Kjærlighet er den beste medisinen i verden.

Bestefaren min sa alltid at man skal gjøre det man elsker å gjøre, og man skal gjøre det så godt man bare kan.

Noen ganger handler livet og kjærlighet like mye om hvem man skal gi slipp på, som hvem man skal ta med seg videre på veien.

Det er viktig å huske på de enkle gledene i livet. Hvis man glemmer dem, mister livet alle fargene[...]

Hemingway pleide å si at verden knekker oss alle sammen. Noen av oss blir sterkere av det. Jeg liker tanken på at det som knekker oss gjør oss sterkere. Husk på det Em. Det kommer til å bli bedre.

Jeg elsker måten lukter kan frembringe følelser i oss.

[...] men vit at min kjærlighet vil forsette å følge deg, den vil være med deg bestandig. Jeg vet kjærlighet aldri dør.

Kanskje det beste er ikke å ha behov for noe feste i det hele tatt. Men da er man ikke et menneske.

Vår var begynnelse.
Sommeren en fortsettelse.
Høst var tiden for å grue seg til mørket som skulle komme.
Vinterkulde kunne han kle seg imot.

La fortiden ta seg av seg selv og la nåtiden bevege seg inn i fremtiden.

Det er ikke sant at skjebnen kommer blindt inn i våre liv,nei. Skjebnen kommer inn gjennom den døren som vi holder åpen, og vi slipper skjebnen inn foran oss.

Prate først, så sove litt. Etterpå var det som om hver lille historie hadde funnet seg en annen plass enn der den lå før. Ikke i musklene og i angsten, men som gode minner som hun kunne hente frem når hun ønsket. De hadde ikke lenger skarpe pigger som rispet henne i sjelen, men var som en kjær slektning hun en gang hadde møtt ofte, men som hun bare en gang i blant tenkte på.

Er det mest synd på den som dør eller på de som blir igjen?

Livet vårt, sa Helga, formes av det vi vil. Og hvis man vil, klarer man det.

Det er at Jesus kom til verden for å lære menneskene å være gode mot hverandre. Ingen annen lekse er vanskeligere for et menneske å lære, men ingen annen lekse er viktigere heller. Det er ikke like viktig å vite hvor mange engler det er i himmelen eller om Gud har en flis i lillefingeren.

Du trenger ikke å eie noe som helst for å kjenne givergleden bruse i årene. Et lite smil er nok, eller noe du har laget selv.

Da jeg tegnet det store bildet på den magiske julekalenderen, prøvde jeg å lage det slik at det stadig skulle være noe nytt å oppdage. Sånn var hele Guds skaperverk, syntes jeg. Jo mer vi forstår, jo mer ser vi av tingene omkring oss. Og jo mer vi ser av tingene omkring oss, jo mer forstår vi. Slik vil det alltid være noe nytt å oppdage hvis vi bare har øyne og ører åpne for den forunderlige verden vi lever i.

Men også diktekunsten er en liten flik av den himmelske herlighet som har forvillet seg ned på jorden. Også den har nemlig svært lett for å spre seg.

For det er jo ikke sånn at vi har et egentlig jeg, tenkte han videre, vi har mange, noen er sterke, andre svake, det er et eneste sydende kaos av viljer og uviljer inni oss.

Er det alt de kan, stille spørsmål og se forståelsesfulle ut, er det det de lærer på universitetet, er det det de får betalt for? Har de faen ikke en løsning? Har de ikke studert i førti år for å gi ham en løsning?