Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Hvile er ikke det siste sukket av utmattelse, men en åpning for nye begynnelser.
Voksne som aldri sier «Næ?» eller «Nå tuller du?!» har liksom stoppet opp i utviklingen. Kanskje noen burde skape en ny folkebevegelse av alle menneskene som vil verne om gaven det er å leve storøyd? Og la den gå under navnet Næismen?
Slik kom sjalusien til Swann i mykje sterkare grad enn den heftige forelskinga han hadde kjent for Odette i byrjinga, til å forderve personlegdommen hans, endre han heilt, korleis andre så på han, og til og med korleis han ytra seg.
Like etter et utbrudd av gråt følte jeg ofte en stillhet og indre fred. Jeg oppdaget at jeg ble rolig av å tømme meg for tårer. Min kone pleide å nevne det, husket jeg, at tårer var kroppens måte å rense ut stress på. Nå kjente jeg det selv.
"Det som gjør Rasmussens tegninger særlig verdifulle, er den store nøyaktighet i utførelsen. Men så telte han også alle strålene i finnene og brukte lupe for å få med alle detaljer." ("Mannen bak plansjeverket")
Vi hviler fra framskritt, forbedringer og forandringer, og lar ting få være som de er en liten stund. Og ut av dette, så bakvendt det enn kan virke, kan noe mindre krampaktig vokse fram.
Hadde det ikkji vore kjekt med eit solcelleanlegg her? spør eg.
Nei.
Koffor ikkje?
Eit stearinlys om kvelden er nok. Det er når du takka nei til meir, fysst då er du eit rikt menneske. Det må du trene på heile livet.
Eg er berre delvis einig. Fleire gonger har eg trøysteshoppa. Det var til stor hjelp.
Uendeleg stort er menneskesinnet som gøymer minna om eit liv.
Medmenneska våre betyr vanlegvis så lite for oss at dersom vi først har late ei kvinne få ei slik makt over sorgene eller gledene våre, då syntest ho for oss å høyre til ei anna verd, ho forvandlar livet vårt til eit dirrande felt der alt dreier seg om den skiftande avstanden vi har til ho.
Ever tried.
Ever failed.
No matter.
Try again.
Fail again.
Fail better.
Samuel Beckett
Når han ei god stund hadde sete og granska reproduksjonen av Botticelli, tenkte han på sin eigen Botticelli, som han synstest var endå vakrere, og når han heldt fotografiet av Sippora inntil seg, trudde han det var Odette han trykte mot hjartet sitt.
En hel sommerferie uten en bok, det har jeg ikke opplevd etter jeg lærte å lese.
Er det sånn det føles å slutte å røyke?
If we are still in the Last Days, then no longer are we talking about just stretching out the Last Days for 2000 years. Now we are talking about stretching out "the last hour" for 2000 years! That is totally unreasonable!
Of course, the great underlying problem with today's message that the Lord's return is imminent is that it lacks any scriptural foundation! Nothing in the Bible teaches that Jesus is on the verge of coming in our generation. NOTHING! This alone is certainly enough reason for Christianity to stop preaching this message.
Dem han fikk med seg hjem om kvelden, var ofte sylslanke og ville ikke en gang våge å være i samme rom som en marshmallow, av frykt for å ødelegge figuren.
Lord God, she said, this youngern's wet clear through. He's a-fixin to take pneumony.
Jeg snevrer meg inn, jeg konsentrerer meg. Det er viktig med grenser for ikke å gå seg vill i kaoset. (…) Jeg trener på å bli ubrytelig, jeg trenger å forsikre meg om at jeg er det.
Ford bugs. Så kallas dessa skalbaggar på engelska. Anledningen är att de ser ut som bilar om natten, kompletta med två framåtriktade ljus och en gulare baklykta. Jag har aldrig sett dem i verkligheten, men ställdes en gång inför problemet att översätta ämnet. Ford bugs. Jag tänkte länge innan jag kom på en lösning. Raggarbaggar.
Slik er det blitt, sa Kate. - The Promised Land er blitt the Land of Thirst and Hunger.
Det var ei forferdeleg sanning ho gav ord til.
Å slutte å drikke føles som et svik, som å gi opp idealene sine. Egill Skallagrímsson sluttet aldri å drikke. Hele livet har jeg insistert på at det går an å drikke seg full og samtidig gjøre det godt i verden. Hva skjer om jeg nå gir opp denne tanken? Alle de drukkenboltene som har trodd på meg og heiet meg fram i livet, skal jeg forlate dem til fordel for prester og klokkere? Skal jeg bare si til dem at jeg ikke klarer mer, at de tar feil når de tror at det går an å leve livet sitt som de gjør, at de også må slutte snart?
Å drikke er det kjekkeste jeg har gjort i livet. Jeg har aldri vært så oppstemt, så forelska eller så lykkelig som jeg kan bli når jeg drikker. Jeg har hatt hundrevis og tusenvis av kjekke kvelder, og mange kjekke morgener også. Å drikke har vært så gøy at selv når jeg ikke husker noenting, glemmer jeg det aldri. Det har vært vennskap og galskap, latter og sang, kriser og løsninger. Tenk å være så utrolig glad i å drikke som jeg er, og likevel klare å ødelegge det. Det føles ut som det bare er én ting jeg virkelig vil i livet, og det skal bli det eneste jeg ikke kan gjøre. Det er så deprimerende at jeg kjenner det knyter seg i magen bare jeg tenker på det.