Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Bevisstheten om livets ubevissthet er forstandens eldste bør.
Å sove, å være langt borte uten å vite det, å ligge utstrakt og glemme sin egen kropp; å eie ubevissthetens frihet, å ha et tilfluktssted ved et enslig, stille vann mellom trærnes bladverk i den vidstrakte skogen.
Jeg husker med ett da jeg var barn og så, slik jeg i dag ikke kan, morgenen kaste sine stråler over byen. Dengang steg ikke solen opp for meg, men for livet, for i min ubevisste sjel var jeg livet selv.
Jeg leser og føler meg fri. Jeg oppnår objektivitet. Jeg opphører å være meg og sprer meg utover.
Når jeg løfter mitt forvirrede hode fra bøkene der jeg fører andre menneskers regnskaper og nedtegner mitt eget fraværende liv, kan jeg iblant kjenne en fysisk kvalme som muligens skyldes at jeg sitter krumbøyd, men som allikevel ikke bare har med tallene og desillusjonen å gjøre. Livet byr meg imot som en virkningsløs medisin.
Det er bedre å skrive enn å driste seg til å leve, selv når det å leve ikke er annet enn å kjøpe bananer i solskinnet så lenge solen skinner og det er bananer å få kjøpt.
Vi er alle vant til først og fremst¨å betrakte oss selv som psykiske realiteter, og de andre som konkrete fysiske realiteter. Bare vagt betrakter vi oss selv som fysiske skapninger gjennom de synsinntrykk vi vekker hos andre, og bare vagt betrakter vi de andre som psykiske realiteter, men det er utelukkende i kjærlighet eller konflikt at vi får sann bevissthet om at de andre fremfor alt er sjel, slik vi er det for oss selv.
Tiden! Det forgagne! Det jeg var og aldri mer skal være! Det jeg eide og aldri mer skal eie! De døde! De døde som elsket meg i min barndom. Sjelen fryser når jeg tenker på dem, og jeg føler meg forvist fra alle hjerter, alene i min egen natt, og jeg gråter som en tigger foran de tause , stengte dører.
Alt avhenger av vår oppfatning av verden. Hvis vi endrer vårt syn på verden, forandrer vi verden, for den vil aldri være noe annet for oss enn det den er for oss.
I denne verden lever vi alle ombord på et skip som har stukket ut fra en havn vi ikke kjenner, på vei mot en havn vi ikke vet noe om, og underveis bør vi vise hverandre den vennlighet som er gjengs for farende folk.