Fantastisk bok. En perle i hvite permer. Må leses og nytes.

”Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet”, av Eivind Hofstad Evjemo).14.10.12
”Arealet på en heiskupe skal være minimum 1,4 x 1,1 m, men helst 1,4 x 1,6 etter som rullestolbrukeren bør ha muligheten til å snu”
Vel, som heiskontrollør kan jeg lett gå god for at Evjemo har drevet med skikkelig god research. Han vet også mye, som meg, om dette med universell utforming av samfunnet vårt – for at også de som sliter med både det ene og det andre skal kunne ta del i det. Etter som jeg jobber med problematikken heiser og UU, samt har en gryende MS-diagnose, har jeg sett frem til å lese denne boka. Han skildrer livet i en liten småby, hvor han i detalj tar for seg flere personer med forskjellige utfordringer, deres fysiske oppvekstmiljø, omgivelser og mange av de personene som står disse nær – både nære familierelasjoner og profesjonelle støttespillere. Prisverdig at noen skriver så grundig og svært detaljert om dette temaet. Evjemo må være en utrolig observerende sjel. Han maler ut det ene dagligdagse handlingen etter den andre. Av og til så detaljert at det kan brukes som opplæringsinstruks i disse gjøremålene. Han går skikkelig under huden på hele persongalleriet sitt. Så her får vi et godt og helt sikkert et realistisk bilde på hvordan det er å leve med spesielle utfordringer. Veldig spesielt for meg å lese om dette. Og det er nok med denne boka som med alle andre; vi leser dem med våre øyne og får forskjellig ut av dem.
Nå vet ikke jeg når en bok får betegnelsen en murstein, men med sine 490 sider er den vel i grenseland. Personlig synes jeg at forfatteren burde kuttet litt ned på persongalleriet når er så utmalende i alt han skriver, og han burde også etter min smak begrenset seg litt i hva han maler ut, slik at boka ble litt mer kompakt og fokusert på temaet. Kanskje burde han også lagt inn en ekstra overordnet konflikt/spenning/rød tråd/mål, for å få til en annen finale – selv om boka tar seg godt opp mot slutten.
Han skriver utvilsomt godt om et viktig tema, og jeg kommer helt sikkert til å bla litt i ”Vekk meg hvis jeg sovner” som han mottok Tarjei Vessaas`s debutantpris for.

Gjenkjennbart! Må leses!

Vi møter Kjersti som er primærkontakt for funksjonshemmede Siri, taxisjaføren Morgan, rektor som skjuler sin skam så godt det går, Roy som ikke føler han hører til, Aksel som ligger på dypet av svømmebassenget i hver svømmetime.

En utrolig detaljert bok med beskrivelser av alt. Nydelig språk. Har aldri lest noe lignende! Les og bli berørt!

Det tok meg lang tid å forstå at det ikke skulle skje noe i denne boka. Jeg syntes den var treg, at språket var for detaljert, på en litt irriterende måte.
Men på ett eller annet tidspunkt var det noe som forandret seg. Jeg forsto hva boka skulle være, hva den er - og å skrive en slik bok er faktisk ganske imponerende.
En bok som handler om alt og ingenting. Om det som bare er - på alle steder, i alles liv, i den grå hverdagen.
Jeg hadde veldig høye forventninger til boka, og de ble ikke helt innfridd. Likevel er jeg glad jeg har lest den, og skal ikke totalt avskrive Evjemo i framtida.

Leser i forbindelse med Ungdommens kritikerpris

Denne leste jeg sporadisk i de hektiske dagene før skoleslutt. La den fra meg og tok den opp ijgen. Partier i denne boken synes jeg var svært fengende og interessante. Andre ble for dagligdagse og kjedelige. Noen av personene var troverdige og fascnerende. Andre var meg likegyldige.

Bøker som virker interessante uten at jeg har satt meg såpass inn i dem at jeg har bestemt meg for om jeg planlegger å lese dem.

Gi gjerne en lyd om bøkene er verdt å lese, eller tips om bøker som bør opp på lista.