Det er et lys i alt som lever. En flamme som brenner i hver og en av oss, fra før vi blir født, og som holdes i live av menneskene rundt oss.
Brenselet, det er troen på fremtiden og følelsen av å være ønsket, følelsen av tilhørighet.
For hvert nederlag og hver avvisning å flakker flammen, blir svakere og svakere helt til det bare så vidt er en glød igjen ...

Overfor henne satt en tsjekkisk mann, som gikk under navnet hr. Wenzel, da ingen var istand til å uttale hans etternavn. Herr Settembrini hadde i sin tid leilighetsvis forsøkt seg på å fremstøte den uregjerlige rekken av konsonanter dette navnet besto av – riktignok ikke noe alvorlig forsøk, men nok bare for å gi en prøve på sin fornemme latinske hjelpeløshet overfor dette villniset av ulyder.

For å dra nytte av eustress og dets positive virkninger på nervesystemet er det viktig å omfavne utfordringer som oppleves som stimulerende og givende for kroppen. Aktiviteter som utfordrer mentale og fysiske grenser, samtidig som de er oppnåelige, kan være nøkkelen til å oppnå en balanse mellom stress og velvære. Gjennom å dyrke eustress som en ressurs, kan du styrke ditt indre mot og oppleve økt trivsel på både mentale og fysiske nivåer.

(...) ei rekke TV-seriar der rullestolbrukarar på død og liv skal kjempe seg gjennom vill natur. På denne absurde måten skal dei vise funksjonsfriske at krøplingar potensielt er tøffe heltar, sterkare enn vi andre, laga av eit anna materiale. På avvegar i naturen, saman med skogens heltar og villmarkas søner, får rullestobrukarane alle funksjonsfriske til å gape i sjokk. Dei i rullestol kan òg ha eit liv!
Samstundes er det framleis ekstraordinært å gjere bustader, offentlege plassar eller kommunikasjonsmiddel opne og tilgjengelege for alle. Framleis finst det omgrep som rullestoltilpassa, eller tilrettelagt for rullestol, berre fordi alle har tilgang til rommet, tenesta eller opplevinga. Ein må til dømes framleis melde frå på førehand til jernbaneselskapet Vy om ein skal ha med seg rullestol på toget.

Han syntes snarere at private telefonsamtaler sendt ut i det offentlige rom var tyveri. Av andre menneskers fred og ro, privatlivet deres, kanskje rett og slett menneskeligheten deres. Som om den som snakket, satt i sitt private rom og betraktet de andre passasjerene som inventar: en dør, et togsete, en bagasjehylle, sa han.

-Det er fordi jeg alltid har vært her, sier Skolte-Jakko, - blodet mitt kommer av dette landet, reiser jeg vekk, slutter blodet mitt å renne rette veien, da snur det som elva flør og jeg blir syk.
-Vet du dette? spør jeg interessert.
-Jeg har tenkt at det må være sånn, guttene som har vært i Trondheim er ikke som de skal være når de kommer tilbake. De har reist for langt vekk fra der de hører til. Blodet skifter retning og med blodet, tankene, med tankene - viljen.

Gutten: Nei, men jeg har gode øyne, og her i dette satans helvetet går en tynnkledd og barhodet kvinne ikke helt ubemerket forbi.

ØNSKER FILM OM EILEEN KUHN BJØRNSON!

Det mangler såvisst ikke historier om kvinnelige aktører, for norsk portrettfilm fra 2. verdenskrig. En av dem er Eileen Kuhn Bjørnsons historie. For en norsk film det kunne blitt!

Et fint stykke norsk litteratur- og teaterhistorie, norsk okkupasjonshistorie, norsk jødisk historie. Norsk historie, men også - europeisk historie! Fra Christopher S. Harper. Harper kaller det selv en fortelling, og ikke en biografi. Varm, engasjert og lettlest formidling. Samtidig grundig, ryddig kilde- og referansearbeid. Og - kildene brukes og kommer til orde!

Jeg liker ikke poeter fordi de er upålitelige og vanligvis kommer fra barnerike familier: de får barn med flere kvinner på ulike steder, kvinner som liker dikt.

Every nationalist is capable of the most flagrant dishonesty, but he is also — since he is conscious of serving something bigger than himself — unshakeable certain of being in the right.

Min store drøm er å bli pensjonist, å bli ferdig med både jobb og barn, ikke lenger ha noe som henger over meg, bare dra på pub og sitte der i fred og drikke hver eneste dag.

Men hvor kom den fra, denne lengselssykdommen? Fra at jeg ble født sånn, eller fra dem som skapte meg, eller folka jeg hang med seinere? Alle advarer om dårlig påvirkning, men det er ting du allerede har i deg som kommer til å senke deg. Uroen i magen, […], De håpløse ønskene som alltid forfølger deg: noen perfekte ord du tror du skal kunne si til noen for å få dem til å se deg, og elske deg, og bli hos deg. Eller kunne si til speilet, av samme grunn.

Det fins folk som aldri lengter på den måten, ikke strekker seg etter flaska, nåla, det farlige og pene ansiktet, ikke sikter mot feil stjerner. Hva kan jeg skrive her for at de øynene skal se og tro meg?

Vi ønsker hverandre god helg
rett som det er
men fra nå ønsker je deg
gode hverdager
måtte mandagene kickstarte
et eventyr av ei uke
måtte små øyeblikk
kaste lykke over livet ditt

2 gram i leppa
200 gram i hver pupp
ikke et gram
tryggere i deg selv.

Når det er juni og julli
lyst hele tiden
kan det se ut som om
alle tripper rundt
i lette klær
sitter på strender
griller med venner
danser på konserter
mens solstrålene
varmer livet så mye
at det ikke går an
å ha det vanskelig

det er ikke sant.

Jeg har vokst fra den jeg var.

Med hver eneste januar
følger en ny
deilig start
men også mas om
nye liv nye mål
nye bedre
versjoner av deg selv
akkurat det
kan du kanskje
la ligge

Flere ganger om dagen
kan du stå rett fremfor
mennesker som bruker
sine siste krefter
på å holde seg oppreist.
Ikke velt dem.

Jeg har aldri vært så stille
som da jeg trengte
å snakke

Jeg har aldri løpt så fort
som da jeg trengte
å bli tatt igjen

Måtte dagene foran deg fylles av gleder
som gir deg hjertet ditt slik en ro
at selv den største stormen
vil møtes som et vindpust
i riktig retning