Brummenæs & Torgersen

verdens første kvinnelige skipsredere

av (forfatter).

Cappelen Damm 2021 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.50 (6 terningkast.)

12 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

ritaolines eksemplar av Brummenæs & Torgersen - verdens første kvinnelige skipsredere

Lesetilstand

Ønsker meg denne.

Hylle

Skal leses først del 2

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Hanna Brummenæs (1860-1942) og Bertha Torgersen (1864-1954) startet i 1909 verdens første kvinnelige rederi . Skipsfarten var Norges viktigste næring og sterkt mannsdominert, men i løpet av få år klarte Brummenæs og Torgersen å bli respekterte og suksessrike skipsredere. De to kvinnelige kompanjongene mistet hele flåten i løpet av 1. verdenskrig, men etter kort tid bygget de opp rederiet sitt igjen, og sto oppreist gjennom den økonomiske krisen som inntraff i mellomkrigsårene. Så inntraff en ny verdenskrig. Historien om Brummenæs og Torgersen strekker seg over en sentral periode i norsk historie, og utspilles i en by som på få år vokste fra å være et ubetydelig strandsted til å bli en av landets viktigste sjøfartsbyer. Parallelt kjempet norske kvinner seg fram på stadig nye arenaer, og det var ikke bare som skipsredere Brummenæs og Torgersen viste vei i kvinnekampen. Den eldste av dem, Hanna, spilte en aktiv rolle i det offentlige liv, men ingen var i tvil om at den mildere Bertha var hennes likestilte partner. I nesten seksti år hadde de to frøknene et spesielt kompaniskap, både jobbmessig og privat. I dag ligger de gravlagt sammen på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund.

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2021

Format Innbundet

ISBN13 9788202703240

EAN 9788202703240

Omtalt tid 1900-1945

Omtalt person Hanna Brummenæs Bertha Torgersen

Språk Bokmål

Sider 232

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

1 2 2 1 0 0

Bokomtaler

Å koke suppe på en spiker?

Jeg er blitt fortalt historien om Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen av en venn fra Førre, ikke langt fra kvinnenes hjemby, Haugesund. Om hvordan disse to manufakturhandlerne og angivelig verdens første kvinnelige skipsredere måtte bruke en møbelhandler som mellommann da de kjøpte sitt første er skip, D/S Goval i 1906. Med innlevelse, humør og samfunnsforståelse. Skuffelsen ble derfor stor da jeg gikk løs på Arne Vestbøs bok om de to kvinnene.

Det er et dilemma knyttet til denne typen bøker. Hvordan skape levende mennesker av reelle personer som man ikke vet så mye om? Cecilie Enger valgte romanformen i sin Det hvite kartet, og sto dermed friere til å dikte. (Den har jeg ikke lest.) Arne Vestbø valgte sakprosa som sin sjanger. Han holder seg til kalde fakta og egne antakelser.

Jeg savner spenning og driv over det dristige arbeidet disse to kvinnene ga seg i kast med. At rederinnene, deres liv og virke, er det bærende i teksten, og at Haugesunds og skipsfartens historie danner en bakgrunn for deres innsats. Slik boken fremstår for meg, er det nærmest omvendt. Her er lange avsnitt om «Sildabyens» fremstående skipsredere, pengebeløp, skip og dødvekttonn. Så kommer Hanna Brummenæs og rederiet hun er en del av, inn innimellom. Bertha Torgersen er så godt som fraværende som en selvsteding person frem til Hannas død i 1942. Satt på spissen fremstår de to kvinnene nærmest som bipersoner i sin egen historie. Dette tar seg riktignok noe opp mot slutten, og vi får et bedre innblikk i deres liv. Hadde boken enda båret tittelen «Haugesunds historie» eller liknende hadde Vestbø hatt sine ord i behold.
.
Brummenæs og Torgersen førte åpenbart et tilbaketrukket og stillferdig privatliv. Men det går fort galt når forfatteren prøver å bøte på manglende innsikt med egne antakelser. Vestbø skriver for eksempel: «Døden lot ikke familien Torgersen slippe unna. Den 27. juni 1867 fødte moren Karen Marie sitt tredje barn. Fødselen var sannsynligvis tøff og dramatisk både for mor og barn, for 2. desember samme år avgikk Karen Marie ved døden, og drøyt et halvår senere, bare fire dager før sin ettårsdag, fulgte Ingeborg sin mor i graven.» At en kvinne dør et halvt år etter en fødsel, og hennes et 1-årgamle barn dør (i en tid med høy barnedødelighet) sier ingenting om fødselens karakter. Et tilsvarende eksempel: «I én kilde oppgis det at Hanna hadde fått åreforkalkning, noe som kan tyde på at hun etter hvert utviklet demens.» Siste del av setningen er spekulasjon; det er flere andre og vanligere årsaker til demens.

Det blir også tynt når Vestbø stadig skriver setninger som: «Antakeligvis var Hanna og Bertha blant de flere hundre av byens kvinner som møtte opp (…) for å høre hva fru Lothe hadde å si (…)», og «Det kan godt tenkes at dette var første gangen de to kompanjongene var i hovedstaden.» Jeg ønsker noe mer håndfast. Et siste eksempel, Vestbø skriver at Hanna allerede som barn drømte om å bli reder. «Kanskje skapte tapet av faren et behov for å få kontroll over havet?» En sjømannsdatter vet at havet ikke lar seg kontrollere. Vet ikke Vestbø det? Har han ikke sitt stoff under huden?

I Kystkvinner i Norge av Åsa Elstad har jeg nylig lest om mange kvinner, som mange år før Brummenæs & Torgersen, arbeidet som skipsredere. Madame Stenersen på Møglestue drev fra 1828 og frem mot 1850 Lillesands største rederi, og i folketellingen for 1900 er det oppført femten «skipsredersker». I kildene finner en flere kvinner som eide skip eller parter i skip, skriver Elstad. De hadde arvet skipene etter sine menn, eller drev virksomheten mens mannen seilte ute. Brummenæs og Torgersen bygget opp sitt rederi fra bunnen av og drev som kapitalister. Sånn sett kan de kalles verdens første. Men deres innsats hadde ikke blitt mindre om Vestbø hadde trukket frem at rederivirksomhet ikke var en ukjent verden for kvinner.

Dette er en bok med mye interessant stoff om Haugesund og sjøfarten, spesielt under de to verdenskrigene. Men som den dobbeltbiografien Arne Vestbø lover leseren i sitt forord, lykkes han etter mitt syn dårlig. Det blir rett og slett for lite kjøtt på beinet til å å gi liv til to ekstraordinære kvinner i et mannsdominert miljø.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Eg har lese både Cecilie Enger sin roman "Det hvite kartet" og Arne Vestbø sin biografi Brummenæs & Torgersen. Begge bøkene fortel om den same interessante og fasinerande historia: Om eit kvinnepar, fødd på 1860-talet. Dei arbeidde seg opp frå butikkekspeditørar til sjølvstendig næringsdrivande butikkeigarar (fordi dei var ugifte kvinner) og langt seinare skipsreiarar.

Vestbø si bok maler med brei pensel: her finn me mykje interessant om Haugesund by si utvikling og historie, samfunnsutvikling, kvinnehistorie og sjøfartshistorie.

Det einaste eg saknar er litt meir informasjon eller refleksjon rundt den mest offensive av dei to damene, Hanna Brummenæs. Ho fekk ifølgje skuleprotokollane minimalt med skulegang (kanskje berre 1 år på folkeskulen). Likevel fekk ho tidleg stilling i ein fin klesforretning i Haugesund. Korleis gjekk dette til?

Enger sin roman har same historie, men mest fokus på Bertha Torgersen og diktar meir fritt rundt korleis samlivet mellom dei to kan ha vore.
Uansett – begge bøkene er svært lesverdig om to ualminnelege og uvanleg dyktige kvinner.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.


Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Detransition, baby" av Torrey Peters
  • "Kampene - et portrett av Kim Friele" av Ola Henmo
  • "Haugianerne - 1 : Enevelde og undergrunn : 1795-1799" av Trygve Riiser Gundersen
  • "Katti Anker Møller - å bestemme over livet" av Hege Duckert
  • "Til våren - roman" av Anna Bache-Wiig
  • "Ut av skyggene - den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner" av Shazia Majid
  • "En overflødig kvinne" av Rabih Alameddine
  • "Ubesvart anrop" av Nora Dåsnes
  • "Den norske drømmen - om bestefars Punjab, nyhetsjakt i farlige farvann og kjærligheten til landet vårt" av Kadafi Zaman
  • "Frida - min ukjente farmors krig" av Nina F. Grünfeld
  • "Det hvite kartet - roman" av Cecilie Enger
  • "Hardanger - noveller" av Marit Eikemo
Alle bokanbefalinger for dette verket