Bokelskere.no

En gang ti år tidligere hadde Allan søkt jobb som skytebas på støperiet i Hälleforsnäs. Den gangen hadde han valgt å stryke ting som at han hadde sittet innesperret på galehus i fire år, og at han nettopp hadde sprengt sitt eget hus i luften, fra merittlisten. Det var kanskje nettopp derfor ansettelsesintervjuet hadde gått så bra.

• Hva er det du vil ha hjelp med, om man tør spørre? sa Allan. - Det er vel bare to ting jeg kan bedre enn de fleste. Den ene er å lage brennevin av geitemelk, og den andre er å sette sammen en atombombe.
• Det er nettopp det vi er interessert i, sa mannen.
• Geitemelken?
• Nei, sa mannen. - Ikke geitemelken.

«Han jobbet som gårdsgutt på familiegården og fikk daglig juling av faren, som var av den oppfatning at Julius ikke dugde til noen ting. Men det året Julius fylte femogtyve, døde først moren av kreft, noe Julius sørget over, og like etterpå gikk faren ned i myra mens han forsøkte å redde en kvige. Julius sørget over dette også, for han hadde vært glad i kvigen.»

Allan roste Herbert for vel utført arbeid og god skuespillerkunst. Rosen fikk Herbert til å rødme mens han viftet den unna med en kommentar om at det var jo ikke så vanskelig å spille dum når man var det.

I løpet av mine hundre år har jeg bare forsnakket meg to ganger, først da jeg fortalte Vesten hvordan man bygger en atombombe, og deretter da jeg gjorde det samme i øst.

Her ser man definitivt det nyttige i ikke å begynne dagen med å gjette hvordan den vil arte seg, sa Allan. -Jeg mener, hvor lenge måtte jeg ikke ha gjettet før jeg gjettet på dette?

"Det er som det er og det blir som det blir!" Allan Karlson

Sitt Sonja .... altså satte Sonja seg. Rumpa landet både mykt og varmt med en dump knaselyd og noe som hørtes ut som et kort pip...

I 1989 begynte Sovjetunionen å falle fra hverandre for alvor, og det var ikke noe som forundret den hjemmebrennende gamlingen i Yxhult. Den nye ynglingen ved roret, Gorbatsjov, hadde jo innledet sin tid ved makten med en kampanje mot den omfattende vodkadrikkingen i landet. Det var ikke på den måten man fikk massene med seg, det måtte da hvem som helst begripe?

Av alle enigheter her på jorden, er nok trenigheten den jeg er minst interessert i, sa Allan