I mål sto Helge Ottar ‘Bonden’ Sørlie, som kom til Vålerenggata 39 som åtteåring fra Grue i Solør. Han snakket hedmarksdialekt de første ukene, og med derfor hetende ‘Bonden’ resten av livet.
På vei til togstasjonen med sakene sine, for å reise til Oslo og kanskje debutere med flagget på brystet, møtte Egil faren sin. Faren spurte hva han skulle. Egil forklarte at han skulle til Oslo å spille landskamp: ‘Jaså, er du med der også’, spurte Morten Olsen likegyldig.
Denne boka er kommet til på initiativ fra Gyldendal forlag, ved daværende sjef for sakprosa Cathrine Sandnes. [...] Ingen av oss kom heller til orde så lenge Cathrine Sandnes var til stede
Har du refset dem, spurte Dagbladets Morten Pedersen. Ja, jeg har banket dem opp, begge to, svarte Egil.
Dette er en adventsbok med 24 kapitler, oppfølger til "Glasskongen" som kom ut i 2023. Vi følger også denne gangen Anton og Emilie, Anton har bodd i Paris en stund og gått på skole og deres veier møtes på Linds Hotell utenfor Voss julen 1883.
Alt ser flott ut og de venter selveste Prinsesse Theodora av Braunschweig-Lüneburg på julebesøk på hotellet! Men selvsagt blir det ikke som planlagt og mystiske ting skjer. Er det spøkelset som sies å gå igjen på rom 15? Eller er det noe annet? Og hvem er egentlig denne mystiske vintergjesten?
Boken er spennende og litt skummel og det er ikke uten grunn at den er satt på u på biblioteket, altså for mellomtrinnet og oppover. Man må ikke ha lest "Glasskongen" for å ha utbytte av denne, men begge bøkene er gode og det er ingen ting i veien for å lese begge.
Husker du hvordan det var å gå på ungdomsskolen? Det gjør fortelleren i denne romanen. Han har kort tid igjen å leve, og bruker den på å skrive en tekst til sin ufødte sønn.
Fortelleren er ikke blitt bløthjertet av tilstanden sin, snarere det motsatte. Han beskriver maktspillet høsten 1998 på Midtstuen skole (den ligger i Oslo) på sosialantropologisk vis. Selv var han på grensen til å få innpass hos eliten på skolen.
Panikken brer seg når han innser at han ikke er kul nok til å bli invitert på et varslet nachspiel etter skolens juleball. Hvordan skal han klare å jobbe seg inn i det gode selskap uten å framstå som en streber? Hvordan skal han bli kvitt sin nerdete venn Georg i samme manøver, og er Lisa egentlig noe å samle på når han kanskje kunne hatt sjanse hos Michaela?
Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998 handler om ungdomstid, men bør leses av alle. Boka er både kynisk, kald og nokså trist i all sin disseksjon av menneskelig oppførsel. Den får deg til å tenke: Er vi alle bare deltakere i den samme primale kampen for å nå den sosiale toppen?
Å studere grammatikk er å skrelle språket, å se hvordan det er laget, på en måte å se det splitter nakent.
Nissen på lasset
Han
ligg
som eit vasslik
og ulmar
under overflata
eksen min.
Når som helst kan han flyte opp.
Eg veit ikkje kva ein gjer med vasslik.
Hadde håpa at bitterheita
skulle løyse han heilt opp.
Kari Anne Bye
Eg bur her no
Da var siste bok lest i forbindelse med å fullføre denne lista. Jeg er kjempefornøyd! Da jeg begynte å følge disse utfordringene, tror det var i 2017, hadde jeg lest lite i mange år pga sykdom. Det betød at jeg måtte bruke flere bøker på flere punkter for å få det til. Det året leste jeg ca 28-30 bøker for å fylle de 50 punktene - og det ble lest totalt 42 bøker. I år er jeg oppe i 50 bøker på 52 punkt - og det har så langt blitt lest 79 bøker i 2024. Ikke det at det er noe mål i seg selv å lese flest mulig bøker, men det er en seier og en glede å igjen kunne nyte leselysten!
tirsdag 10. desember 2024
Boken «Dette var et menneske» av Jeffrey Archer.
Terningkast fire.
Jeg ga de andre fem bøkene i Clifton-krøniken en femmer, men den siste ble litt langdryg.
Jeg synes det var ganske tydelig at forfatteren ville gjøre meg klar til å lese flere av de andre bøkene hans. Spesielt «Kron og Mynt». Men denne har jeg allerede lest.
Nå går jeg over til andre forfattere, men takk for opplevelsen med Clifton/Barrington.
Hercule Poirot greide så vidt å la være å si: «De fleste har hørt om meg.» Dette var ikke fullt så riktig som det hadde vært en gang i tiden, for mange av dem som hadde hørt om Hercule Poirot og kjent ham, hvilte nå under vakre gravstener på forskjellige kirkegårder.
Avholdssaken var i sin tid sentral for arbeiderbevegelsen, fordi arbeiderklassen drakk bort både lønn og kampkraft. Alkohol ble brukt bevisst av fabrikkeiere for å holde arbeiderne sløve. Lønna ble betalt hver uke, gjerne på lørdag, og da hendte det rett som det var at arbeiderne drakk opp alt som var i lønningsposen på vei hjem til familiene sine. Mandag morgen stilte de føyelige opp hos sjefen på ny, med tomme lommer, skallebank og en voldsom hundeanger. I mange tiår var det ikke noe uvanlig syn å se kvinner vente på mennene sine utenfor fabrikkportene for å huke tak i dem før de kom seg til et skjenkested.
Til å begynne med vil ikke alkoholikere noe annet enn at andre skal drikke like mye som dem. Det er derfor de kjøper runder, så de kan få andre til å drikke fortere og slik minske avstanden mellom sin egen tørst og verden rundt seg.
‘It is like your articles, no? What are these people’s lives if they aren’t shared with somebody? I mean, the places you go to, the people you meet, the animal kingdoms you grow close to, no one would know so much about them if their stories weren’t shared.’ He looked at her. ‘And if their lives weren’t connecting with others, how would they be able to inspire or encourage or change the thinking of the world?’
Den tredje boken om Hilda Humlevik. Her er det mørkt og dystert, mamma har dyp kjærlighetssorg og Vendela vil sende alle barna til Kina på utveksling. Men så finner Hilda en bok, en bok som snur opp-ned på alt og det blir en forrykende, dramatisk slutt!
Jeg synes boka var litt treg i starten, men jeg skal love at den tok av så det gnistret!
We like to think that our lives are within our control, but they may not be completely so. We are necessarily influenced by those who have come before us.
Fru Michel har pinnsvinets eleganse: Utenpå er hun stappfull av pigger, en skikkelig festning, men jeg har en anelse om at hun på innsiden i all enkelhet er like raffinert som et pinnsvin - de er noen dyr som bare later som de er dorske , de hegner fanatisk om sin ensomhet, og de er fryktelig elegante.
Den (boken) er da et objekt, tilgjengelig for et hvilken som helst subjekt der ute. Da reverseres prosessen på en underlig måte, for når boken leses av leseren, oppheves på lignende vis skillet mellom objektet og subjektet, og det blir uklart hvor boken befinner seg: i leseren eller i objektet i hendene til leseren? Og hvem tilhører forestillingene som da tar plass i leserens hode? Boken eller leseren? Begge? I alle fall ikke forfatteren, som mens forestillingene utspiller seg i leserens hode, kanskje legger våte klær i en tørketrommel i et lite vaskerom et helt annet sted i verden og tenker på et stykke sjokolade som ligger i skapet på kjøkkenet.
Jaaaa du Biffden