Bokelskere.no

Og Slumdog Millionaire ble "Gutten som hadde svar på alt"... Kjempelogisk.

:) takk for tipset, det skal jeg.

Elsket boka. Ja, jeg tror også det var den beste leseropplevelsen jeg har hatt i mitt liv. Følte meg ufattelig tom da jeg hadde lest den ferdig. Det er over et år siden siden jeg leste den, men følelsen etter å ha lest den sitter i meg enda. Et fantastisk verk!! Husker jeg gråt når jeg var ferdig med den, ville ikke at det skulle være over... Men så er det heldigvis flere bøker om herlige Jarle :-)

Det som slo meg var at det kunne vore nyttig, i første omgang, å lage grupper som rettar seg mot ulike bokgenrer. Då kan ein knytte bøker som høyrer til same genrer (eller som har same emneord) opp til gruppa slik at innlegg som blir posta av bøker i desse genrene vert tilgjengleg for alle som er med i den bestemte gruppa.

Sjølv likar eg til dømes å diskure fantastisk litteratur. Å lage ei hovedgruppe som rettar seg mot denne genren kan då vere det første steget. Vidare kan ein dele hovedgruppa inn i ulike undergrupper, som f.eks: anbefalingar, diskusjonar om karakterar i bøkene, ulike forskyggingar og observasjonar ein har oppdaga, som kan vise til hendingar i seinare bøker, osv...

Nokre forslag:

Kva skjer når ein opprettar gruppa?: Ein skriver ei skildring av kva ein ønsker å oppnå med denne gruppa. T.d. Lese klassikere ilag, som ei lesegruppe, diskutere etterkvart som ein les. Eg synes ikkje at grupper skal ha "leiarar", men at dei skal vere opne for alle. Det kan vel heller vere ein utkastings mulighet på linje med varslinga av upassande innlegg, som vernar mot usaklege innlegg, og spam av eigne dikt.

Kva skal skje når ein klikker seg inn på ei gruppe?: Same som "startsida til bokselskere", ein får sjå dei siste diskusjonane/kommentarane. Kanskje ei medlemsliste.

Kva kan ein sjå/gjere inne på gruppa si side? Kanskje muligheten til å ha litt meir intime diskusjonar som berre medlem av gruppa kan lese og kommentere. Elles vert det vel som nemnt tidligare å diskutere meir målretta om emner, bøker, genrer som ein er opptatt av.

Kva skal ein ikkje kunne gjere på gruppa si side: Einaste som slår meg er at det bør vere forbud mot å poste eigenproduserte, flåsete dikt, med dårlig rim og innhald.

Kva skal det innebære å opprette ei gruppe? ...

Kva skal det innebære å melde seg inn i gruppa. Innsyn i dei siste diskusjonane/kommentarane. Mulighet til å kommentere sjølv (kanskje).

I bunn og grunn synes eg ideen med grupper, er god, men ikkje noko eg eigentleg saknar, eg synes bokelskere er eit fantastisk tiltak slik som det er. Eg veit ikkje om forslaga mine bugner ut i noko som kan gjennomførast, men eg ser for meg at gruppene kanskje kan lage litt betre oversikt, og gjere at folk lettare kan finne diskusjonar og bokelskere med same sinn.

Da var jeg kommet halvveis i serien om sørstats-jenta Sookie Stackhouse. Perfekt underholdning, men langt fra den beste serien jeg har lest. Føler meg av og til litt "mettet" av alle karakterene i bøkene, men Sookies nye (ufrivillige?)påfunn får meg alltid til å smile for meg selv. Sookie får alt til å bli realistisk i en slik urealistisk verden, hvis dere skjønner hva jeg mener. Men jeg lengter fortsatt etter mer Eric... Får lese videre og se hva som skjer blant Sookie and the Supes!

Ja då var du heldig så slapp å vente. Sjølv snubla eg over den første boka då den kom ut, og utgjevinga av "Fortsettelsen" var eit høgdepunkt på linje med Harry Potter utgjevingane. Men "Slutten" gjekk det fleire år før eg tilfeldigvis kom over i ein butikk, og sjølv om eg slukte den ganske raskt var den ein skuffelse. Eg syens det heile vart for enkelt, at dei vonde utbalanserte dei gode i alt for stor grad, og måten dei gode til slutt vant på var litt lite oppfinnsom.

Det eg likte var korleis Hellheimer? (han tyske eventyraren) mysteriet vart knytt opp mot munkane i Ankh Mapur, det var ei fin vending. Men at "Han som gjør galt verre" skulle redde dagen, den tok eg ikkje. Sluttslaget burde også vere litt meir episk.

Men for all del, bøkene er svært vittige. =)

Flott du er enig. Har byrja så smått på "Breaking Dawn" og synes den er treig, men eg har bestemt meg for å fulføre.

Lurer også på om grunnen til at eg likar Eclipse betre enn dei 2 første er fordi eg las den på engelsk. Eg har ein misstanke om at oversettinga var litt tynn, men slik er det vel med ganske mange bøker dessverre.

Må kverulere litt på den der sunt/usunt greia (sjølv om eg er enig, og sjølv om det er lite maskulint og lite modent å diskutere tenåringsromanser).

Eg synes karakteren Edward er heilt grusom, muligens fordi eg ikkje tåler trynet på han skuespilleren som har rolla som han i filmene, men mest fordi han er irriterende. I grunnen når eg tenker over det så er det ingen av karakterene i bøkene eg liker spessielt godt, men eg står på mitt når det gjelder valget varulv foran vampyr ;) iallfall i denne bokserien.

Dickson Carr har eg berre lese ei bok av og det er "Sort Messe" ("the Burning Court"). Eg høyrte den faktisk først som høyrespel av radioteateret, og det var ei dramatisering som verkeleg fekk det til å gå kalt ned over skuldrene. Etter dette måtte eg naturligvis prøve meg på boka også, men eg trur eg må ha lese den første norske oversettinga for språket var svært tungt, så eg har ikkje lese noko meir av han, men du kan anbefale Dickson Carr, ja?

Dette var ein artig tråd, må legge til eit bidrag sjølv. Min topp 5 krim er:

1. "De dødes tjern" av Bernard Borge (Andre Bjerke).

2. "Døden i ishuset" av Minette Walters.

3. "Døde menn går på ski" av Knut Nærum.

4. "God aften mitt navn er Cox" av Rolf og Alexandra Becker. Høyrespel dramatisert av radioteateret.

5. "Jernvognen" av Stein Riverton.

Denne måtte eg faktisk avbryte midtveis, vart retten og sletten for kjedlig. Har også sett filmen og det også var langtekkeleg liding. Er ikkje nokon stor fan av Anne Rice, men no har eg byrja på Charlaine Harris sin serie og det er andre boller ;)

Tusen takk for tipset, du har ikke noen linker eller nettadresser til informasjonsidene om disse gåturene?

I sommer skal jeg på en ukes ferie til London, og jeg gleder meg stort. Leter etter spennende severdighet, og da gjerne også noe som omhandler bøker. Så er det noen som har noen forslag til hva som er vært å oppleve og ikke i London, så bare kom med det :)

1. Onskapens hjerte av Chelsea Cain
2. Hjerterdame av Chelsea Cain
3. Hjerterått av Chelsea Cain
4. Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen
5. Svik av Karin Alvtegen

Bruker opp 3 plasser på bok 1-2-3 av Chelsea Cain sin serie, men det er så absolutt verdt det.

Skulle gjerne lest videre i denne boka, men ettersom jeg lånte den fra skolen og de kvittet seg med den, kom jeg bare halvveis. Har liksom ikke helt klart å prioritert å besøke biblioteket for å låne den og lese ferdig... Kanskje en gang i løpet av sommeren. Likte at den var skrevet på nynorsk.

Denne er kjempefestlig. Vi fikk den opplest av den bergensiske læreren vår på Vg1, og det ble mye fliring. Jeg har lest den to ganger etter det, og likte den like godt da selv om jeg er litt for gammel nå.

Eg er heilt enig i at dette er ei svært skuffande bok. Plottet var gjennomskuelig og faktadelen var ikkje fengjande, men det absolutt aller verste er kor stupide Brown har gjort karakterane sine. Dei skal visstnok vere blant USA sine skarpaste hjerner, men opptrer gjennom heile boka som lettare forvirra.

Eg synes faktisk at "the lost symbol", minner ein god del om Nærum sin Brown-parodi, "Madonna gåten". Einaste forskjellen er at karakterane i den boka bevisst er gjort dumme.

Eg høyrte den på lydbok då eg var 6, og las den sjølv når eg var 7, trur dette var den første boka (på meir enn 100 sider), eg las sjølv. Eg las den også høgt til søstra mi då ho var 8 år, men ho synes den var skummel. Så det varierer litt frå unge til unge.

The Hobbit er uansett ei fantastisk forteljing som ein stadig kan vende tilbake til gjennom heile livet.

Hmm...krimsjangeren er ikke den jeg leser mest, men har da lest en håndfullbøker av de også. Men ingen av detektivene har stått frem for meg som noen spesielle figurer. Ingen har appilert til meg på noen måte. I noen bøker blir detektiven så flat, og i andre nesten litt overanalysert. Er ikke lenge siden jeg leste "La de små barn komme til meg" av Kjetil Try, og detektiven der, Rolf Gordon Lykke, er liksom så sutrete og litt overanalysert. Så derfor, holder jeg meg til de gamle kjenningene fra min ungdom, nemlig Detektiv Nancy Drew og Sherlock Holms.