Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788203398339
EAN 9788203398339
Språk Nynorsk
Sider 349
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen kan lage dårligere stemning rundt middagsbordet enn Carl Frode Tiller, og denne gang skal det i tillegg diskuteres politikk. Det kan ikke gå bra.
Hovedperson og arbeiderpartimann Trond angripes fra alle fronter, av sin FRP-bror og sin NKP-far, av samfunnets strenge diskursregler og ikke minst sin egen klassereise.
Spesielt er beskrivelsene av klasseforakt spesielt gode og gjenkjennelige. Hva skjer når Trond, nå akademiker, møter gamle kamerater fra barndommen?
Personlig er jeg litt glad for at Tiller trekker det tilbake fra de to siste bøkene, hvor hovedkarakterene da har vert i ekstrem krise. Det og Tillers skrivestil har gjort det til en voldsom prøvelse å komme seg gjennom bøkene.
Min subjektive mening er at Tiller, rent objektivt sett er Norges beste forfatter. Og når han nå skriver bøker det er mulig å lese er det bare å håpe at Arbeiderhjerte får mange oppfølgere.
Jeg eksluderer 5 av 6 klasseforædere for fraksjonsvirksomhet for denne boka.
En utrolig god fortelling. Handler om hvordan Norge har forandret seg i løpet av de siste 50 årene. Beskriver godt hvordan politikken har innvirkning på identitet, holdning og livsførsel.
Dette var en veldig god bok, underholdende og berikende!
Trond vokste opp i Namsos på 70-tallet i en typisk arbeiderklassefamilie. Han tar høyere utdanning og blir en del av et middelklassemiljø. Her ser det ut til at han verken liker menneskene rundt seg eller hvem han selv er blitt. Flotte personskildringer, gjenkjennelige miljøskildringer, innsiktsfullt om relasjoner. Første bok i en planlagt trilogi.
"Det var velkjent at hjerta til folk som song i kor, begynte å slå i takt mens dei song,..... det same skjedde med folk som arbeidde fysisk saman; etter ei stund begynte rett og slett hjertet til kvar enkelt å slå i takt med resten av arbeidarkollektivet."
"Observasjonsevnen" til Tiller er det som skiller ham fra andre forfattere, men etter mange bøker med det samme, løfter det ikke produktet til et høyt nivå. Det tar flere hundre sider før jeg får tak på hovedpersonen, og lever meg aldri inn i hans tverre vesen. Tilfører lite nytt til klassereise-temaet som var grundig framme på tidlig 2000-tall. PS: grusom boktittel.
Denne boka viser nok en gang hvorfor Tiller er en av mine favorittforfattere. Han er kalt «en psykologiens mester» - med rette.
Jadda! CFT er tilbake i storform! Mye å lære, også. Og kanskje reflektere litt over..
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEnda så rasande vi kunne bli på kvarandre, tenkte eg på slike diskusjonar med eit slags vemod, der eg lå og halvsov på sofaen, dei minte om ei tid som var borte, og som eg ofte tok meg i å sakne. Berre orda vi brukte; klassekamp, klassefiende og klassebevisstheit, demokratisk sentralisme, proletariatets diktatur, historisk materialisme. Vi brukte desse begrepa med den største sjølvfølge, og vi kunne naturlegvis ikkje forestille oss at vi, eller rettare sagt eg og alle andre på min alder, berre åtte, ti år seinare, aldri i livet ville ha funne på å uttale dei same orda utan å vere ironiske. Eller at dei få år etter det igjen skulle gli ut av språket og så og seie bli borte. Nesten som gamle menn med hatt. Som skrivemaskiner, korrekturlakk, videospelarar, opptakskassettar eller skvettlappen på bilar, tenkte eg, idet Therese kom inn på stua.
... eg kjente på ei takksemd som på ein eller annan måte sette meg i kontakt med ein søskenkjærleik eg ikkje hadde følt på mange år, og like før vi skulle til å avslutte arbeidsdagen, kom eg til å tenke på ein forskningsrapport eg hadde lese for ein del år sidan, og som eg såg for meg at han ville bli glad av å høre om; det handla om hjerterytmen til kroppsarbeidarar. Det var velkjent at hjerta til folk som song i kor, begynte å slå i takt mens dei song, men denne forskningsrapporten viste at det same skjedde med folk som arbeidde fysisk saman; etter ei stund begynte rett og slett hjertet til kvar enkelt å slå i takt med resten av arbeidarkollektivet.
Lista viser de siste bøkene i spalta «Klok på bok» i ukeavisa «Dag og tid» i 2025. «For boklækjaren er livet enkelt, eg er her for å få folk til å lese bøker. Gode bøker. Gjerne bøker du ikkje ville lese, om det ikkje var for Klok på bok.»