Det samme gjelder i helt vanlige hverdagssituasjoner der du må skynde deg til bussen, prøver å rekke butikken før den stenger, eller få alle ut av huset om morgenen. Helt normale situasjoner av hverdagsstress som ikke er til å unngå i et moderne liv. Men ettersom disse situasjonene i tillegg utløser stresshormoner, rask pust og høy puls, trenger hjernen å vite om de er farlige eller ikke. Det er ikke adrenalinet i seg selv som er farlig, men at hjernen tolker det som en farlig situasjon og dermed vil beskytte deg fra den. I et uregulert system kan det balle på seg og begrense deg veldig.

Om det i dag er akseptert at en person kan bli utbrent, ser det ut til å være mindre vanlig å akseptere at samfunn kan lide av noe lignende. Hvis byrden ved å arbeide for lav lønn i et isolerende samfunn som mangler et overordnet mål, kan tenkes å ha en virkning på mennesker, hvorfor skulle den ikke også kunne ha en virkning på samfunnet som helhet? Eller for å si det på en annen måte: Hvis veldig mange mennesker i et samfunn lider av en form for utmattelse, kunne det ikke da være slik at det samfunnet de lever i, er blitt utmattet?

'We’d better try to look like detectives, Lewis.’

'Can girls help to mend engines?' Peter asked doubtfully.
'Of course they can. Girls are just as clever as boys, and don't you forget it! How would you like to be an engine-driver, Phil?'

"How is it out there?" he asked. "You know what I mean without … without everything."
"Without everything" I answered. "Yes, that’s about it. Without everything, but not entirely. And how is it here? With everything except the one thing that counts?"
"Not so good," he said. "Not so good, Josef. But shiny on the surface."

I have not broken your heart — you have broken it; and in breaking it, you have broken mine.

Koma heim,
gå borti der,
bøyge greiner,
- og kjenne så det fer i ein
kva det er å vera der ein høyrer til.

[Tarjei Vesaas]

Stein [Versto] hadde tekster, og den fyrste eg fekk, var "Orda du gav meg".

Orda du gav meg var vinter og snø
Sommar og blomar min vin og mitt brød
Orda eg fekk vil alltid stå
Dette er songen eg fester dei på

Du stod ein dag på trappa og smilte til meg
Mitt rom vart bustad for dine steg
Slik fekk eg orda av rørsle og ro
Orda er alt eg kan halde kring no

Lønnefrøene treffer ruta i vinden som - nei, ikke som annet, som lønnefrø som treffer vindusglass.

-Søsteren min er gal, sier jeg til sjåføren.
-Jaha, sier han. - Det var jo synd.

Den europeiske livsstilen, kulturen og livssynet vil kanskje overleve på mindre isolerte steder. Et mønster som allerede er i ferd med å danne seg, innebærer at det vil finnes en del landlige områder hvor folk fra innvandrermiljøer velger ikke å bo. Dit vil da ikke-innvandrere trekke seg tilbake. De som har ressurser til det, vil kunne opprettholde en gjenkjennelig livsstil noe lenger - slik vi ser allerede. De som har dårligere råd, vil bli nødt til å godta at de ikke bor på et sted som er hjemmet deres, men et hjem for hele verden. Og mens nykommerne vil bli oppmuntret til å bevare sin livsstil og fortsette med sine tradisjoner, vil europeere fra familier som har bodd der i generasjoner, høyst sannsynlig få høre stadig vekk at tradisjonen deres er undertrykkende og utdatert, selv om de utgjør en stadig mindre minoritet i befolkningen. Dette er ikke fantasilitteratur. Det er ganske enkelt bildet av den nåværende situasjonen i mye av Vest-Europa, og demografiske prognoser viser at dette er kontinentets fremtid.

Systemet vårt - det vil si den ubevisste hjernen, nervesystemet, vårt indre sinn med både spontane og automatiserte tanker og følelser, og alle automatiserte funksjoner knyttet til kroppen - er en del av oss. Men samtidig er vi så mye mer enn det. Vi kan også tenke bevisste tanker, reflektere, ta gjennomtenkte valg, gjøre vurderinger, bruke dømmekraft, skifte mening, være kreative, skape bevisste endringer, velge å ikke følge instinktet vårt, kjenne når noe resonnerer, når noe gir mening for oss.
Jeg pleier å si at det er dette som er Deg med stor D, mens vi kan se på systemet som deg med liten d. Systemet vårt handler på autopilot for å gjøre livet enklere og tryggere for oss. Men som mennesker har vi den unike egenskapen at vi har en bevissthet som kan vurdere de valgene dette systemet tar. Det er det bare mennesket som kan.

Characterised by politicide, the ethnic cleansing of 1948 included the destruction of much of Palestinian society and mass killing, with scores of massacres carried out in 1948, including mutilation (in Dayr Yasin); hundreds of Palestinians died from illness, thirst and exhaustion during the 'death march' - the mass deportation of the inhabitants of the twin towns of Lydda and Ramle during the hot summer of 1948.

[Gertrud] stopper opp og ser på dem begge med et skarpt blikk. «Bare ikke innbill dere at jeg plutselig er blitt gladlynt. Det ville aldri falle meg inn!»

Now she was very rarely alone, and if she was, her thoughts were commandeered by her family obligations. Neglected meanings piled up like unopened letters. She knew they contained ever more threatening reminders that her life was unexamined.

Når frykt sprer seg i samfunnet, får rasjonaliteten trange kår.

Gunhild svarte ikke. I det siste hadde hun oppdaget hvor mye krefter hun sparte ved å la være å svare på spørsmål. At man bare kunne la spørsmålene henge der, ubesvarte. Gunhild brukte denne taktikken overalt, på kollegene, vennene, ungene. Gjorde seg treg og tung. Det var usedvanlig effektivt og Gunhild skjønte ikke hvorfor hun ikke hadde begynt med det lenge før.

Egentlig kan det være frigjørende å miste en av foreldrene,et siste stadium av modningsprosessen.

Vi blir alltid stein før vi ligger med hverandre, eller rettere sagt,jeg blir det. Jeg merker aldri noen forandring på ham. Det er nok delvis derfor det er så spennende. Han er så kjølig og distansert,og jeg er som gele.

Hva er det hun heter igjen,hun som vikarierer for Mandel i dag?
Jeg måtte bryte meg inn,og det var det rene og skjære kaos der inne. Hun satt der med det lange skjørtet og støvler og et sjal drapert rundt den elegante hvite blusen, lamslått! Ungene holdt henne som gissel.