Bokelskere.no

Christiana Figueres: Vi må kunne være både sinte og handlingskraftige, både fortvilte og optimistiske. Vi må klare å ha disse følelsene i oss samtidig. Ellers får vi ikke gjort noe, og da har vi i hvert fall mislykkes.

Kelsey Juliana: Hvis en voksen forteller meg at ungdom vet for lite, er mitt svar: Hvordan kan du selv vite så mye og likevel velge å ikke handle? Hvordan kan du la være å gjøre noe når vi unge ber deg om å være med på å løse klimakrisen?

Å avskrive barn blir noen ganger gjort fordi det gjør det enklere for den som avskriver dem.

Klassa var sett saman av tjuefem ukarismatiske elevar som gjorde som dei fekk beskjed om og ikkje stort meir.

Cecilie snufset og dro en hånd under den våte nesen, og satte seg ved siden av broren.
"Du er blitt så tynn," sa hun.
"Det er jeg jo ikke," sa han, "men kanskje litt slankere."

Krigens råskap var uten grenser og krig avler krig. Også denne krigen hadde røtter i den forrige og Gud vet hvor lang tid det kom til å gå før denne krigens spor ble utslettet - hvis den da ble det noen gang. Det skulle ikke forundre ham om det ved denne krigens slutt ble lagt grunnlag for en tredje storkrig. Menneskene var slik og hadde alltid vært slik siden de begynte å vandre omkring på jorden, helt tilbake til Kain og Abels dager. Bror sto mot bror og far mot sønn. Ingen var bedre og ingen var heller verre.

Mange ganger hadde han sett døden i øynene. Ventet på det hinsidige - ikke som en uvelkommen gjest, men som en nødvendighet av sitt levnetsløp. Han hadde tidlig gjort opp sin mening. Det var ikke spørsmål om hvor lenge man lever, men hvordan man lever.

Kan du huske at barn aldri tror på døden? De legger en død spurvunge under ovnen og sitter på huk og venter på at den skal våkne, enda du sier til dem gang på gang at den er død og våkner ikke mer. Ingenting dør for dem, alt skal leve bestandig og bare sove litt iblant. Selv steinen får liv i hendene på et barn.

Og hvis de stimlede sammen mod ham og vilde stoppe ham i Farten, tog han sin tilflukt i Bibelen; der fandt han altid noget, han kunde kaste i Hovedet paa sine Fiender: Bibelen er en tyk Bog.

Det kan gjerne være slik at anvendelsen av semikolon øker med antall år ved en anstalt for høyere utdannelse, men dette argumentet vil de fleste med høyere utdannelse avvise som irrelevant.

Inget stort i livet kan göras utan en stor känsla.

Dette hadde tatt nokre år å forstå: at ersom ein brått kjende ein desperat trong til å kvitte seg med eigne kroppsdelar, berre sparke av seg kropp og sjel (mens ein gjerne brølte, eller freste), slik ein sparka av seg tunge, tronge støvlar, var det hormon som var på spel, og ikkje berre ei viss oppfatting av eksistensen, og ein sjølv i han. Om ein brått blei konfronterande sjølv om ein elles heldt seg unna konfrontasjonar, om ein til og med vart ufin, skarp, direkte, om ein helte øll i hovudet på nokon, om ein slengde si eiga veske i bakken midt på Torgalmenningen klokka halv tre om natta i fullt raseri så leppestift og bind og anna veskeinnhald rausa utover, om ein ville slå opp med alle ein kjede, om ein kjende at NO! var det berre NOK! med ALT!, om ein stod på kanten av Sverresborg festning og såg ned på trafikken på E 39 og kjede at ein burde hoppe, kan hende var ein då premenstruell. Somme ville nok påstå: Ein var eit menneske. Dette var allmennmenneskeleg. Men etter mange år som kvinne kunne ein no faktisk ha kviskra, skjult bak handflata: Men det kan også vere PMS. I'm sorry.