veiene".

Og så er det menneskene da; jobbetiden og aksjespekulasjon - enda mer manisk beskrevet av Johan Bojer i "Huset og havet" (1933) - borgerskapet og holdningen til arbeiderklassen ("Banksjefen lente seg bakover og kvalte en gjesp. -Leveomkostningene har steget med syvogsytti prosent siden før krigen, sa han. Så reiset han seg og gikk ut på balkongen.[...] En stuepike kom inn med et rullebord fullt av sjampanjeglass." (Nedreaas, s. 461)). Wiki beskriver dessuten splittelsen i befolkningen slik: "Selv om Norge offisielt var nøytralt, holdt mange nordmenn med den ene eller den andre av de krigførende maktene. I handels- og skipsfartsmiljøene langs kysten, blant yngre akademikere hadde man ofte i utgangspunktet sympati for Storbritannia, mens eldre akademikere, embetsmenn og offiserer gjerne var knyttet til Tyskland." Jeg kan tenke meg Bergens innbyggere måtte ha et splittet syn på maktene. Dette kommer ikke like godt frem i romanen annet enn i rykteflommen og behandlingen av tyskvennlige bestefar Simon. Derimot lar Nedreaas sine voksne hovedpersoner gjerne diskutere kommunismen og Russland, med snert mot kapitalismen representert ved det gode borgerskap hos Elias Rachlev. Jeg forstår Nedreaas var uttalt kommunist?

Men historien stopper ikke her, og hvordan går det så med Herdis? Heldigvis finnes det en oppfølger: Ved neste nymåne (1971)!

Da har jeg kommet meg opp av den blå brønnen, mens Herdis har sunket ned i sin; i en båt på den mørke fjorden. Hun ser ikke lyset lenger, "alt var kullsort".
Slik som flere har nevnt i tråden her så handler denne romanen også for meg om to ting: 1) oppvekst og brytning fra barn til tenåring og 2) Samfunnet under 1. verdenskrig.

Romanen er utgitt i 1960, og i likhet med "To kill a mockingbird", som også ble utgitt på 60-tallet, er hovedpersonen et barn. Det handler om å finne sin plass, tilhørighet, men også barns hjelpeløshet overfor de voksnes avgjørelser og makt(misbruk), og dessuten splittelsen i tilhørighet til mor og far etter skilsmissen. Og så handler det en del om rammene som barn oppdras inn i. Barn oppdras til å passe inn i rammene de voksne har satt; hvis man ikke passer inn så er det din egen feil, og slett ikke rammene som er for smale. Dessuten får man grei beskjed: "Du skal vel ikke bli en sånn Alene-Malene". Det handler også om å miste den barnlige naiviteten og oppdage skygge-sidene hos de voksne med erkjennelsen av at "hun kjente ikke disse menneskene. Hun hvisket halvhøyt: Jeg kjenner dem jo slett ikke" (s. 468). Og så handler det om vann. Vann, brønn, båt, sterke følelser og oppdagelsen av egen - og andres - seksualitet. Herdis som nesten drukner etter første møte med Benjamin.

Tidskoloritten rundt 1. verdenskrig synes jeg er interessante å lese om i romanen, med klesdraktene, hattene, pipene, monoklene og så videre. Denne "Verden av i går" og på tampen av "Hestealderen", som Astrid Lindgren (født 1907) kalte det, "da det var hester og ikke biler på veiene".

Og så er det menneskene da; jobbetiden og aksjespekulasjon - enda mer manisk beskrevet av Johan Bojer i "Huset og havet" (1933) - borgerskapet og holdningen til arbeiderklassen ("Banksjefen lente seg bakover og kvalte en gjesp. -Leveomkostningene har steget med syvogsytti prosent siden før krigen, sa han. Så reiset han seg og gikk ut på balkongen.[...] En stuepike kom inn med et rullebord fullt av sjampanjeglass." (s. 461)). Wiki beskriver dessuten splittelsen i befolkningen slik: "Selv om Norge offisielt var nøytralt, holdt mange nordmenn med den ene eller den andre av de krigførende maktene. I handels- og skipsfartsmiljøene langs kysten, blant yngre akademikere hadde man ofte i utgangspunktet sympati for Storbritannia, mens eldre akademikere, embetsmenn og offiserer gjerne var knyttet til Tyskland." Kan tenke meg at Bergens innbyggere måtte ha et splittet syn på maktene. Dette kommer ikke like godt frem i romanen annet enn i rykteflommen og behandlingen av tyskvennlige bestefar Simon. Derimot lar Nedraas sine voksne hovedpersoner gjerne diskutere kommunismen og Russland, med snert mot kapitalismen representert ved det gode borgerskap hos Elias Rachlev. Jeg forstår Nedraas var uttalt kommunist?

Romanen var slett ikke så dyster som jeg fryktet. Jeg kommer til å fortsette med Trylleglasset, og Ved neste nymåne! I hvert fall hvis jeg husker passordet mitt for å få forlenget lånet av boken hos biblioteket mitt.

Har som vanlig flere bøker på gang. Hører på Solsøsteren av Riley på dagtid da jeg holder på med husarbeid/matlaging. Ellers leser jeg Emma av Jane Austen. Vet ikke helt om jeg syns det er så spennende med denne, det er jo mest samtaler mellom folk om vær og vind og hvem som liker hvem. Får se hva jeg syns til slutt. Jeg har også begynt på Sommerboken av Tove Jansson. En nydelig bok som jeg anbefaler! Har lest den en gang tidligere. Har plukket den frem igjen nå fordi en av rutene i påskebingoen til @snaplioteket er å lese en bok hvor handlingen skjer på sommeren.

Jeg er med glede fortsatt med. Leser mye, og ikke bare vinnerboka, men også flere som står på valg, og setter pris på inspirasjonen og tipsene lesesirkelen gir.

Hvorfor er Gud fullkommen? Hva betyr det? Det du skriver her gir kun mening hvis en alt er religiøs, tror jeg...

Har blitt fortalt at det var helt vanlig medisin. Det var vel også brennevinsforbud og resept på alkohol var gull verdt for tørste herrer.

Det var også en tid da barn skulle være usynlige. Jeg hadde også en barndom hvor man fikk være med hvis man ikke gjorde noe av seg. Men jeg hadde i hvert fall en bror, så vi kunne være ensomme sammen.

Jeg har kommet i gang, og synes det er godt. Hvert kapittel er som en novelle i seg selv. Jeg vil gjerne lese boka ferdig før jeg diskuterer, slik at jeg får dannet meg et eget inntrykk først. Så det er mulig diskusjonen her er ferdig før jeg er igang.. ;)

Yay! :D Da er påskelektyren klar!!

Jeg leser så og si aldri krim. Ble lei etter å ha lest bare krim i flere år. MEN i påska må jeg lese krim og det må helst være Agatha Christie! Jeg foretrekker krim hvor man bruker hodet og ikke de med laboratorier og mye action.Har sju bøker av henne stående i hylla og plukker en av de for hvert år. Det går altså mange år mellom hver gang jeg leser boka og dermed husker jeg ikke alt som er skjedd! I år tenker jeg det må bli «Hvorfor spurte de ikke Evans». Den fikk jeg i ungdomsbokklubben i 1990, da jeg var 14 år. Tror kanskje ikke jeg har lest den etter den ene gangen, og det er 31 år siden.
Ellers skal jeg også lese diverse annet i påska. Jeg er blitt med på en «bokbingo»/påskebingo i regi av @snaplioteket (snap/instagram). Har ikke sett meg ut alt jeg skal lese der enda. Morsomt hvis fler blir med? Sjekk #snaplioteketspåskebingo på instagram. (Jeg står ikke bak kontoen, så dette er ikke reklame for meg selv).

Tenkte tanken sjøl. Siden hun planla å reise tilbake i et så kort tidspunkt for å utføre handlingen, så tenker jeg at hun har måttet gjort en avtale med han om å møtes. Virker som han gjorde hva som helst for «å få» henne. Det er i alle fall hva jeg tror!

Kjøpte bøker på salg hos Ark i går. Av disse leste jeg i går kveld «Jenta som ville redde bøkene» av Hagerup/Aisato. Nydelig bok som passer fint for voksne også, etter min mening. Leste også noen dikt på sengekanten, fra Inger Hagerup «Samlede dikt». Den kjøpte jeg også på salg. Ellers hører jeg pr nå på lydbok mens jeg rydder og vasker. Hører «Den avstengte øya» av Björnsdottir, en dystopisk bok fra Island. Da jeg har mulighet til å sette meg ned, skal jeg fortsette på «Jomsviking Danehæren» av Bull-Hansen. Dette er tredje bok i serien, og jeg gleder meg til bok fire kommer i salg den 18/3!

I siste novelle i Trylleglasset får Herdis beskjed om at foreldrene skal skilles, og like etter bryter bybrannen ut. Bybrannen var visstnok i januar 1916.

Men Musikk fra en blå brønn begynner før foreldrene skilles. Familien snakker om den nye krigen, så det er antagelig sensommer 1914.

Etterhvert blir det dyrtid og varemangel. Omtrent halvveis i boken nevnes en generalstreik. Dette var visstnok en landsomfattende aksjon (Store norske leksikon skriver at 300.000 nordmenn over hele landet deltok i dyrtidsaksjonen), og skal ha skjedd den 6. juni 1917.

Så vidt jeg forstår slutter boken mens verdenskrigen fremdeles pågår, og siste kapittel skjer sensommeren 1917.

I begynnelsen av Ved neste nymåne nevnes det at det pågår fredsforhandlinger i Brest-Litovsk, så da er vi kommet til månedsskiftet februar/mars 1918.
Omtrent samtidig fortelles det at spanskesyken så vidt er begynt å bre om seg i Bergen (juli 1918), og legen skriver ut resepter på Whiskey og Cognac til huset.
(Visste dere forresten at ikke bare leger og tannleger kunne skrive ut slike resepter, men også veterinærer?!)

Brennevinsforbudet gjaldt fra julen 1916, men det virker ikke som om herrene i Herdis’ miljø har vanskeligheter med å få tak i slike varer. På sommerfesten gjør de til og med narr av arbeidsfolk som ikke har råd til å skaffe seg skikkelige varer, og tøyser med at de må nøye seg med å drikke hårvann og terpentin. Men hvem er det som risikerer livet for å frakte Cognac og Whiskey til Norge, slik at de høye herrer kan pimpe seg gjennom krigen?

Men er det noveller? Bildene henger sammen som perler på en snor, som en roman.

Ja, veldig enig i at Trylleglasset er fin. Men jeg synes ikke den henger sammen med Musikk fra en blå brønn slik som Ved neste nymåne gjør. Jeg opplever disse to som en del av en serie, mens jeg synes Trylleglasset fint kan stå alene.

Og så synes jeg det er interessant å tenke på at det gikk elleve år mellom de to første bøkene, og så enda ti år før Ved neste nymåne kom ut. Lurer på hvordan det påvirker skrivestilen når det går såpass lang tid mellom hver bok. Skal bli spennende å følge Herdis og Nedreaas.