Om en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi alle kan vise sammen !

Du svarer ikke. Du ventet til du ikke kunne vente lenger, det er det vi gjør, venter til vi ikke kan mer, håper til vi ikke kan mer.

Tonene kom tilbake mot dem fra det svarte fjellet.Blandet seg med andre toner og ble til musikk som fikk Mali til å skjelve. Aldri hadde hun hørt noe liknende. Det var underlig vakkert og skremmende på en gang.

De spede tonene virket nesten trolske der inne ved Ura. Sivert hadde lukket øynene.Mali sto som trollbundet og hørte hvordan tonene vekslet mellom det myke,hengivne,og skjærende vilt crescendo.

Tilbake sto egoismen og grent mot henne. Egoismen og hatet.Ønsket om å såre og hevne. Det hadde vært slik når det gjaldt Johan i alle fall, tenkte hun og skuttet seg.

Ein vert ikkje verdsberømt av di at ein berre er heldig. Da kunn vi ha vorte berømt,fleire av oss, humret han. Å nei, fyrst lyt talentet vara der og det er ikkje mang forunt å få utdelt noe slikt. Og så er det hardt arbeid, det trur e på

På jernbanestasjonen i Jaroslavl, idet jeg går til plattform 5, går det opp for meg at jeg aldri vil komme dit jeg vil så lenge jeg er og blir på samme sted.

Men vi lyt gå den vegen vi skal. Våger vi det, så lever vi. Nærar løkke kjem ein ikkje, la han til og reiste seg.

Alle var til syvende og sist ansvarlig for egne valg og eget liv.

Men om gale folk kjem til stor makt, kan det kom til å berør heile verda. Oss også.

Du må ikkje snakk om å elske, sa Mali kort. Du veit ikkje ka ordet betyr. Du veit berre ka det vil sei å villa ha.

Kjærligheta lar seg ikkje kjøp, sa hun lavt. Ikke løkka hell. Ingen kan leva av diamanter og pæng.Det hadd vorte eit fattesleg liv, slik e ser det.

Lyset kom skrått inn gjennom kirkevinduene, og lave solstråler spilte over de vakkert sammensatte fargene og det storslåtte Motivet. Tårene sto brått i øynene på henne da hun lot blikket gli over det. Det lå så mye sorg og smerte i det bildet. Så mye av henne. Av hennes sorg.

Ein kan kjøp seg mykje, men ikkje kjærleik og eit godt liv, forsatte Mali.

Man må våge viss man vil noen steder, sa fru Bantry.

Bøkene ble mitt liv, eller kanskje jeg heller skulle si at bøkene hjalp meg å flykte fra mitt liv.

Hun smilte til fru Odell og sa: Vi får gjøre som Scarlett O'Hara, og ikke bekymre oss for morgendagen før den er her.

Mange sider ved mors liv og død kommer til å forbli et mysterium, men mens jeg lå der i sengen og sorterte minnene, var det én ting som sto klart for meg: selv i sine ville stunder, når hun så fyrverkerier eksplodere og håret hennes sto til alle kanter, elsket mamma meg.

De satt i den kjølige rwandiske natten, med byens stillhet brutt av sang og latter, og drakk teen sin sammen.

Lykken ligger ikke i ordene, men i handlingen.