Kunnskap dreper frykt.

Emerson

Det er umulig å ha for mye moro.

Stephen C. Paul

Det er bedre å våkne alene og vite at du er alene, enn å våkne sammen med noen og likevel være ensom.

Liv Ullmann

Av og til sier jeg ja selv om jeg sier nei.

Jeg venter på at livet skal begynne, mens jeg engster meg for at jeg går glipp av det istedet.

Å leve i nuet er vanskeligere enn du tror.

Elefant hadde hatt blanke,svarte øyne,myke,dvaske ører og flettet hale som hyssing,og han klarte å gjøre ting godt igjen.Alt fra det å måtte spise grønnsaker til å gå med klær som klødde, eller det å slå tåa,eller det å være syk og sengeliggende. Elefant var motgiften til alt.

Jeg vil gjemme alle bildene av pappa som henger på veggen. Legge dem i en skuff og aldri se på dem igjen. Men mamma vil ikke det. "Vi kan ikke bare glemme pappa," sier hun. "Han er en stor del av oss." Jeg vil ikke at pappa skal være en stor del av meg lenger. Jeg liker ikke at en stor del av mg ligger på bunnen av havet med vann i lungene.

En mann som eide alt, men det var også alt han eide.

Sannheten. En dag skulle jeg si sannheten. Men det var best å begynne på en blank morgen. Da hadde jeg en hel dag foran meg, en blank dag med bare sannhet. I dag var allerede for sent, dagen ble ikke helt sann, ikke en gang halvsann, og da er det juks. Det finnes ikke en halv sannhet. En sannhet er en sannhet. 110 prosent.

Noen ting kommer tilbake, andre ting gjør ikke det[...]

Hva er best, å ha hatt en god ting og miste den, eller aldri å ha hatt den?

"Hvis du haster gjennom livet, ser du kanskje målet i det fjerne, men ikke blomstene langs veien." Det gamle kinesiske ordtaket minner oss om at det er viktig å stoppe opp og glede oss over det som gir rikdom og dybde i tilværelsen.

En dag skulle jeg bli sterk igjen , sterk nok til å kunne fortelle sannheten - til enhver den det måtte angå- sannheten om alle mine døde, seks til syv millioner jøder som ble systematisk utslettet i tyske konsentrasjonsleirer.

Fange nr. 79 235 Herman Sachnowitz

Vi slit med den fordomen, dei fleste av oss at den som skriv gode bøker må vera eit godt menneske. Jonas Lie var ikke det. Dei siste leveåra hans var det den brutale djevelen i han som fikk overtaket(...)

Småfolk har ikke hatt stemmerett i gamlelandet, men her er han Ola og han Kal likså viktig som millionæren, kom ikke der! [...] Her ute vakna de en dag og var nye mennesker.

Det er valgene våre som viser hvem vi egentlig er, Harry, langt mer enn evnene.

Tenk om hun hadde rukket det forrige flyet. Eller tenk om hun hadde sittet den lange flyturen ved siden av en annen, en totalt fremmed som forble like fremmed hele turen gjennom. Tanken på at de var så nær ved ikke å møtes, gjør at som hun nesten mister pusten, som når man akkurat unngår å bli påkjørt, og hun er forbløffet over over de mange tilfeldighetene spom brakt henne dit.Som enhver som overlever tilfeldighetend spill, kjenner hun seg delvis takknemlig, delvis gira og delvis håpefull.

Han er som en sang hun har fått på hjernen. Hun "hører"møtet deres om igjen og om igjen, med like stor glede hver gang, det er en vuggesang, en salme,og hun tror ike hun noensinne vil bli lei.

Og likevel visste hun innerste inne at ingenting var for vanskelig, og at alt egentlig var gjennomførbart.