Bokelskere.no

Hybrid er en bok full med bilder av umulige dyr. De har tatt to dyr og laget et bilde av de to. Så du finner ape-nakenhund på forsiden. Der er også kanin-ekorn, ederkopp-ugle, kanin-hane osv. Innimellom står det noen små dikt om dyrene. Min favoritt er sjiraff-høne pga diktet som i grunnen er så ufattelig trist:

Alt hva hun lengter slik etter
hver dag på den hete savannen.
Det var å få stryke et ufødt,
men ønsket barn over pannen.

Hver morgen var håpet det samme,
hun ønsket at barnet fikk leve.
At ulykken unnlot å ramme,
det var visst for mye å kreve.

Hvert barnehåp knustes i fallet,
hun hadde for lange ben.
hør lyden av eggeskallet,
når drømmene falt mot sten.

How The Marquis got his Coat Back av Neil Gaiman er en novelle han har skrevet fra universet til boken Neverwhere. Siden Neverwhere er min absolutte Gaiman favoritt, måtte jeg bestille denne fra England da den kom ut. Handlingen er enkel; En ung gutt har en jakke. Den blir stjålet og han vil ha den tilbake. Men denne unge gutten er Marquis the Carabas (selvvalgt tittel) og det gjør ham istand til å løse de utroligste floker. En koselig liten novelle som passer best etter du har lest Neverwhere.

Boltons krimbøker er virkelig bra. De er utrolig spennende, har flere spenningstopper og får deg til å bla om fort for å finne ut hva som skjer nå, og hvordan det vil gå med Tora. Bolton har et lett og ledig språk. Det eneste som trekker ned var at det nesten var umulig å forstå statistikken over hvem som dør når. Men det er ikke så viktig, når du istedenfor kan følge Toras reaksjon på det hun leser.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg leste denne romanen så sakte. Jeg gjør normalt ikke det, jeg har et høyt lesetempo. Men denne romanen måtte jeg lese sakte og nyte. Noen ganger gikk jeg også tilbake noen setninger for å lese på nytt igjen. Bålet var rett og slett en glede å lese. Jeg synes at boken var svært godt skrevet, det var lett å følge de ulike tenåringene både bakover og fremover i tid. Det er bare 8 av dem totalt sett. Hver av dem hadde et så spesifikt liv at stemmen deres ble tydelig på bakgrunn av de andre, så jeg var ikke i tvil og hvem som var hvem og hvilken historie som hørte til hvem (kritikeren i Aftenposten sier hun var i tvil). Dette er en roman jeg virkelig anbefaler. Det er nesten som den skulle vært obligatorisk lesning før bokbloggerprisnominering. Men uansett håper jeg dere ser den og leser den!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er morsomme fantasybøker. Humoren ligger der hele tiden og dukker opp i situasjoner og replikker. Men først og fremst er dette fantasy, og krim, må man vel kunne si. De to hovedpersonene er tross alt politi og bøkene handler om noen som bryter loven. Siden disse noen havner i kategorien overnaturlige eller i alle fall delvis menneskelige, så er det «det magiske politiet» som tar seg av sakene. Bøkene er fantastisk fine, jeg nyter det jeg leser og gleder meg nå til å fortsette med neste bok.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er morsomme fantasybøker. Humoren ligger der hele tiden og dukker opp i situasjoner og replikker. Men først og fremst er dette fantasy, og krim, må man vel kunne si. De to hovedpersonene er tross alt politi og bøkene handler om noen som bryter loven. Siden disse noen havner i kategorien overnaturlige eller i alle fall delvis menneskelige, så er det «det magiske politiet» som tar seg av sakene. Bøkene er fantastisk fine, jeg nyter det jeg leser og gleder meg nå til å fortsette med neste bok. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Mehlum skriver solid krim. Det er spennende, underholdene, forutsigbart og trygt. Selv om han denne gangen la inn en vri som ser ut til å forandre alt. Men det kan jeg ikke si noe om for det ville ha vært en stor spoiler. Han skriver en type krim som det er mangelvare på i verden. Der mennesker bryr seg om hverandre og noen faktisk ikke vil gi opp før de har hjulpet den som er skadelidende. For det er alltid den svakeste som står på Foyns liste. Bøkene kan leses individuelt, men jeg anbefaler deg å begynne fra begynnelsen for å få med deg hele historien til Foyn. For det er mye av det som skjer rundt ham som gjør disse bøkene så veldig gode.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er morsomme fantasybøker. Humoren ligger der hele tiden og dukker opp i situasjoner og replikker. Men først og fremst er dette fantasy, og krim, må man vel kunne si. De to hovedpersonene er tross alt politi og bøkene handler om noen som bryter loven. Siden disse noen havner i kategorien overnaturlige eller i alle fall delvis menneskelige, så er det «det magiske politiet» som tar seg av sakene. Bøkene er fantastisk fine, jeg nyter det jeg leser og gleder meg nå til å fortsette med neste bok. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er virkelig en fortelling å bli oppslukt av. Tornes skriver fantasy med den norske overtroen som bakteppe. Her er huldra og nøkken og til og med maren. Jeg synes det er utrolig fint at norske forfattere bruker det tradisjonelle og gamle som utgangspunkt for sine moderne romaner. Og Tornes gjør dette både med glans og med godt språk. Jeg gleder meg til den siste boken i trilogien.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg synes Uglen er godt skrevet, den har et fint spenningsnivå som stiger mot slutten og den har en passe overraskende morder. Hvis du likte Det henger en engel alene i skogen og ikke bryr deg om at politiet går på fylla så vil du like denne.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er morsomme fantasybøker. Humoren ligger der hele tiden og dukker opp i situasjoner og replikker. Men først og fremst er dette fantasy, og krim, må man vel kunne si. De to hovedpersonene er tross alt politi og bøkene handler om noen som bryter loven. Siden disse noen havner i kategorien overnaturlige eller i alle fall delvis menneskelige, så er det «det magiske politiet» som tar seg av sakene. Bøkene er fantastisk fine, jeg nyter det jeg leser og gleder meg nå til å fortsette med neste bok.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er ikke den beste boken om Avdeling Q jeg har lest. Den er ganske tykk og drar ut historien som er ganske tynn. Det føltes en stund som at den handlet om at Assad og Mørck dro fra hus til hus og spurte om ting uten å få svar, men det er ikke fult så ille som det. Jeg tror at hvis du har elsket de andre bøkene, som meg, så leser du denne også. Og så håper du på at den neste er bedre.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er morsomme fantasybøker. Humoren ligger der hele tiden og dukker opp i situasjoner og replikker. Men først og fremst er dette fantasy, og krim, må man vel kunne si. De to hovedpersonene er tross alt politi og bøkene handler om noen som bryter loven. Siden disse noen havner i kategorien overnaturlige eller i alle fall delvis menneskelige, så er det «det magiske politiet» som tar seg av sakene. Bøkene er fantastisk fine, jeg nyter det jeg leser og gleder meg nå til å fortsette med neste bok.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg ble mye mer påvirket av boken enn jeg hadde trodd jeg ville bli. Det tror jeg kommer til å skje med deg og, for dette er en sterk bok om en sterk skjebne. Et sterkt vitnesbyrd om mannen bak den kjente kriminelle og en bok som også gir andre et ansikt. Anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg ga ikke denne boken noe høyt terningkast på Bokelskere, men det er fordi jeg, når jeg leser thrillere, gjerne vil at personlige problem skal tones ned. Det er slik jeg er og slik jeg føler for bøker. Det er helt klart at andre ville elske å få gå inn i ekteskapet, forholdet til sønnen og det forholdet som ligger bak boken. Da blir den straks en mye bedre bok, tror jeg. Jeg liker best når thrillere er skumle og nesten går over til grøss. Egentlig tror jeg at jeg hadde likt denne bedre hvis jeg hadde lest den som en roman og ikke visst det var en thriller.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Selvfølgelig er dette en god bok - det er Nesbø. En liten tynn lefse du leser på en blunk, koser deg med og glemmer. Men du har hatt en fin stund sammen med Ulf.

Alt kommer sammen til slutt og morderen blir funnet. H*n er selvfølgelig ikke den som boken har pekt på hele tiden. Men samtidig så er det ganske klart at det er den personen det må være. Tempoet i boken er hurtig og spenningsnivået ganske høyt en stund, så dette er en bok du må regne med å lese raskt, og ikke kunne legge i fra deg.

Drømmenes land, De døde og Ravnene er fantastisk flotte bøker. De er veldig stillestående. Tilsammen utgjør de en meget tykk bok, men det skjer ikke så veldig mye i dem. En leser mange naturbeskrivelser og karakterbeskrivelser, men først og fremst Lances tanker. Og han funderinger rundt både det gamle og det nye mordet. Til slutt må han handle. Men hva velger han å gjøre?
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Drømmenes land, De døde og Ravnene er fantastisk flotte bøker. De er veldig stillestående. Tilsammen utgjør de en meget tykk bok, men det skjer ikke så veldig mye i dem. En leser mange naturbeskrivelser og karakterbeskrivelser, men først og fremst Lances tanker. Og han funderinger rundt både det gamle og det nye mordet. Til slutt må han handle. Men hva velger han å gjøre?
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Drømmenes land, De døde og Ravnene er fantastisk flotte bøker. De er veldig stillestående. Tilsammen utgjør de en meget tykk bok, men det skjer ikke så veldig mye i dem. En leser mange naturbeskrivelser og karakterbeskrivelser, men først og fremst Lances tanker. Og han funderinger rundt både det gamle og det nye mordet. Til slutt må han handle. Men hva velger han å gjøre?
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger