Kom ikkje inn i mitt hus

roman

av (forfatter).

Samlaget 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.85 (34 terningkast.)

81 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Maris eksemplar av Kom ikkje inn i mitt hus - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Diverse romanar

Lesedato

2021

2012

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Se min omtale

Omtale fra forlaget

Berre ein siste, liten trassig landsby i nordvest klamrar seg til nynorsken. Resten av landet held seg til bokmål og engelsk. Bendik Uføre veddar huset sitt på at han skal få heile det norske folket til å samle på nynorske diktarkort. Det skal han greie med hjelp av makelause premiar og Enella Frø, ei dame som har forlese seg på dikt og som er sterkt plaga av tankesprang. Snart vekker dei nynorske diktarkorta harme og glede og tjuvar over heile landet. Austlendingane held krisemøte og ein minister i regjeringa må ta sin globus og gå.

Bokdetaljer

Forlag Samlaget

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788252181562

EAN 9788252181562

Serie Vassbygda-trilogien (2)

Genre Humor

Språk Nynorsk

Sider 251

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

6 19 7 2 0 0

Bokomtaler

Andre bok i trilogien om Vassbygdi/a er Kom ikkje inn i mitt hus. Bendik Uføre og Sylvia fortset kampen mellom i- og a-målet, men legg til sides striden for å laga samlekort med nynorske diktarar. Det skapar uro i det bokmålske landet vårt. Ein Duun-demonstrant brenn seg sjølv i protest, utanriksministaren må gå, og jammen slår ikkje bokmålsfolket attende med å gjera ein av sine eigne diktarar til martyr. I tillegg møter Uføre sin største motstand til no, ein bokmålsmann minst like utkropen som Uføre sjølv.

Eg synes Kom ikkje inn i mitt hus fungerer hakket betre enn Når ein først skal skyte nokon. Karakterane er meir sympatiske denne gong, sjølv om den beiske humoren og dei abuserde situasjonane er like bitande som sist. Persongalleriet vert òg noko mindre, og ein vert betre kjent med Uføre, Sylvia og dei andre i Vassbygdi/a. I tillegg er boki på mange måtar ein hyllest til nynorske lyrikarar - det er ikkje utan grunn at Tor Jonsson prydar framsida. Her finn ein sitat, tankesprang og refleksjonar kring dikt og diktarar - og sjølv om for mykje diktlesing kan visa seg å vera skadeleg, er akkurat nok mengd både ynskjeleg og naudsynt.

Der var han nok framme ved den avgjerande skilnaden mellom diktarar og
monster: ordlegging mot øydelegging.
Arnfinn Kolerud, Kom ikkje inn i mitt hus

(fyrst publisert her)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

NRKs litteraturredaksjon kåret Norges morsomste bøker i 2012, og da kom den første boka i den såkalte Vassbygda-trilogien som en av ti titler på finalelista. Kolerud har tydeligvis klart å skaffe seg en gjeng med tilhengere, og få ting er jo hyggeligere enn det! Denne boka er altså nr 2 i en trilogi, og flere av personene har vi møtt før. Hovedpersonen er nok Bendik Uføre. Uføre bor i Vassbygda, den siste nynorskbygda i landet. Men bygda er splitta mellom de som vi ha a-endinger og de som vil ha i-endinger. Derfor kjører Uføre en Toyoti, mens hans nemesis Sylvia kjører rundt i en Auda. Uføre er en mann med mange prosjekter! I denne boka er ett av dem å fremme bruken av offentlige skjemaer på nynorsk. Han sniker seg for eksempel inn på diverse offentlige kontorer og drysser støv over bokmålsskjemaene. Han overtaler mora på 76 til å søke markedsføringsutdanning i Sarpsborg for at de skal få brukt søknadsskjemaer på nynorsk. Og han setter i gang et stort prosjekt med å lage samlekort med nynorske diktere. Så har vi Enella Frø, som er overfølsom og sliter med at hun tenker og assosierer for mye. Derfor får hun ikke lov av legen å lese mer enn ett dikt per dag. Allikevel takker hun ja til å være med i gruppa som lager de nynorske diktkorta.

Som dere skjønner er denne boka full av absurde folk og hendelser. Men boka har ikke bare språklig humor og pussigheter, den er også underfundig og empatisk i sin behandling av alle disse menneskene som balanserer litt på kanten av samfunnet. Kolerud er perfekt for alle som vil ha noe morsomt, feks. de som Hundreåringen…. Ta gjerne med Internasjonalen av Gunnar Kopperud samtidig!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kampen for nynorsken fortsetter! Jeg spruta ut i latter mange ganger underveis, og synes den er minst like morsom som forløperen, "Når ein først skal skyte nokon". Nydelig lek med språket, flisespikkeri og urkomiske detaljer. Bendik Uføre tvinger sin gamle mor til å søke på skoleplass for at nynorske skjema ikke skal bli liggende og støve ned. Voksne over hele landet begynner å samle kort med nynorske forfattere på, inspirert av pokemon-kort. Herlig underholdning hvis du har lyst på noe lett og veldig morsomt. Lydboka med Anderz Eide som innleser anbefales sterkt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Siste og andre del av Koleruds trilogi om nynorsk-ekstremistene i Vassbygda/Vassbygdi.

Denne gang oppdager Bendik Uføre, eier av den lokale åleri og tjuvfiskerestauranten at ungene leker med kort. Kort med bilde av monstre på. Det virker helt sykt populært med disse kortene som kriger mot hverandre.

Bendik Uføre lar aldri en mulighet svinne for å spre nynorsk, eventuelt for å støve ned riksmålet, og her er det åpenbart. Kort en kan krige med, som kan puttes inn i en bok, med bilde av de største nynorske dikterne, og deres feteste dikt.

Selvsagt, det blir forviklingar. Riksmålsforbundet lar hardt stå mot hardt, og hva med tilhengerene av de nynorske dikterne som ikke fikk sitt eget kort? En må vel kunne si at de overreagerer "litt".

For en som har vokst i midten av denne konflikten, må en bare konstatere
at det nå er nynorsken som er dominerende innenfor konseptet "bok". Det blir spennende nå å se hva riksmålet slår tilbake med.

Når det gjelder Kolerud, får jeg i god Bergens Tidende-ånd si: Av det beste som er skrevet! (Fem av seks hjerter).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Der var han nok framme ved den avgjerande skilnaden mellom diktarar og monster: ordlegging mot øydelegging.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

-Eg har ingen kjærast.
-Nei. Men om du les dikt, aukar sjansen for å få det.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

-Det står kake i omnen, ropte mora.
Det var ein særs lovande start på ein samtale [...]

Godt sagt! (4) Varsle Svar

For å bli vedunderleg må ein først bli litt underleg.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det var slik ein skulle banke på ei dør, sa han. To raske bank og rett inn. Det var alt for mange som banka tre gonger og vart ståande og vente.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

-[...] Dikta får deg til å gjere tankesprang. Eit godt dikt er som dette brettet framfor bukken i gymsalen ... kva heiter det, no ... det som gjer at du kan sprette over?
-Springbrett?
-Ja. Alle som les gode dikt, får slike spenstflater inni seg.

Godt sagt! (3) Varsle Svar
  • Vi har diskutert namnet ditt, og vi synest du har eit fint fornamn.
  • Å?
  • Ja, det står godt til deg. Du er jo ein einar.
  • Takk for det, men...
  • Men vi er ikkje like glade i etternamnet ditt. Det er ikkje nynorsk. Så vi lurer på om du vil skifte namn, til Aukland?
  • Aukland? sa Økland.
Godt sagt! (3) Varsle Svar
  • Da står det berre på pengar, sa Uføre.
  • Det skal ikkje stå på pengar.
  • Og premiar, sjølvsagt, sa Uføre.
  • Det skal ikkje stå på premiar.
    Uføre likte desse folka. Dei var flinke til å samarbeide.
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, det var mykje som kunne druknast i øl. Sniglar og sorger. Men om ein unge kom frå sommarferie på Vestlandet med ord som "skrømt" og "åtak" på leppene, kunne ein ikkje drukne dei i øl, verken orda eller ungane.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ein måtte ofte vente litt, til jordbæra var raude på begge sider, til ein var stor nok til å lese orange bøker, gammal nok til å skyte moskus, ein måtte vente på kjærleiken, sikkert, og på gode tankar.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Gamle menn i syningom - roman" av Arnfinn Kolerud
  • "Når ein først skal skyte nokon - første roman av tre" av Arnfinn Kolerud
  • "Snille hunder kommer ikke til Sydpolen - roman" av Hans-Olav Thyvold
  • "Bokbussdetektiven og mysteriet med dei forsvunne bøkene - roman" av Ian Sansom
  • "Knut Hamsun - reisen til Hitler" av Tore Rem
  • "Til jord skal du bli - roman" av Anders Totland
  • "Ferskenen - samlede verker : annotert utgave : roman" av Johan Harstad
  • "Den mørke porten - kriminalroman" av Lars Mæhle
  • "Trekkfuglene - kriminalroman" av Erling Greftegreff
  • "Slik går nok en dag av våre liv for aldri mer å komme igjen - roman" av Jonas Gardell
  • "Vintertonar - roman" av Anders Totland
  • "På fest hos litteraturen - Balzac, Lagerlöf, Laxness : tre foredrag" av Tore Renberg
Alle bokanbefalinger for dette verket