Den som studerer en ørliten glede
i mikroskop
kan få store overraskelser.

Det lille rusket i øyet
som fjerner tannpinen og angsten for i morgen.

Ikke lev trygt, lev sant.

Man eldes mer av latskap enn av alder.

(Dronning Kristina av Sverige)

Å si farvel er å dø litt.

Visdom og kunst gjør mer enn rikdom og gunst,

hvis vi hører en historie ofte nok, blir den riktig enda kilden som startet den, faktisk fortalte en skrøne.

Av historia kan vi lære kven som har hatt makt til å skrive den.

Ordene er begre som gir minnene våre form, som holder på dem så de ikke renner bort. og derfor skulle hun lytte til hva han hadde å si. Ta ordene inn, drikke kaffen sin og lagre svarene hans et sted langt inne i sitt hardføre sinn der de ikke kunne skade henne og aldri gå tapt.

[...]men han kunne sverge på at sted like under håndflaten, noen centimeter unna, begravet i hans kones kropp, lå det en kjerne av noe som var forbundet med ham men likevel ikke var ham, som var forbundet med Gloria men ikke var henne, og at den kjernen glødet på en måte som aldri i universets historie hadde skjedd noe annet sted, men som hørte hjemme her, ville bli helt og fullt seg selv, unik som et ansikt eller fingervatrykk men i en enda renere form nå på urstadiet, ikke ferdig formet men likevel fullkommen, den strålte mot hånden hans, en ren, ubesmittet kjerne som langsomt skulle vokse og utvikle seg.

"Velg din favorittstjerne", sa pappa den natten. Han sa jeg kunne få beholde den for godt. Han sa det var julegaven min. (...)Vi lo av alle barna som trodde på julenissen og ikke fikk annet til jul enn en haug med billige plastleker. "om noen år, når alt det søppelet de fikk, er ødelagt og glemt for lengst, sa pappa, "har dere fremdeles stjernene deres."

Fraværet av et menneske merker man i de små ting.

Før du kan engasjere deg i andre, må du finne en måte å ha det bra med deg selv på. Hvordan kan du gi kjærlighet hvis du ikke elsker ditt eget liv?

Et minne skytrer inn i bevissheten hans, et minne om den første gangen han følte hennes nærvær her på jorden, da hun ennå var bare en celleklump som hadde smettet inn i Glorias kropp - et lite kjødelig og håndfast mirakel. Han sa du er Gløden.

Jeg tenkte på deg. Om du ikke hadde dødd. Hvordan jeg ville hatt det. Hvem ville jeg ha vært. Du ville ha vært deg selv. Men ikke den samme som jeg er nå. Hva er det som former Jeget? Erfaringer. Kulturmønsteret man lever i. Hva mer? Jeg vet ikke. Det som er inne i deg. Hun sier, jeg vet ikke hva som var inne i meg og hva som ble puttet inn der av det livet jeg har levd. Det kan du aldri vite. Nei. Men det finnes et du som var der før du ble født og som ingen har formet eller forandret eller kan forandret,ikke Gloria, ikke jeg,ikke de andre.

Hun skulle bruke livet til å skape bilder på lerret,til å levendegjøre former og skapninger som ikke eksisterte andre steder, som aldri ville ha eksistert om det ikke hadde vært for hendene hennes.

Du er mitt lys, er du klar over det? Som om han ville snublet seg fram i mørket om jeg hadde ikke vært der. Og da skinte den stjernen som var meg, mye klarere. Jeg nøt følelsen av sand mellom de bare tærne mine. Snart ville solen gå ned, men det gjorde ingenting; jeg lyste for faren min, og alt var vel i verden. Borsett fra at nå følte jeg meg så langt borte fra ham, her jeg sto i arbeidsværelset. Ordet far var som et sviende, åpent sår i sinnet.

Helt fra begynnelsen av var det farlig å legge seg etter Gabriel, det var som å gå rolig inn i et brennende hus. Dette visste jeg selvfølgelig, det var delvis derfor jeg valgte ham: for å bli svidd, ta fyr, lete etter meg selv i farlige flammer.

Lesing er ikke som vi tror, en ensom ting. Den oppfordrer til noe sosialt og fellesmenneskelig. Dermed blir den enda mer grensesprengende. Litteraturen utvider sitt felt gjennom å deles med andre. Og skal en bli litt filosofisk, kan en fortsette resonnementet og minne om at litteraturen berører noe helt grunnleggende i mennesket fordi den organiserer menneskets fremste særtrekk; nemlig evnen til språk.

Litteraturen formidler mening og sammenheng langt ut over situasjonen den er skapt i og universet den formidler. I møte med leserens sinn transformeres de trykte bokstavkonstruksjonene til verdener skapt gjennom leseprosessen i dialoger og samtaler sinn i mellom. Det har litteraturen - eller la oss kalle den fortellingen - alltid gjort. Lenge før den tekniske utviklingen ga muligheter til mangfoldiggjøring; lenge før en og samme fortelling gjennom masseproduksjon kunne nå ut til svært mange flere enn dem som i tidenes morgen satt rundt bålet og lyttet til den fortalte tekst.

Dermed kan vi gjerne si at når vi i dag opplever tekstlig magi gjennom litteraturen, oppnår vi også en slags kontakt med den aller tidligeste litterære opplevelse; og dermed med de aller første deltakere i lesesirkelen.

Den som utfoldet seg rundt bålet i de tidligste tider.

Den som er opptatt av litteratur, vet at noen bøker er bedre enn andre.

Smaken av ordene var nok. Vi tok dem inn med åpent sinn, uten noe press om å analysere teksten, enn si forstå den - alt som betydde noe, var gleden ordene ga oss. De begynt å virvle rundt inne i meg, synge sanger for meg om årvåkenhet og begjær og mysterier og sorg, de vevet seg inn i dagene mine og var med meg på skolen, i sengen, ved måltidene med Mor og far[...]