Vi er utrustet med en vandringstrang som vi sjelden tenker på, men som vi blir minnet om hver gang vi går på en sti

Der stod en sten udenfor min hytte, en høj, graa sten. Den havde et udtryk af venligsindhed mot mig, det var som om den saa mig, naar jeg kom gaaende, og kendte mig igjen. Jag lagde gærne vej forbi denne sten, naar jeg gik ud om morgenen, og det var ligesom jeg efterlod en god ven der, som vilde vente paa mig til jeg kom tilbage

I de sidste dage har jeg tænkt og tænkt paa Nordlands-sommerens evige dag. Jeg sidder her og tænker paa den og paa en hytte, som jeg boed i, og paa skogen bag hytten, og jeg giver meg til at skrive noget ned forat forkorte tiden og for min fornøjelses skyld. Tiden er meget lang, jeg faar den ikke til at gaa saa hurtigt som jeg vil, skønt jeg ikke sørger over noget, og skønt jeg lever det lystigste liv

En ironiker kan ikke elske.

Å lese Vinje er å bli minnet om hvor viktig det er å interessere seg for fortidens litteratur. For intet er helt nytt under solen, og litteraturhistorien vil alltid inneholde inspirasjon til nye tanker.

han held
alle stjernene i handa
kjenner kvar stein i kalde elv
kvar flimrande fugleveng
og tyngda av ei
tåre

Historiens store hendelser utspiller seg nettopp i det dagligdagse og det hverdagslige.

Brevene som vi sender hverandre med e-post, blir til ingenting på bare noen få år, og denne tanken, denne følelsen, gnager i oss, at vi holder på å rive over dette båndet, det vil nå fram til oss, men ikke fortsette videre, vi skaper et tomrom som aldri kommer til å bli fylt.

Akk, om en bare kunne trekke en strek over nåtiden. Verdens ulykkelige tilstand kommer av at vi lever for lite i fremtiden.

Dette, tenkte hun. Dette er den såkalte bestemorrollen. Voksne mennesker som krabber rundt på gulvet og applauderer når ungene viser helt gjennomsnittlige ferdigheter.

Hvitevarene måtte selvfølgelig integreres, ettersom Svein er gæren etter alt som er integrert: Jeg har ikke tall på hvor mange sosiale sammenhenger vi har vært i hvor han har skrytt av den integrerte garasjen. Det var verst det første året etter at den ble bygd, men selv mange år etterpå kunne han snakke om den hvis han ble tilstrekkelig full. Når han drakk øl, tilbød han seg å besøke folk og se hva slags garasje de hadde, som en slags befaring, for å sjekke forholdene og gi noen ekspertråd om mulige utbedringer, men drakk han vin, ble praten sentimental og garasjen det eneste han hadde oppnådd i livet, og det virka som om alle andre tanker, alt språk hadde rent ut av hjernen hans, og de få ordene som var igjen sleit han med å stable etter hverandre for å forklare hvor rørende det var å kunne gå i sokkelesten fra kjellerstua og rett ut i garasjen uten å bli kaldere på føttene, midt på vinteren, men når han en sjelden gang drakk brennevin, ble han aggressiv, konfronterende, helst mot personer han aldri hadde møtt før, og i et nyttårsselskap sto han med drinksugerør bak begge øra og brølte til mannen til ei studievenninne av Elin: Din helvetes bytting, det finnes ingen ulemper med en integrert garasje.

Jeg tror tiden står stille, det er jeg som beveger meg gjennom den, stundom langsomt, andre ganger med rasende fart.

Systematic lying to the whole world can be safely carried out only under the conditions of totalitarian rule, where the fictitious quality of everyday reality makes propaganda largely superfluous. In their prepower stage the movements can never afford to hide their true goals to the same degree – after all, they are meant to inspire mass organizations. But, given the possibility to exterminate Jews like bedbugs, it is no longer necessary to propagate that Jews are bedbugs; given the power to teach a whole nation the history of the Russian Revolution without mentioning the name of Trotsky, there is no further need for propaganda against Trotsky.

Anne felt guilty at first that she reacted so badly to Vijay's appearance. His oyster-coloured complexion and the thick jowls that looked like a permanent attack of mumps were the unhappy setting for a large hooked nose with tufts of intractable hair about the nostrils. His glasses were thick and square but, without them, the raw dents on the bridge of his nose and the weak eyes peering out from the darker grey of their sockets looked worse. His hair was blow-dried until it rose and stiffened like a black meringue on top of his skull.

His face was astonishingly handsome. Its faultlessness was its only flaw; it was the blueprint of a face and had an uninhabited feeling to it, as if no trace of how its owner had lived could modify the perfection of the lines.

China is not looking to replace the United States as the number one superpower through military means. It is slowly becoming the global superpower through economic trade and because of political chaos in the United States.

In science, one can learn the most by studying what seems the least.

Totalitarian movements are mass organizations of atomized, isolated individuals.

These figures are taken from Victor Kravchenko's book I Chose Freedom: The Personal and Political Life of a Soviet Official, New York, 2946, pp. 278 and 303. This is of course a highly questionable source. But since in the case of Soviet Russia we basically have nothing but questionable sources to resort to – meaning that we have to rely altogether on news stories, reports and evaluations of one kind or another – all we can do is use whatever information at least appears to have a high degree of probability. Some historians seem to think that the opposite method – namely, to use exclusively whatever material is furnished by the Russian government – is more reliable, but this is not the case. It is precisely the official material that is nothing but propaganda. [Fotnote 29]

… Jack ble så rød av ydmykelse at fregnene forsvant.