2020
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Umogelege metamorfosar, kjøtmeiser, mygg og menneske med store lengslar, store sorger, små problem og store og små tankar spelar seg ut i novellesamlinga Vonde blomar. Kva skal du til dømes gjere når du plukkar vonde blomar? Kva skal du seie i opningstalen din når det flunkande nye museet ditt har sokke i jorda? Kva skal du gjere når alt du tek i blir til slimål? Og kva skal du gjere når du har lengta etter å besøke dei kvite klippene ved Dover, men no er død? Vonde blomar handlar om kjærleik, død og opprør, om å skifte form eller å bli verande den same, om flokane i det arbeidet som heiter å forstå.
Forlag Kolon
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788205539112
EAN 9788205539112
Språk Nynorsk
Sider 101
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
FANTASTISKE ØYEHAUG!
Novellesamlingen "Vonde blomar" av Gunnhild Øyehaug er noe av det rareste og mest fantastiske jeg har lest på lenge!
Samlingen inneholder 25 noveller og tittelnovellen viser til "Det vondes blomar" av Charles Baudelaire.
Her finner vi en gammel kvinne som ligger på sykehjem og får besøk av en løve på rommet. Her finnes noveller som protesterer på andre noveller i samlingen fordi de sluttet ikke slik denne ville. Her er det døde kvinner som bestiller flybilletter og en som mister en del av hjernen sin mens hun sitter på toalettet.
Om tre venner som treffer hverandre igjen etter mange år og er strandet ute i villmarken og mest sannsynlig har blitt karakterer i hverandres bøker.
ABSURD javisst. Det er bare fornavnet.
Her er det bare å la all logikk seile sin egen sjø og bli med på ferden for det er et helt unikt og merkelig univers Øyehaug har skapt. På en eller annen måte så gav de fleste novellene mening selv om jeg ikke skal påstå at jeg fikk taket på absolutt alle.
Det er ingen tvil om at Øyehaug kan skrive og hun er en unik litterær stemme.
Jeg pleier egentlig å skrive om hver novelle når jeg skriver om novellesamlinger men her er det best å bare skli inn i universet uten å vite for mye på forhånd.
ANBEFALES!
"Det er mye smerte i det norske folk", sa min tidligere kollega Aud Jorunn en gang hun skulle oppsummere nyere norsk skjønnlitteratur. Det er presist sagt. Av bøkene som skrives skulle ingen tro at vi bor i verdens beste land, det er lidelse av alle typer, side opp og side ned i bøkene som skrives her til lands.
Det er derfor Gunnhild Øyehaug trengs. Jeg plukka med meg denne boka fra Narvik bibliotek rett før jeg skulle ta flyet til Oslo, og var innstilt på å sovne et sted over Dovre. Det gjorde jeg ikke. I stedet ble jeg sittende og fnise bak munnbindet, over Øyehaugs grenseløse prosa. Der størsteparten av norske forfattere står og depper over en øl på kjøkkenet, danser Øyehaug salsa på verandaen mens hun skyter opp fyrverkeri med begge hendene.
Drøm og virkelighet, tekster som refererer til hverandre, folk som oppdager døde menn som flyter motstrøms, en alternativ beskrivelse av Norden, problemet med do-fasilitetene hvis man besøker Virginia Woolfs hus og så videre. Det er alt her i denne boka på 100 sider.
Det mest imponerande med denne boka er at forfattaren har hatt gjennomføringsevne til å skrive 100 sider med absurditetar og tankesprang som iallefall ikkje greip meg. Eg kan ikkje anna enn tru at enten elskar du denne boka, eller så skjønar du fint lite av ho. Dersom du ventar deg djupe refleksjonar kring det å vere menneske, så bør du lese noko anna. Liker du psykedeliske, absurde og meiningslause tankesprang, så lån denne boka. Eg synes grunngjevinga at det er for mykje alvor i det norske folk ikkje er nok til å gjere Vonde blomar morosam.
Morsom novellesamling! Lo mye da jeg leste denne boken. Psykedelisk humor til tider.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEin morgon, heilt ut av det blå, føreslo Rut at vi skulle slutte med pistolar. Vi sat og åt frukost med kvar sin pistol liggande ved tallerkenane, Rut sin liggande litt meir ut mot kanten av bordet enn min
“Då eg sat på doen og menstruerte, fall ein ganske stor bit av hjernen min ned i doskåla”
For andre år på rad - her er de nominerte☺️ https://www.biblioteketslitteraturpris.no/