Noen mennesker lever sitt liv på en slik måte at de hele tiden overser de små miraklene som skjer hver eneste dag - disse små velsignelsene som Gud sender oss fra himmelen, de som får oss til å smile eller le eller gir oss klump i halsen, og som forsiktig drar oss litt nærmere ham.

Når det har regnet stygt, og solen bryter igjennom de mørke skyene, da viser regnbuen seg på himmelen. Det er akkurat som om det blir litt Jesus i luften. For Jesus var som en regnbue mellom himmel og jord.

Alt du gjør har sin virkning i fremtiden, og får du en virkning nå, har det sin årsak i fortiden.

På Grand Kafe var det plass til alle. Det er en slik verden jeg søker, i alt jeg gjør, det er umulig å tenke annerledes

Bakergutt:
"...og til slutt i gryta slepper man til slutt en kilo pepper..."
Bakemester Harepus:
"HVA ER DET DU SIER???!!!!
Bakergutt:
"...og til slutt en kilo pepper..."
Bakemester Harepus:
"Hjelpe meg! En HEL KILO pepper! Det er det verste jeg har hørt..."
Bakergutt:
"Jammen, er det ikke PEPPERKAKER, da...?"
Bakemester Harepus:
"Det skulle være en TESKJE pepper!"
Bakergutt:
"Å jaså, skulle det bare være en teskje pepper..."
Bakemester Harepus:
"Og du har tatt en hel kilo..."
Bakergutt:
"Kanskje det var derfor jeg nøs, da!"

Han sto der midt i søvntåken som var i ferd med å løse seg opp så altfor raskt opp. Ikke forsvinn, ba hjertet mitt. Bli. Vær så snill å bli. Og han dukket lydig opp igjen med det tilstrekkende smilet og armene strakt ut mot meg. Jeg merket lengselen og den velkjente dirringene i hjertet. Og så, på et blunk, var han borte.

Enkelte historier er det ikke meningen at man skal finne ut av.

På kafeen traff hun også pøbelen som ble sparket ut av skolen, tjenestetausa, whisky- per og prestefrua. Mennesker som alle snakket om, men som ingen kjente.

Hvorfor snakkes det så mye om problembarn? Ingen snakker om problemvoksne.

For gammel vane er vond å vende. Minst like vanskelig kan det være å venne seg til en helt ny vane.

Barn må være noe av det mest lojale som finnes. De nærer en ubetinget hengivenhet og kjærlighet til sine foreldre, fortjent eller ikke.

.... for hemmeligheten ved pleie av pasienten, ligger i omsorg for pasienten. (sitat Francis W Peabody, 21. oktober 1925)

Ja, jeg har en grenseløs tro på hva en kirurg kan utrette, men ingen kirurg kan lege et sår som skiller to brødre.

Jordens natt er full av hemmeligheter, av sanger som ikke er sunget, eventyr som ikke er fortalt.

De virkelige ofrene er ikke de som hyler ut, men de som står helt utenfor samfunnet.

" ... Det føles litt som å hoppe fra et brennende hus. Å falle er bedre enn å brenne.."
"I hvert fall til du er kommet ned."

«Ethvert liv rommer atallige feil og synder, bare det har vært levd fullt ut,» sa hun i en dyp oppriktig tone som slo ham. «Derfor skal De hverken fornedre fortiden Deres, dem De har kjent eller Dem selv.»

Tolv tommeltotter

Jeg har tolv tommeltotter
i kjærlighetsbygging
snekrer de skjeveste
tårn du kan tenke deg

Som truer med å falle sammen
hvert øyeblikk, men likevel
de skrangler og rister
stønner og roper
fordi de lever, tross alt

Og jeg vil heller bo i
mine trekkfulle tårn
hele livet, enn en dag
i et murhus
som er dødt

Du kan ikke vite hva valgene fører til. Følg hjertet. Det vet alltid...

Kunne jeg virkelig velge hva jeg ville med livet mitt, eller ble jeg skylt av gårde, uansett om jeg strittet imot eller fulgte strømmen?