Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Margarinfabrikkeieren Claus Peter Mahler lever et stille liv i den tyske småbyen Langenberg. Da han fyller 50, forsøker han å få innpass blant de kulturinteresserte for å tilføre livet sitt noe nytt, men han lykkes ikke. Han bestemmer seg for å legge ut på en reise på Donau for å samle tankene.
Omtale fra forlaget
En sår og vakker beretning om ensomhet og ønsket om å nærme seg andre
Det hele kokte ned til et spørsmål om margarin. Claus Peter Mahler eier en margarinfabrikk i den tyske småbyen Langenberg. Den gir ham solid økonomi, men er også et tveegget sverd. Når han kommer i snakk med ukjente mennesker, er det påfallende hvordan de reagerer når de hører hva han driver med. Folk tar ham ikke på alvor, og inkluderer ham ikke i sine kretser. Da han fyller 50, får han det for seg at han må gjøre noe nytt, la livet få et innhold utover jobben. For å tenke over situasjonen, legger han ut på et tolv dagers cruise på elven Donau, fra Ulm i Baden-Württemberg, gjennom ti land og ned til utløpet i Svartehavet. På båten treffer han den tidligere skuespilleren Katarina, en kvinne som skal vise seg å frambringe store endringer i livet hans.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788205418257
EAN 9788205418257
Omtalt sted Tyskland
Språk Bokmål
Sider 180
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hovudpersonen er ein spesiell fyr - ganske irriterande gammelmodig, men mest av alt er trist og samstundes komisk. Er einig i at dette er ei bok om einsemd. I sin fortvilelse - eller kanskje lengsel - gjer han rare ting - som å forfølgje tilfeldige bilar. Eg vart også fasinert over all kunnskapen om Derrick som er med her!
Hun ristet på hodet, tok ham under armen, og sammen gikk de ned leideren og bortover på gangveien langsmed elven. Han frøs til ved berøringen hennes, men klarte på et vis å gå noenlunde naturlig. Etter et par minutters gange slapp hun armen hans, noe som gjorde han både lettet og trist. Mest det første, eller kanskje heller det siste.
Den følelsen av entusiasme og glede som disse enkle tingene fylte meg med den gangen, er antakelig noe av det jeg er ute etter. Det å virkelig brenne for noe, å kjenne en trang til å...tja. Skjønner du hva jeg mener? Er det mulig å finne tilbake dit?
Eller som plutselig å se inn i et ansikt man aldri før har sett; et par øyne av ukjent alder og dybde. Det korte, forvirrede øyeblikket umiddelbart før man ga noe eller noen et navn, Et sekund av dypeste ensomhet.
Det hele kokte ned til et spørsmål om margarin. Når han kom i snakk med ukjente mennesker, var det påfallende hvordan enkelte reagerte når han fortalte at han eide ein margarinfabrikk. De knep liksom øynene sammen og betraktet han; disse små musklene rundt øynene som kan uttrykke mer enn alle ord. Noen ga til og med fra seg et lite hikst, et snev av kvalt latter de ikke klarte å holde tilbake. Det var ikke til å ta feil av.
Hvor begynner en elv?
Bøker som handler om ensomhet anbefalt av bokelskerene her inne.