Hilary Mary Mantel (født 06.07.1952 i Glossop i Derbyshire, død 22-09-2022) var en britisk forfatter og bokkritiker.

Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med romanen Wolf Hall / Ulvetid (2009), som er første del i en trilogi om Thomas Cromwell, Henrik VIII nærmeste rådgiver. Denne romanen innbrakte henne Bookerprisen og National Book Critics’ Circle Award. Den andre romanen i trilogien, Bring Up the Bodies / Falkejakt (2012), vant også Bookerprisen i 2012. Den tredje i serien - The Mirror and the Light / Speilet og lyset - alle tre bøkene er oversatt av Hege Mehren.

Mantel var den første kvinnen som har mottatt Bookerprisen prisen to ganger.

Hun har utgitt:
1985 Every Day is Mother's Day
1986 Vacant Possession
1988 Eight Months on Ghazzah Street
1989 Fludd
1992 A Place of Greater Safety
1994 A Change of Climate
1995 An Experiment in Love
1998 The Giant, O'Brien
2003 Giving Up the Ghost (memoarer) / Skygger av liv du kunne ha levd
2003 Learning to Talk (noveller)
2005 Beyond Black / Hinsides svart
2009 Wolf Hall / Ulvetid
2012 Bring Up the Bodies / Falkejakt
2014 The Assassination of Margaret Thatcher and Other Stories (noveller) / Drapet på Margaret Thatcher og andre historier
2020 The Mirror and the Light / Speilet og lyset

Priser og utmerkelser :
2006 Kommandør av Den britiske imperieordenen (CBE)
2009 Bookerprisen (vinner) (Ulvetid)
2009 National Book Critics Circle Award (vinner) (Ulvetid)
2010 Walter Scott Prize (winner) (Wolf Hall)
2012 Bookerprisen (vinner) (Falkejakt)
2012 The Costa Book Awards (vinner) (Falkejakt)
2014 Kommandørdame av Den britiske imperieordenen (DBE)

Bjørn Petter Westlie er en interessant forfatter. Han er iflg Wikipedia (født 23. juli 1949) en norsk journalist, forfatter og historiker med doktorgrad. Westlie er førstelektor ved OsloMet – storbyuniversitetet. Westlie er oppvokst på Majorstua i Oslo. Han har bakgrunn fra ml-bevegelsen, dette fordi han tok fullstendig avstand fra sin fars ståsted. Westlie var journalist i Klassekampen i 1977-1982.

Han disputerte for doktorgraden 24. september 2018 med avhandlingen NSB, krigsfangene og andre verdenskrig. Avhandlingen omhandler bl.a. NSBs bruk av sovjetiske krigsfanger til utbygging av jernbanelinjer i Norge.

Han arbeidet senere som journalist i avisa Dagens Næringsliv, hvor han en periode også var korrespondent i Stockholm.

Han har utgitt :
1988: I grenselandet : når forskning flytter grensen mellom liv og død.
1991: Maktens ansikt : et portrett av Jens Chr. Hauge – sammen med Alf Ole Ask.
1991: En gang var vi som vinden - samarbeid med Britt Karin Larsen
1995: Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene.
1996: Coming to Terms with the Past. Institute of the World Jewish Congress
2002: Oppgjør – I skyggen av Holocaust.
2008: Fars krig,
2008: Folkemordenes svarte bok (medforfatter)
2010: Norsk presses historie 1660-2010 (medforfatter)
2012: Hitlers norske budbringere
2013: Venstreekstremismen (medforfatter)
2015: Fangene som forsvant: NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen
2019: Det norske jødehatet - propaganda og presse under okkupasjonen
2022: Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet
2025: Mors valg

Bøkene nedenfor er de jeg har i mitt bibliotek

Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene

Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten

Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.

Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden

Her har jeg samlet flere bøker om fjern tid og hva som var "tillatt" da. Mye grusomheter som folk opplevde på kroppen samt nedlatenheter i den tidens samfunn. Fra Østen til vikinger. Nærmere i tid hvor seilskuter med kapret og mannskap tatt til fange og krevd løsepenger for. Slaveriskuter er også med, Norge deltok i dette gjennom unionen med Danmark.

Sjørøveri er et angrep på sjøfarende for å stjele gods eller skip, eller for å kreve løsepenger. En sjørøver, eller pirat, er en person som driver ulovlig virksomhet til sjøs, i motsetning til en kaper, som hadde tillatelse fra sin regjering til å angripe fiendtlige skip. Sjørøveri og kaperfart:
Sjørøveri:
Dette er ulovlig plyndring og angrep på skip til sjøs, utført av private, private skip, og har som mål å ta gods eller skip for egen vinning.
Kaperfart:
Dette er krigføring med private, bevæpnede fartøy som har fått kaperbrev fra en regjering. Disse fartøyene, kjent som kaperbåter eller kaperskip, har tillatelse til å angripe fiendtlige handelsskip som en del av en krig.
Misforståelser:
Mange av legendene og forestillingene om piratlivet kommer fra populærkultur som romaner og filmer, og inneholder ofte uhistoriske myter.
...
Unionen Danmark-Norge vedtok som det første land i verden en lov som forbød handel med slaver. Det skjedde i 1792. Brasil var det siste landet som innførte forbud mot slaveri, i 1888.

Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden

Stefan Zweig (1881–1942) var en østerriksk romanforfatter, dramatiker, journalist og biograf, og regnes som en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfattere i mellomkrigstiden.

Zweigs tidlige lyrikk er influert av franske symbolisme, østerriksk impresjonisme og tysk nyromantikk.

Norske, oversatte bøker:
Flukten, 1900
Amok. Oslo: Aschehoug. 1928.
Joseph Fouché: portrett av et politisk menneske. Oslo: Aschehoug. 1930.
Helbredelse ved aand: Franz Anton Mesmer - Mary Baker-Eddy - Sigmund Freud. Oslo: Aschehoug. 1931.
Marie Antoinette Billede av en gjennomsnittskarakter, 1933
Maria Stuart, 1936
Magellan: mannen og hans verk. Oslo: Aschehoug. 1938.
De utålmodige av hjertet, Roman, 1939
Verden av i går, en europeers erindring, 1948
Tolstoi, 1940
Verden av i går, 1951
Sjakknovelle. Oslo. 1951.
Evige øyeblikk: tolv historiske miniatyrer. Oslo: Aschehoug. 1952.
Leporella. Oslo: Aschehoug. 1954.
Den evige brors øyne , En legende 1959
Volpone : Komedie uten kjærlighet i tre, 1965
De utålmodige av hjertet, 1966
Legender, 1969
Verden av i går. Aschehoug. 1993
I følelsenes vold. Oslo: Solum. 2000.

Nedenfornevnte bøker er de jeg har i mitt bibliotek

Hans Henrik Jæger (1854–1910) var en norsk forfatter, anarkist og bohem. Jæger har preget norsk litteratur mer som eksempel ved sitt liv enn den litteraturen han skrev, til tross for at bøkene hans ble beslaglagt av myndighetene og sendte forfatteren i fengsel. Jæger kom til å øve innflytelse på det intellektuelle miljøet i Norge i 1880-årene ved å danne midtpunktet i en gruppe av studenter og kunstnere, den såkalte Kristiania-bohemen, som vendte borgerskapet og karrieren ryggen.

Jæger debuterte med en filosofisk avhandling om Kants fornuftkritikk, utgitt i 1878 sammen med dikt av hans venn Gunnar Heiberg. Jæger påpekte at Kants filosofi fører til praktisk idealisme. I Studentersamfundet erklærte han seg som tilhenger av determinisme og forkastet all moral og religion.

Som person var Jæger hensynsløst ærlig, behersket ironisk, var dialektisk skolert og sannhetssøkende, men samtidig en idealist og en fantast som ofret hele sin borgerlige eksistens for sine meninger. Etter at han var blitt fratatt sitt arbeid som stortingsstenograf og blitt nektet å studere i Norge, dro han til Paris, hvor han fortsatte sine filosofistudier.

Andre verker han skrev er Kristiania-Billeder (1888), Novelletter (1889) og Socialismens ABC (1910) (ikke fullført). Han hadde også planer om et verk om Jean-Jacques Rousseau – Pierre-Joseph Proudhon – Karl Marx, en Metafysik og Bibelens anarki, men døde av kreft før noen av disse planene var ferdige.

Utgitte verk:

Romaner
Fra Kristiania-Bohêmen, 1885
Syk kjærlihet 1893
Bekjendelser, 1902
Fængsel og fortvilelse, 1903

Skuespill
Olga, 1883
En intellektuell forførelse, 1884

Sakprosa, debatt
Kants fornuftskritik, 1878
Min forsvarstale i Højesteret, 1886
Hans Jægers sidste ord i Bohême-sagen, 1888
Anarkiets bibel, 1908

Eduardo Halfon Eduardo Halfon ble født i Guatemala by, flyttet til USA som tiåring, gikk på skole i Sør-Florida, studerte industriell ingeniørfag ved North Carolina State University, og returnerte deretter til Guatemala for å undervise i litteratur i åtte år ved Universidad Francisco Marroquín.

Han har utgitt på engelsk / norsk:

The Polish Boxer (2012) / Den polske bokseren (2018)
Mourning (2018) / Sorg (2018)
Monastery (2014) / Kloster (2020)
Signor Hoffman (2021)
Canción (2022) / Canción (2022)
Tarantell (spring 2026) / Tarantell (2025)

Albert Camus (1913 – 1960), en fransk forfatter og filosof som fikk Nobelprisen i litteratur i 1957. Hans forfatterskap var viktig for framveksten av blant annet le nouveau roman, «den nye romanen». Gjenspeilinger av Camus' skildringer av angst og følelse av å ha gått seg vill preget senere litteratur i århundret.

Som filosof orienterte han seg mot eksistensfilosofien og dens idé om menneskets totale frihet. Martin Heidegger, Karl Jaspers og Søren Kierkegaard er blant de filosofer som har hatt innflytelse på hans tenkning.

Albert Camus var 44 år gammel da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1957. Han var den nest yngste personen som mottok Nobelprisen i litteratur på den tiden. (Den yngste forfatteren som har mottatt Nobelprisen i litteratur er Rudyard Kipling. Han var 41 år gammel da han fikk prisen i 1907.)

Bøkene som er listet opp her er i mitt bibliotek.

En sommer med - er en serie i heftet utgave som introduserer forskjellige forfattere. Både norske og utenlandske. Hvor det blir løftet frem kjente og ukjente sider ved forfatterne.

François-Marie Arouet (1694–1778), kjent som Voltaire, var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel.