Og så er det bøker (...) som du ikke kan fortelle noen om, bøker som er så spesielle og sjeldne og dine at det føles som et svik å snakke høyt om din hengivenhet ovenfor dem.

Det er ikke bra å leve i ruinene av en død lykke.

Og eg utfordrar deg: Ingen kan gjera alt, alle kan gjera noko. Ver mot dine medmenneske som du vil at dei skal vera mot deg.

Eg tenkjer meg livet som ei fin, fargerik, spennande og utfordrande eng. Enga skiftar med dei fire årstidene, men kvar årstid har sin eigen unike sjarme og verdi. Når livet går på skinner, som ei vennine brukar å sei, så er me på denne enga, og slik skal det vara. Men i denne enga er det ei djup grop med bratte sider.

Korleis kan me få gjort noko med rasismen når me ikke erkjenner at det eksisterer?

Før masa eg om at du måtte dempa musikken din. I dag ville eg ofra alt for å høyra musikken din. Før masa eg om at du måtte reia opp senga di. I dag ville eg ofra alt for å finna senga di brukt. Før masa eg om at du måtte rydda rommet ditt. I dag ville eg ofra alt for å finna rommet ditt rotete. Slik kan eg rekna opp - og spørsmålet er: Kva er viktig i livet vårt? kva bruker me tida til? - korleis prioriterer me samværet?

Ein adopsjon er først og fremst til det beste for barnet - det skal veljast foreldre til barnet, ikkje barn til foreldra, som ein til tider kan få inntrykk av er oppfatningen blant mange.

Uansett kvar våre medmenneske kjem ifrå, om dei har anna tru, ein annan hudfarge eller annan seksuell legning, skal den enkelte leva trygt i sin kvardag. Me har alle har eit ansvar for det.

Men: - når du står sammenhengende i motvind, da tåler du en del til slutt.

Der lærte jeg om overbevisningskraft, og at man selv må tro på det man sier. Gjør man ikke det, blir man avslørt.

Jeg skjønner ikke jeg altså, hva slags gode venner de er, de jeg ser sladrer til sladderpressen om kjendiser.

Dessuten, hvis man har et sterkt forhold til Jesus , så vil man jo be.

Alt har sin tid.

Jeg vil at ting skal smake sterkt, jeg vil ha liv og farger, og hvis man først skal gå inn for noe, må det være på ordentlig.

Hva var det hun pleier å si? At man skal være tro i det små, så vil man bli satt over større ting.

Det som du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt, har Ibsen skrevet.

Kjønnslemlestelse av barn og unge kvinner framstår for meg som terror; brutaliteten og smerten er det vanskelig å sette seg inn i. Det er for meg noe av det verste du kan gjøre mot et annet menneske? Hvordan er det mulig at vi i vår opplyste tid kan skjære borte deler av kjønnsorganet for å frata deres seksualliv?

For meg var det hele tiden helt innlysende at det var omsorgsevnen som måtte ligge til grunn for om man kunne ha omsorg for barn, ikke hvilket kjønn man har.

Jeg er helt imot ubegrenset religionsfrihet. Religion må underlegges vårt felles lovverk, som alle andre institusjoner i samfunnet.

Selv om vi var unge, burde vi forstått at politikk ikke skapes gjennnom å søke enighet. Det er jo brytninger som er politikkens natur.