Bokelskere.no

Pass deg for å drikke om kapp med en svenske, hvis du ikke selv er finne eller i alle fall russer.

Den konstant bannende, rødhårede kvinnen med den yppige barmen var som tatt ut av en Paasilinna-roman! Finnen hadde riktignok aldri skrevet om noen elefant, men det trodde Benny bare var et tidsspørsmål.

Allan Karlson hadde ingen spesielt store krav til tilværelsen. Han ville ha en seng, nok mat, noe å gjøre og med jevne mellomrom en skvett brennevin. Fikk han alt det, kunne han holde ut det meste. Leiren i Vladivostok tilbød alt Allan ønsket seg, bortsett fra brennevinet

Allan hadde alltid tenkt som så når det gjaldt troen, at når man tross alt ikke kunne vite sikkert, var det liten vits i å gå rundt å gjette

• Jeg var riktignok ikke edru, sa fylliken. - Men så full at jeg sier nei til fire flasker vin, blir jeg aldri.

Deretter forklarte søster Alice reglene for dusjing og tannpuss, for besøk av andre og besøk beboerne imellom, på hvilke tidspunkt diverse medisiner ble utdelt, og mellom hvilke klokkeslett man ikke hadde lov til å bry søster Alice eller noen av hennes kolleger med mindre det var helt akutt, noe det sjelden var, ifølge søster Alice, som tilføyde at det rent generelt ble klaget for mye blant beboerne.

• Kan man drite når man vil? ville Allan vite.

Slik gikk det til at Allan og søster Alice kom på kant med hverandre mindre enn et kvarter etter at de møttes.

-Jeg har tenkt på en ting, sa Allan. -Hva da? sa Stalin sint. -Burde du ikke ta og barbere av deg den barten? Dermed var middagen over, for tolken besvimte.

-Har vi kjøpt deg også, eller bare leid? sa han til slutt. -Bilen er kjøpt, sjåføren er leid, svarte Benny. -I ti dager til å begyne med, så skulle vi visst ta en ny forhandling. En pølse inngår forresten i prisen. Kan jeg friste med en wienerwurst? Nei, det kunne han ikke. Allan ville ha en vanlig kokt hvis det var mulig. I tillegg sa Allan at han synes hundre tusen kroner for en såpass gammel bil var i meste laget, selv om sjåføren fulgte med, så det ville ikke være mer enn rett og rimelig om han fikk en sjokoladedrikk også. Det gikk Benny uten videre med på.

I følge tjenestemannen hadde i alle fall Allans far spikret opp et plankegjerde rundt et jordstykke på ti-femten kvadratmeter og proklamert område som selvstendig republikk. Allans far hadde kalt den lille staten sin for Det Sanne Russland, og deretter dødd i de på følgende tumultene som oppstod da to regjeringssoldater kom for å rive ned plankegjerdet. ...Kunne du ikke dødd på en litt mindre enfoldig måte? Sa Allans mor til telegrammet fra legasjonen.

Herr Karlsson har visst sprengt huset sitt i luften?" sa sosialsekretær Söder. "Ja," sa Allan. "Det er en uvane jeg har"