Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 130)
22:51, 28. desember 2010 1 har det som favoritt.
Tror De virkelig De kan hjelpe et menneske uten å ta konsekvensene? Hjelpsomhet forplikter, styrmann. Filantropi er en kostbar fornøyelse.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 101)
22:04, 28. desember 2010 1 har det som favoritt.
I alle fall var det en overlegen ro og stoisisme over ham, og belgierens truende ballett med haikniven lot han til å ha glemt fullstendig eller muligens å ha akseptert som et igrunnen fredelig utslag av europeiske omgangsformer. Og for enhver som kjenner litt til britisk fremferd i Kina, er dette egentlig ikke til å undres over.
Stig Ove Voll som svar til SiljeMB :
06:14, 28. desember 2010 Diskusjon: Hvilke mål har dere for 2011?
Mitt mål er å bli kjent med de norske klassikerne og samtidig holde meg oppdatert på de norske og engelskspråklige nyhetene.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 97)
05:47, 28. desember 2010 1 har det som favoritt.
Men også veien dit er en vei i frihet, i valg, å velge noe, betyr å gi avkall på noe annet, valg betyr ensomhet, - og frihet betyr også frihet til det onde. Menneskehetens befrielse må være menneskehetens eget verk. Veien til målet - til å bebo jorden i broderlighet og rettferdighet - må vi selv gå; gudene kan ikke gå den for oss, da var det ikke en vei i frihet. Og veien vil gå langs avgrunner og i dypene, gjennom ørkener og over slagmarker, gjennom ruiner og fangeleire, med millioner på flukt og i hunger og i hjemløshet, veien vil føre til det Ondes villfarelser, og villfarelsens ondskap, - og denne vei fører oss til møtet med oss selv.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 96)
05:40, 28. desember 2010 2 har det som favoritt.
Men jeg er ikke alltid i denne tilstanden av unormal våkenhet og ro og tankeklarhet. Det finnes tider da hjernen lukker seg, da hjerneskallen danner et solid, totalt stengsel, så vanntett at ikke engang ånder eller tanker slipper igjennom panseret. Det er tider av fortapthet, meningsløshet, forvirring, mørke. For meg, som er vant til sammenheng mellom alle ting, til at alt, alt har en klar og gyllen mening, er disse tidene av fortapelse og meningsløshet meget tunge å bære; - de fyller meg med hele fortvilelsens håpløshet og håpløshetens fortvilelse.
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe (side 52)
04:41, 27. desember 2010 1 har det som favoritt.
Hvem mønstret oss på henne? Hva er hennes destinasjon? Hvem leser kompass og logg, hvem leser solhøyden og med hvilken sekstant? Hvem har stukket ut kursen? Hvem har bestemt posisjonene? Hvem bruker passeren og linealen? Og til slutt, hovedsaken: Hvem fører journal for den store reisen? Hvor mønstret vi på? Hvor seiler vi hen?
Stig Ove Voll siterer Haiene av Jens Bjørneboe
03:52, 27. desember 2010 1 har det som favoritt. Kommentarer: 2
Jeg vil bare tilføye at ingen når bunnen av menneskehjertets dyp ved hjelp av søkke og loddeline.
Ingrid Hilmer som svar til Aaron Kosminski :
14:07, 29. oktober 2010 Diskusjon: Aaron Kosminski om Bokbindersken dagboken til Dora Damage av Belinda Starling av Belinda Starling
Men så er du ikke så veldig kvinnelig heller =) Jeg likte boka veldig godt, feminin som jeg er.
Ingrid Hilmer som svar til Ann Christin :
12:34, 23. oktober 2010 Diskusjon: Hvorfor er det som anses som seriøs litteratur ofte tung, trist eller alvorlig?
Det er noe i det du sier. Jeg har aldri tenkt over det før, men det er helt sant at hyggelige bøker ofte blir oppfattet mindre seriøse/viktige. Lurer på hvorfor det er sånn. Mulig det er lettere å skrive om vonde følelser og få det til å bli viktig, fordi en ofte ikke tar det opp ellers i livet.
Ingrid Hilmer som svar til Rune :
16:59, 10. oktober 2010 Diskusjon: Seksordsnovellen- tar du utfordringen?
Hun skriver det hun ikke lever.
Ingrid Hilmer som svar til Mari Nordø Lommelun :
14:19, 10. oktober 2010 Diskusjon: Mari Nordø Lommelun om 17 bud for et grenseløst lykkelig liv selvskreven roman av Jon Ewo av Jon Ewo
-Men også så mye mer! Som en slags respons til blogginlegget ditt må jeg si at jeg fant boka utrolig underholdende, fascinerende og dyp (om små ting). Og dette med friheten som gjennomsyrer hele greia.
Kanskje er boka mer beregnet på unge lesere. I alle fall er det stor forskjell på smak. Jeg ble så lykkelig over at noen kan skrive en bok som denne. At ikke alt behøver å være Berlonerpoplene og Bokhandleren i Kabul, men at noe kan være rent oppspinn, kaos og tøv. Ren underholdning. Og så lignet det så mye på hvordan jeg selv tenker og ser på verden.
Flott bok, men jeg leste den på norsk, og oversettelsen var elendig. Setningene var rare, det var masse gramatiske feil og en del ting hang bare ikke på greip. Innimellom måtte jeg ta veien innom det engelske språket for å forstå hvordan oversetteren hadde tenkt.
Jeg synes det er så trist med god litteratur som blir så dårlig oversatt. Det ødelegger så mye. For eksempel er "Candy" av Kevin Brooks og "Du kjenner meg ikke"/"You don't know me" av David Klass fantastisk litteratur som er elendig oversatt.
Flere der ute?
Noe av det største våset jeg noen sinne har lest, tror jeg. Med andre ord: Herlig! Noe helt utenom det vanlige.
Fredag ettermiddag åpnet jeg boken, lørdag morgen klokken tre klarte jeg å slukke lyset. Boka grep meg fra begynnelsen, og holdt godt fast. Jeg fikk boken av læreren min i gave, rett og slett fordi hun ville jeg skulle lese den. Historien var utrolig rørende, og trist. Mot slutten merket jeg at jeg nesten ble litt små irritert på forfatteren for at hun ikke avsluttet boken, jeg følte at de siste kapitlene for det meste ble "blablabla". Jeg kommer nok til å lese denne boken mer enn en gang, syns den har fortjent en fast plass i hylla.
Rett og slett nydelig. Det var nesten så jeg fikk tårer i øynene når jeg leste den. En søt og sjarmerende bok som glir rett inn i hjertet!
Sååå misunnelig! Jeg bor ved Arendal og pleier å være på Hovefestivalen hvert år uansett, men i år skal jeg på skrivecamp i Trondheim i festivaltida. Tore Renberg skriver helt fantastisk! Og han kan lese også. Skulle likt å høre det.
Ingrid Hilmer som svar til Billy_the_Bokhylle :
21:59, 24. juni 2010 Diskusjon: Hva er dine særeste lese-vaner?
Hah. Mange morsomme lesevaner her. Mange rare.
Jeg låner det meste på biblioteket, og eier ikke så mye selv. Noen biblioteksbøker - for eksempel godt brukte bøker og pocketutgaver - er blitt "plastifisert" med et gjennomsiktig bokbind. Det må plukkes på. Hjørner blir aldri de samme, og strimer med plast blir revet av. Jeg får litt dårlig samvittighet over det når jeg skal levere boka tilbake, men det går så automatisk når jeg holder på.
Likte best den første tittelen, det må jeg si.
Og så er lange titler mye morsommere enn korte. "Hva leser du?" "Gift. Av Kielland. Hva leser du?" "Den store frigjøringen eller hva som hendte meg på siste sommerseminarium en dag jeg forsøkte å krype ut av sangkassen min. Av Stein Mehren." "..."
Min hest er større enn din hest...
Ingrid Hilmer som svar til Elisabeth :
23:46, 23. juni 2010 Diskusjon: Bøker jeg SKAL lese før jeg dør
Se her: http://motlys.net/filmer.html Klikk på info om "Jeg reiser alene". Den er basert på Charlotte Isabell Hansen.
Norsk film pleier å være skikkelig dårlig. Men Mannen som elsket Yngve var den beste norske filmen jeg har sett. Den og Fjols til fjells. Jeg gleder meg skikkelig til nesten.
Ingrid Hilmer som svar til Elisabeth :
11:46, 23. juni 2010 Diskusjon: Bøker jeg SKAL lese før jeg dør
I rekkefølgen de kom ut. Mannen som elsket Yngve først, så Kompani Orheim - som tar for seg Jarles barndom - fulgt av Charlotte Isabell Hansen, og til sist Pixley Mopogo.
Gleder meg til å lese mer om Jarle. Til å se flere filmer. Han er så herlig irriterende og håpløs, og samtidig så flott.
PS: Tore Renberg finnes her på brukeren Hekkan.
Sist sett
