Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Vetle Lid Larssen elsket sin far, Lars Andreas Larssen. Men for å overleve måtte han bekjempe ham. Det ble en kamp som skulle bringe far og sønn milevis fra hverandre, men også faretruende nært. Det var den evige kampen mellom far og sønn om karriere, dominans, selvhevdelse - og kjærlighet. En kjærlighet som varte til faren ble rammet av en dødelig sykdom. Og enda lenger.
Vetle Lid Larssen har skrevet en sterk, selvbiografisk fortelling om den evige konflikten mellom far og sønn, den desperate kjærligheten og døden som forløser alt. Det er en historie om hva som skjer når din egen far rammes av Alzheimers og sakte viskes ut. Om hvordan det er for en sønn å brått bli forvandlet til den eldste.
«Hvordan elske en far - og overleve» er en hylende morsom og sørgelig fortelling om to mennesker som prøver å snakke sammen. Men som ikke får det til før det er for sent.
Nesten.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2015
Format E-bok
ISBN13 9788248917205
EAN 9788248917205
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Vetle Lid Larssen Lars Andreas Larssen
Språk Bokmål
Sider 199
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En sjeldent god bok. Kort mellom latter og gråt. Åpen historie om å vokse opp med en varm og raus far, som også tar mye plass. Men også en historie om å miste noen før tiden -gjennom Alzheimer. Trist, morsom, ærlig og ekte. Anbefales!
Dette er ein biografi skriven i ei slags romanform. Boka er svært godt skriven, og svært personleg, men aldri privat. Her får vi tidvis vite mykje og detaljert, før det brått vert tilkneppa i neste sving. Dette grepet tykkjer eg styrker forteljinga. Vetle Lid Larssen skildrar eit far-son-forhold der begge etterkvart tek stor plass. Forteljinga hoppar mellom fjern og nær fortid, der den nære fortida omhandlar tida då faren, Lars Andreas Larssen, vert ramma av Altzheimer og forsvinn meir og meir bort frå familien sin.
Finnes det noe mer frydefullt i norsk samtidslitteratur enn Vetle Lid Larssen i fri dressur? Han forsvant litt fra radaren min etter "2" for mange år siden, selv om jeg alltid leser spaltene hans når jeg kommer over dem. Jeg har ikke huske siste jeg lo så høyt over en bok som da jeg leste "Hvordan elske en far...". Den handler om hans forhold til faren Lars Andreas Larssen, og hvordan faren forsvinner inn i Alzheimers-sykdommen.
Fabelaktige bøker er de som trenger seg på selv når du ikke har tid. Denne leste jeg på ett døgn, mens jeg egentlig burde gjort andre ting. Boken er spekket med raljering over Oslo Vest, forfatterens egne ungdomsjålerier, farens forhold til Nord-Norge og falskheten i Kultur-Norge. Beskrivelsene av størrelser som Jan E. Hansen, Nils Ole Oftebro og Toralv Maurstad fikk meg til å knegge høyt og uhemmet. Vetle-kjenning Jonas Gahr Støre dukker også opp (og er nok den som kommer best fra det).
Det eneste som plager meg litt med denne boken, er misforholdet mellom tittelen og innholdet. Lars Andreas Larssen framstår som en godt over gjennomsnittet bra fyr og far. Til tider er sønnen Vetle Lid Larssens svettedråper temmelig synlige i teksten. Han jobber hardt for å prøve å skildre en avstand mellom far og sønn som jeg ikke helt ser. Vetle Lid Larssens opprør mot skuespillerfaren Lars Andreas Larssen er mest morsomt, og det meste av sympatien havnet for min del hos faren. 19-årige Vetle anklager faren for ikke å ha pekt ut en retning for sønnens liv. Andre ville nok mer rost den samme filosofien.
Altså: Dette er først og fremst "Portrett av forfatteren som ung mann". Vetle Lid Larssen svinger pisken flittig over egen rygg, og det er hysterisk morsomt. Og av alle fedre som skal portretteres i norsk samtidslitteratur, kommer få bedre unna det enn Lars Andreas Larssen.
Vakker, morsom, interessant, sterk og dypt personlig selvbiografi/biografi om Vetle Lid Larssens forhold til sin far, den kjente skuespilleren Lars Andreas Larssen. Anbefales. Les gjerne mer i bloggen min HER
Liker boka etter kun sju sider! Lover bra!
Modig bok om forholdet til far. Grunnleggjande for mange av oss. Vi kjem vanskeleg unna det fjerde bud. Vetle Lid Larsen har min respekt etter å ha lese denne boka.
Skuffende svak og navlebeskuende bok. Jeg-personen er vanskelig å sympatisere med. Det blir sjelden mer enn en påstand at faren var en vanskelig person, de beskrevne situasjonene avslører først og fremst en selvtilfreds og egoistisk sønn. Også Alzheimer-problematikken beskrives overflatisk og summarisk. Språket er motstandsløst og lett, så på den positive siden går lesningen fort.
Vetle Lid Larsen skriver godt om sin far, og hvordan han har følt seg selv opp igjennom livets opp- og nedturer. Han sier at han ikke kan snakke om følelser, men det er nok bare skryt. Her er det masse følelser og mange kloke betraktninger om livet. Kort fortalt en fin liten bok fra en tid jeg kjenner meg godt igjen i.
Jeg vinglet en del om jeg skulle lese denne. Tenkte kanskje at det var en høy kjendisfaktor som gjorde til at den har fått, ikke mye, men en del oppmerksomhet. Men nå er den lest, og jeg angret ikke. Lettlest, morsom, med et alvor i bunn. Link til bokbloggen der jeg skrev et innlegg etter å ha lest boken
Jeg innså gradvis at når to mennesker stirrer på hverandre, går de fort trett. Men når de stirrer på det samme, i samme retning, kan de holde ut et helt liv.
Far min så ikke på meg. Han trengte seg ikke inn i mitt grunne sjeledyp med nærgående spørsmål. Senere skulle jeg forstå at han, som mange menn, hatet nærhet. I hvert fall slik den var definert av kvinner: lange samtaler om kjernen, livet, det egentlige, hvor man setter ord på tingene....Han kunne bare snakke om det som lå rundt...Om kunst og fugler, vaktmestre og bilhjul, solskinn og glassfasader. Slik ble det: Vi brukte et liv til å snakke om uvesentligheter.
Jeg kom i en italiensk sportsbil, som Odd Nerdrum ropte etter da jeg passerte ham: "De damene du får på den bilen der ville jeg ikke tatt i."
Lenge trodde jeg det skyldtes at han kom fra Nord-Norge, fra det ytterste mørket, og at de privilegerte fra Oslo vest hadde et slags medfødt overtak. Det var feil. Ingenting var mer Oslo vest enn Toralv Maurstad, og han var født i er stabbur i Nordfjord.
En venn av deg hevdes attpåtil at det var en bevisst handling at han ikke kom på sykehjemmet, fordi han "ikke ville ødelegge bildet han hadde av deg". Det sier jeg deg far min, det var dårlig gjort å ligge der på gamlehjemmet og ødelegge det gode inntrykket folk hadde av deg
Far min ble skuespillernes representant i styret på teatret. Og å være styrerepresentant under Toralv Maurstad var som å være sjelesørger hos Satan. Det var mye å gjøre. Toralv Maurstad var ikke direkte godhetens apostel. Han tok de fleste rollene selv, lå med halve huset og sa opp resten.
Faren min var en russisk babusjka-dukke. Når du åpnet opp var det en mindre mann inni, og en enda mindre mann inni der igjen, og uansett hvor mange dukker du åpnet opp så kom du aldri inn til bunnen. Hvor liten gikk det an å bli?
Min farmor var en gallionsfigur av en kvinne; diger, voldsom, med stort, snehvitt hår. Under en fotballkamp mellom Melbu Sanitetsforenings damelag og Sortland Sanitetsforening i 1952, skjøt hun så knallhardt at motstanderens tverrligger knakk. Far min skammet seg i 20 år.
Det kommer et punkt i de fleste menns liv da du blir eldre enn din far. Ikke fysisk, men mentalt. Dette inntreffer nesten uavhengig av hvilket forhold du hadde til faren din: Du kan ha hatt et svin som far, en selvopptatt, dominant faen, eller en elskelig tusseladd som aldri kunne si nei; du kan ha hatt en munter far, en trist far, en autoritær far, eller en far av den bleke kontorist-sorten som leser veiledningen for selvangivelsen på sengen: En dag står du der og skjønner at nå er det du som er sjefen
Selv oppe på kirkegården var det like før kistelokkene skled av og skjelettene slo hofteleddene sammen i begeistring over at «han Lars Andreas» var kommet tilbake.
Leseutfordring 2017
En bok anbefalt av bibliotek/biblotekar
En bok som har stått på "skal lese listen" i lang tid
En bok basert på brev
En lydbok
En bok av en farget person
En bok med en av de fire årstid i tittelen
En bok som er en fortelling i en fortelling.
En bok skrevet av flere forfattere
En thriller om spionasje
En bok som har bilde av en katt på fremsiden
En bok hvor forfatteren bruker pseudonym
En bestselger fra en sjanger du sjeldent leser."
En bok som omhandler/skrevet av en person med uførhet
En bok om reiser
En bok med undertittel
En bok publisert i 2017
En bok som handler om monster/mystiske skapninger
En bok du har lest før og som garantert får deg til å smile
En bok om mat
En bok om karriereveiledning
En bok som har et "ikke mennesklig perspektiv"
En bok som har en rød rygg
En bok med handling i villmarken
En bok du likte da du var barn
En bok skrevet av en forfatter som er fra et land du aldri har besøkt
En bok som har karakterens navn i tittelen
En novelle fra krigstid
En "steampunk novel"
En bok skrevet av en upålitelig person/forfatter
En billedbok
En bok hvor karakteren har en annen etnisk bakgrunn enn deg
En bok som omhandler interresanne kvinner
En bok som går over to ulike tidsepoker
En bok som har en måned eller ukedag i tittelen
En bok som har et hotell som tema/ramme for fortellingen
En bok som handler om eller har "hotell" i tittelen.
En bok skrevet av en forfatter du beundrer
En bok som blir film 2017
En bok som handler om andre ferier/høytider, enn jul
En bok som er nr 1 i en serie du aldri har lest før
En bok du har kjøpt på reise
En bok anbefalt av en forfatter du liker
En bestselger fra 2016
En bok om flyktninger og/eller immigranter
En bok som har et familiemedlem/begrep i tittelen
En bok som handler om en eksentrisk karakter
En bok du har kjøpt på bruktbokmarked
En bok på 800 sider
En bok som er nevnt i en annen bok
En bok som handler om vanskelige temaer
En bok basert på mytologi
En bok fra en sjanger/undersjanger du aldri har hørt om før