Bokelskere.no

Du kan kanskje spør hvorfor jeg har lest alle fire bøkene hvis jeg er misfornøyd med at det er for mange navn i tre av dem. Men det er forrykende gode bøker. De er utrolig spennende og fartsfylte og en lurer hele tiden på hvordan ting henger sammen og hva som kommer til å skje. Så om du bare kan klare å glemme litt at du ikke husker hvem som var hvem i alle tilfellene, vil du bli meget underholdt!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette ble for meg en meget underholdende krimroman som jeg leste mens jeg var på reise. Og den gjorde at jeg glemte at vi måtte vente tre timer på et nytt fly etter at vårt ble kansellert. Hvor mye mer kan jeg ønske meg?
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg elsker disse bøkene og synes de er helt fantastiske, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearne, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne, greske, romerske og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Du kan kanskje spør hvorfor jeg har lest alle fire bøkene hvis jeg er misfornøyd med at det er for mange navn i tre av dem. Men det er forrykende gode bøker. De er utrolig spennende og fartsfylte og en lurer hele tiden på hvordan ting henger sammen og hva som kommer til å skje. Så om du bare kan klare å glemme litt at du ikke husker hvem som var hvem i alle tilfellene, vil du bli meget underholdt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne boken innfridde ikke alle forventningene jeg hadde til den. Den er ikke like skummel, grotesk og ekkel som Lobotomisten. Men så kan det også være greit at den nettopp ikke er det. Den hadde enkelte deler jeg syntes var ufysne og andre som kanskje var unødvendige. Men den skaper en skummel og endelig slutt på forholdet mellom Tom og Johannes.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Bøkene, de som er kommet på norsk før denne er; Det sorte hjertet og Mørkets arv, anbefales høyt og sterkt. De er riktignok ikke noe for sarte sjeler. Men hvis du liker krim med høyt driv, med store spenningskurver og med vakre karakterer må du få med deg John Connolly. Jeg kan ikke si hvilken jeg liker best for de er alle tre like gode. Men de anbefales å leses i rekkefølge.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Denne boken, eller skal jeg si disse bøkene, er utrolig morsomme. Jeg er veldig glad i humoristisk fantasy og synes denne gjør seg godt i det selskapet. Den er skrevet på et ganske lett engelsk, hvor jeg hopper litt over noen ord og uttrykk, men som var avslappende å lese. Den er spennende, med både mange uventede og mange fine øyeblikk innimellom. Wiz klarer seg, selvfølgelig. Men etterhvert må han forholde seg til andre trollmenn og deres politikk og det sliter han med. Også forholdet til heksen blir satt på alvorlig prøve. Bøkene anbefales både for fantasy fans og for fans av humoristiske bøker, og spesielt for dem som har en liten nerd gjemt unna!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dicte jobber som journalist i en avis og involverer seg direkte inn i etterforskningen. Hun får kontakt med en politimann, Wagner, som hun gir tips til og lærer av. Men hun klarerå finne ut ting som ikke politiet har klart. Noe på grunn av vitner som ikke har lyst til å snakke med politiet. Men mest av ren etterforskning. Dette synes jeg er den svake siden i de fleste journalist-krimbøker. Eller kanskje jeg bare har for stor tiltro til politiet? Uansett blir Dicte og Wagner “venner” underveis og jobber mye sammen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dicte jobber som journalist i en avis og involverer seg direkte inn i etterforskningen. Hun får kontakt med en politimann, Wagner, som hun gir tips til og lærer av. Men hun klarerå finne ut ting som ikke politiet har klart. Noe på grunn av vitner som ikke har lyst til å snakke med politiet. Men mest av ren etterforskning. Dette synes jeg er den svake siden i de fleste journalist-krimbøker. Eller kanskje jeg bare har for stor tiltro til politiet? Uansett blir Dicte og Wagner “venner” underveis og jobber mye sammen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en utmerket, godt skrevet og meget spennende kriminalroman og jeg anbefaler den sterkt. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Romanen handler om vanskelige og uhyggelige ting, men er en meget god roman. Den fanget meg så inn at jeg måtte ha en klem av mannen min for å få puste etter all kranglingen. Henningsen har klart å skape karakterer og en dialog som er svært troverdig og som kan minne deg om mange ganger en har vært uenig med den en bor sammen med.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg synes boken er svært godt skrevet. Den har et vakkert og melodisk språk med vakker bildebruk. Ikke minst er karakterbeskrivelsene slik at du ser for deg personen og det er heller ikke vanskelig å skille de ulike karakterenes stemmer.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har lest Englevaktene av Ohlsson, en bok som kommer litt lenger ut i rekken av bøker om Alex Recht og Fredrika Bergman. Det gjorde ting litt rart, så jeg anbefaler å begynne med denne, som er første bok i serien. Dette er også Ohlssons debutbok, og hun gjør en riktig så god debut. Forlaget forteller at Ohlsson arbeider som sikkerhetspolitisk analytiker ved Rikspolisstyrelsen og er utdannet statsviter. Da jeg fikk vite det tenker jeg at mye av Ohlssons arbeid viser igjen i karakteren Fredrika. Dette er en spennende krim uten en klar kidnapper og drapsmann. Den handler om at barn blir kidnappet og drept, noe som er grusomt å lese om, men det blir balansert gjennom at vi får innblikk i livene til etterforskerne og at vi involverer oss i det. Jeg likte denne, som jeg også likte Englevaktene så jeg har tenkt å lese mer av Ohlsson.

Louise Penny gjør det igjen, hun skriver en varm, koselig og nydelig krim. Det høres kanskje ut som rare betegnelser på en krim, men jeg synes at Pennys bøker handler mye mer om livet enn om døden. Menneskene i Three Pines er de samme som vi ble kjent med i Skjulte liv. De er gode mennesker, noen av dem er rare og noen riktig så kompliserte og andre slike du kunne tenke deg å ha som venner. De involverer seg i Gamaches etterforskning og han lar dem gladelig bli en del av arbeidet hans. Louise Penny er en forfatter jeg synes du skulle bli kjent med, og har du ikke lest Skjulte liv må du begynne med den.

Dette er lett lesning, men det var noe fascinerende med historien likevel. At Emily er forelsket i et spøkelse er selvfølgelig noe sprøtt, men det blir som en søt kjærlighetshistorie med forviklinger likevel. Jacob, som spøkelset heter, prøver å få henne til å gå ut med en levende mann, samtidig som han trenger hennes hjelp til å løse overnaturlige hendelser. Bøkene handler også om hvem som kan være Emilys far. Miljøet rundt spiritisme og medium i 1800-tallets London og ikke minst om hvordan det var å leve på den tiden.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er lett lesning, men det var noe fascinerende med historien likevel. At Emily er forelsket i et spøkelse er selvfølgelig noe sprøtt, men det blir som en søt kjærlighetshistorie med forviklinger likevel. Jacob, som spøkelset heter, prøver å få henne til å gå ut med en levende mann, samtidig som han trenger hennes hjelp til å løse overnaturlige hendelser. Bøkene handler også om hvem som kan være Emilys far. Miljøet rundt spiritisme og medium i 1800-tallets London og ikke minst om hvordan det var å leve på den tiden.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er lett lesning, men det var noe fascinerende med historien likevel. At Emily er forelsket i et spøkelse er selvfølgelig noe sprøtt, men det blir som en søt kjærlighetshistorie med forviklinger likevel. Jacob, som spøkelset heter, prøver å få henne til å gå ut med en levende mann, samtidig som han trenger hennes hjelp til å løse overnaturlige hendelser. Bøkene handler også om hvem som kan være Emilys far. Miljøet rundt spiritisme og medium i 1800-tallets London og ikke minst om hvordan det var å leve på den tiden.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er, uansett hvor en plasserer den, en meget spennende bok! Julie fremstår som en troverdig karakter som må gjennom en del ulike prøver. Hun oppdager noe som har vært skjult i familien hennes, hun leter etter sin far og hun prøver å overleve alene da bestefaren må på sykehus. Samtidig blir hun uglesett og mobbet på skolen og hun kan bare besøke moren sin i korte øyeblikk om gangen. Så man er ikke i tvil om at hun har det tøft.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en meget fornøyelig bok. Den har en fantastisk humor samtidig som den forteller en historie hvor de ulike karakterene virkelig får gjennomgå. De må sloss mot paven hvis ikke han skal overta hele samfunnet, og det vil forstyrre livet på puben for mye. Hovedpersonene i boken er akkurat passe hjelpeløse, men likevel, når det stormer som verst så sloss de for det de tror på. Motpaven anbefales sterkt alle fantasyfan og fan av humoristiske bøker med en fantasy vri!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Nattmannens datter er en meget spennende historie, men det jeg liker aller best er tross alt det historiske jeg lærer. Denne boken handler om Bergen, men livet var likt for de fattige og utstøtte i hele landet. Jeg har lest to bøker om henrettelser i Norge Uten nåde og Ondskap som forteller mye om hva Nattmannen, eller Rakkeren som han også blir kalt måtte gjøre. Og endel om hvor utstøtt han var. Denne perioden; 1700-tallet er også blant mine favorittperioder i historien, med all sin grusomhet.