Hun Nikket stumt og begynt å famle i vesken sin, dro opp esken med ringen.. E fekk ikkje gitt deg den her sist, Trond, men du lyt tak den att. E kan ikkje... e forklart deg da det sist, at e ikkje kan tak imot den.Hun holdt eskenfrem mot ham, kikket fort opp og følte at hun sank inn i det dypblå blikket hans. Men e vil at du skal ha den, Maren. E vil at du allveg skal ha noko som minner deg om det vi to hadd ialg. For meg betydd det noke e alder kan glømme - noko e alder vil glømme. Men e kan ikke... Gjøm den sa han sakte. Kan hende får du snart ei lita dotter. Med tida kan du gje ringen til ho. Kan hende er det ein lykkering, ein ring som vil gjer at ho finn den kjærligheta som vi to alder fekk oppleve. Den som varer for alltid, som blir der dypt inni ein, sjølv om livet må gå vidar. Dotter mi? hvisket maren hest. Ja, e trur du bær på ei lita dråk,sa han og streifet den bare armen hennes med en varm hånd. Hun for sammen og flyttet seg lenger til sin side av benken.Ho skulle vore mi, forsatte Trond, men slik vart det ikkje. Likvel, ho vil vara ein del av deg. Så gje ho ringen, Maren. Frå ein som elska moren hennes, la han til og reiste seg. Han forsvant like fort og brått som han hadde kommet. Maren satt tilbake med hamrende hjerte og klemte om esken med ringen. Den ringen som Jenny, datteren hans, skulle hatt!

I kveld har ingenting skjedd, ingenting skjedd. Men likevel er det noe som skjer.

Lev, Veronika! Ta sjanser! Det er egentlig det livet dreier seg om. Vi må søke vår egen lykke. Ingen har noensinne levd våre liv, så det finnes ingen bruksanvisning. Stol på instinktene dine. Aksepter bare det beste. Men så må du holde nøye utkikk etter det. Ikke la det gli bort mellom fingrene på deg. Noen ganger kommer de gode tingene til oss så stillferdig. Og ingenting kommer fullt ferdig. Det er det vi gjør ut av det vi støter på, som avgjør resultatet. Hva vi velger å se, hva vi velger å spare på. Og hva vi velger å huske. Glem aldri at all kjærligheten i livet ditt er der, inni deg, alltid. Den kan aldri bli tatt fra deg.

"Du må bare se med hjertet så kan du se skjønnheten over alt." Dette sitatet i La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson synes jeg har en positiv og vakker mening, i hvert fall slik jeg tolker det: å se noe positivt i sine omgivelser, å se etter det vakre, gode, positive i livet, i stedet for å lete etter det negative...

Kjærligheten kommer til oss uten noe forvarsel, og når den først er gitt oss, kan den aldri tas fra oss. Det må vi huske. Den kan aldri gå tapt. Kjærligheten kan ikke måles. Den kan ikke bli telt i år, minutter eller sekunder, veid i gram eller kilo. Den kan ikke kvantifiseres på noen måte. Den kan heller ikke sammenlignes, den ene med den andre. Den bare er. Det korteste streif av ekte kjærlighet kan gi næring til et helt liv. Det må vi alltid huske.

Du kan være dårlig i noe, men om du elsker det er det likevel nok.

Det kommer et øyeblikk da du må slippe taket med hendene. I det øyeblikket er du ikke i noens hender. I det øyeblikket går alle på himmelen.