Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
NOMINERT TIL BOKHANDLERPRISEN 2022 Mathilde er lærervikar i Oslo og mister jobben da det blir oppdaget at hun har et forhold til en av elevene sine, den atten år gamle Jacob. Oslo er nedstengt, verden snevres inn, og hun begynner å tenke på å flytte ut av byen; drømmer om tradisjoner og ekte verdier - om det autentiske livet som finnes der. Hun leier seg et hus i Telemark. Johs representerer alt Mathilde forestiller seg at finnes i distriktene. Han er barnebarnet til den største hardingfelespilleren i Telemark, driver en stor og moderne melkegård sammen med broren - en gård som har vært i familien siden 1600-tallet. I tillegg underviser han i felespill og påtar seg å lære opp Mathilde. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet - og påfølgende ulykkelige skjebne. «Akkurat nå skriver ingen bedre enn henne. Forløpet i fortellingen er fabelaktig uforutsigbart. Spenningen er for det meste i den lille skalaen, men mer enn nok til å holde leseren fjetret. Hver karakter oppleves som så levende, samtidig som handlingen har mange lag. Skjebnene som gjemmer seg i hardingfeleslåttene, den stolte bondekulturen som ikke skjemmes for å sammenlignes med byfolk; et miljø som sjelden skildres i moderne litteratur. Når boka slutter har jeg ingen lyst til å slippe fortellingen, og skulle gjerne lest mer. Når det er sagt så har romanen, med slutten og det hele, en rik etterklang. For Helga Flatland skriver med dåm, som det heter når en folkemusiker løfter seg til å spille bedre enn godt.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen (Terningkast 6) «Mørkt og suggererende fra ur-Norge. (...) Og bokas tittel er i det hele tatt særs beskrivende for hvordan det kjennes å bla gjennom de suggererende siste sidene - det klinger, helt faktisk, i hodet lenge etter at man er ferdig med å lese.» Oda Faremo Lindholm, VG (Terningkast 5) «Helga Flatlands nye roman er en sydende blanding av tradisjoner (og generasjoner), traumer og begjær. (...) Det er knapt et kjedelig øyeblikk i lesningen, fordi romanen er så dynamisk - med vekslingen mellom karakterer og målformer, tanke- og følelsesunivers, livshistorier. (...) Flatland er i det hele tatt en utmerket formilder av samtidsproblematikk, og fanger uanstrengt inn både metoo-, by og land- og koronatidsdebatter i boka. (...) Hun er slemt fornøyelig på en måte som minner om Vigdis Hjorth, og prosaen har godt trøkk. Det gjør Etterklang til en lettslukt og fengende leseopplevelse.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet (Terningkast 5) «... stilsikkert gjennomført.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Jeg kan si med det samme at dette er en spenningshistorie med ikke bare én, men flere foruroligende tvister. Noen mer overraskende enn andre ... Helga Flatland utforsker gjerne tette og mindre tette relasjoner i familien. Spillet mellom folk er godt sett og stødig skildret.» Anne Cathrine Straume, NRK «Det er klart fra alle hennes romaner at hun er en teknisk dyktig forteller. Hun kan å skildre det usagte i kommunikasjonen mellom folk som kjenner hverandre godt, og teknikken med å bytte synsvinkler gjør hun bruk av i de fleste romanene sine ... I skildringene av ambivalensen som omkranser denne typen folk viser Flatland sin styrke som forteller, og sogene vi blir kjent med gjennom ham, peker ut mot et større litterært omland. De forteller om kvinner som følger sine lyster og straffes for det og fungerer som en parallell til Mathildes historie. Litt fikst, kanskje, men også ofte flott.» Ida Vågsether, Morgenbladet «Helga Flatland gjør en moderne vri på folkediktningen om kjærlighet på villspor ... Flatland har gjennom en rekke romaner vist et skarpt blikk for dynamikken mellom mennesker som står hverandre nær. Vi kunne kalle det for relasjonell realisme, og vi finner spor av det også i Etterklang, men denne gangen har Flatland sluppet seg mer løs, ristet litt i realismen og i stedet koblet fortellingen på eldre tiders folkediktning om storslått og feilslått kjærlighet og død: slåttesogene ... Med slike undertoner setter Flatland romanens tematikk i spill på en fascinerende måte ... Med glimt i øyet setter Flatland de trøblete relasjonene inn i en folkekulturell tradisjon og peker dermed på at moralnormer som virker åpenbare i sin samtid, kan få en helt ny klang i takt med samfunnsutviklingen.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788203394348
EAN 9788203394348
Språk Bokmål Nynorsk
Sider 286
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Her får vi vekselvis historien til bonden Johs, på nynorsk, og historien til lærer Mathilde fra Oslo, på bokmål. Drivende gode skildringer av ulike miljøer og personer, jeg føler det tyngende maktovertaket fra den avdøde bestefaren og spelemannen Johannes, hvordan trekk går i arv, og også Mathildes manglende sjølinsikt i alt hun foretar seg er godt skildra. Nok en god roman av Helga Flatland
Drivende god fortelling om ei byjente som krøller ting til for seg selv og flykter ut på landet. Den handler også om to brødre som forsøker å drive familiegarden videre under oppsyn av en særs kontrollerende mor, og et ufyselig gjenferd av en bestefar. Med spennende drypp av norsk folketro. Jeg digga den! Herlig blanding av gamle sagn, samtidsblikk og spenning. Hør den gjerne på lydbok. To dyktige innlesere gjorde at jeg ikke klarte å stoppe og hørte hele boka på ett døgn.
Fantastisk god bok. Godt skrevet, vanskelig å legge fra seg. Gode skildringer av mennesker og miljøer.
Min andre bok av henne. Flatland skriver godt, men er nok ikke en storfan av bøkene hennes skriv lenkebeskrivelse hersom mange andre er.
Variert forfatterskap
Et liv forbi og Etterklang er veldig forskjellige bøker, og det viser at Flatland kan å dikte opp forskjellige settinger uten at forfatterskapet hennes blir så ensformig. Denne gang havner blant annet hovedkarakteren hennes opp i Telemark.
Grunnen er at hun hadde et forhold med en av elevene sine som lærer på videregående, og noen har fortalt rektor om forholdet. Hvem det er får man ikke vite. Mathilde tar det hele knusende med ro siden de var to om forholdet. Som unnskyldning til sin mor, later hun som hun tar et lite opphold fra læreryrke for å skrive en bok. Det er midt i den verste pandemiperioden, og Mathilde ønsker å leie et sted likevel for å skrive, og det helst utenfor Oslo. Det ender med at hun blir kjørt av moren for å leie et hus der. Hvor lenge hun blir der eller om det blir noen bok, er uvisst, men hun trives der sammen med folka i nærheten, som eier huset.
Etterklang er en kort bok på bare 286 sider, og den er skrevet på bokmål og nynosk, etter hvert som man bytter perspektiv underveis i handlingen, noe som gjør handlingen mer ekte. Selv foretrekker jeg bokmål, men har blitt flinkere til å godta nynork med tiden. Er ikke så allergisk til å lese det som før.
Småvittig hovedkarakter
Mathilde er en småmorsom karakter å lese om, kall det gjerne ufrivillig morsom. Hun har en artig tankegang og tar det veldig lett når noe skjer. Hun feier lett over det negative, later som ingenting. Samtidig prøver hun å tilpasse seg i en ny tilværelse et helt annet sted, med en annen kultur enn det hun selv er vant til, men hun er et nysgjerrig menneske, og sier ikke nei til å bli kjent med folka som eier huset hun bor i.
Etterklang er en lystig, tragikomisk og sårbar roman om en kvinne som prøver å finne en ny sti i livet etter at hun får sparken, og det var interessant å lese om livet i Telemark.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)
Denne boken handler om å ikke bli sett og om å søke bekreftelse i voksen alder. Flatland skriver godt både på nynorsk og bokmål.
Dette er en liste over bøker som bekrefter at vi fortsatt må markere 8. mars og ta dagen på alvor.
(Blir stadig oppdatert.)