Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
August er andre bok i Augusttrilogien. Vi møter August 20 år etter begivenhetene i Landstrykere. August går stadig til grunne, men dukker alltid opp igjen. Da er det verre med dem han drar med seg i fallet. Nå har også August fått en verdig motstander i landhandlersken Pauline. Historien om August fortsetter i Men livet lever.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1976
Format Innbundet
ISBN13 9788205168206
EAN 9788205168206
Serie Hamsun, K. Samlede verker 1-15. Innbundet (11)
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ja den August den August... Han er nå en oppfinnsom fyr.. :-) I denne boka skal han forvandle lille Polden til en by... Han skal bygge posthus og bank. Og fabrikk. Synes denne boka som første bok i trilogien - Landstrykere - er en fornøyelig bok som jeg koser meg med :-) Disse bøkene er nesten bedre enn Markens grøde som var min favoritt av Hamsuns bøker...
Hva skal man si om August, da? En kar som tilsynelatende ikke har noen ende på sin kunnskap eller på hva han har opplevd. Han er en person man både elsker og hater. Tore Rem skriver: "Ja, Hamsun vil så avgjort holde August-skikkelsen fram til skrekk og advarsel. Mangt og mye av det som går galt i den moderne verden skyldes slike rotløse, fæle fyrer som han". Problemet er bare at August er en meget sjarmerende fyr, så jeg er usikker på hvor godt dette lykkes. "Litteraturen begynner kort sagt å leve sitt eget liv." Det kommer frem at August muligens (hvem vet om han snakker sant?) har gjort en del fæle (skikkelig fæle!) ting i livet sitt, og det sparker litt beina under sjarmen etter hvert. Men likevel er det noe med denne karakteren som gjør det så vanskelig å mislike han.
Jeg elsker språket til Hamsun. Den lette ironiske, humoristiske stilen som både latterliggjør og understreker alvoret til personer og historie.
Jeg har nå lest "Landstrykere" og "August", og trilogien skal fullføres!
Anbefales!
Hørte på lydbok. En fin måte å få innblikk i gamle klassikere som kan oppleves tunge å lese pga språket. Har også lest Landstrykere, som er første bind i denne trilogien. Synes innholdet i boken er like aktuelt i dag på et vis. Det vil alltid komme nye strømninger i samfunnet. Å ensidig være kritisk til nytenkning og nyskapning kontra det å kaste seg over alt nytt som kommer på alle fronter, uten å være nok kritisk og reflektert, er to motsatser. Dette er stadig like aktuelt i dagens samfunn. Boka har fått meg til å reflektere mer over nettopp dette.
Meget god personskildring i boka. Føler nærmest at jeg blir kjent med Pauline og han Teodor. August blir jeg aldri helt klok på, men jeg liker han.,
Å gud - visst var de dårlige denne mann og kone, men ikke således dårlige at de kunne regnes for utskudd, de var slappe og kuede, de hadde det ondt, men de ble ikke skydd, tvertimot, Ragna var enda så pen at mannen måtte holde øye med henne.
Han var uskyldig, han trodde på sin mission og løi ærlig og redelig til dens fordel. Han sat der i sin stol syk og løgnaktig og var et uttryk for selve tiden og utviklingen.
Han var uruinert og seig, og så lenge han hadde sin stok med klinge, sin meerskumspipe og sine otte nøkler i lommen var han udødelig.
Det var saken: Edevart, herren, var blitt tjener. Efter tyve år var
han ikke kommet lenger. Hans sambygdinger kunne minnes ham i jevn
stigning som skreppekar, som skipper på jakten Hermine og
fiskeoppkjøper i Lofoten, som eier av gård på Fosenlandet, tilsiste
som fast handelsmann i Polden med ikke lite middel - og nu dagsleier
hos sin forrige koksgutt. Slik kunne somme være ute for vanskjebne!
Ingen akt og ære, ingen estime.
Er det Hamsuns eget klassestandpunkt som her stikker fram?
August så med stærk og stenhård interesse på alle ting i verden, for Edevart var undergang og velfærd, død og liv like likegyldig, han gad ikke mere, farvel.
Heller ikke var han bare skryt og bravade, han kunde godt medgi at han stundom hadde været på knærne og levet et hundeliv, hvad indtryk måtte de så få av ham! En mand som måtte rømme et logihus for skyld og gjeld og komme sig over til en anden ø i Sydhavet for ikke å bli opætt! Men fortæl allikevel, August, fortæl! Vi vet ikke hvad som er sandt eller løgn, du vet det kanske ikke altid selv, men du er ialfald et levende avisblad og mere til, du er næring for vort drømmeliv, vi hører på dig når du har dine gode stunder, og når du stundom kjeder os så aper vi med dig og drager dig ned …
Hvorfor har dokker gjort en by av akrene dokkers?
Ja hvorfor har vi det! sa de. Men hvorfor har ikke du åtvaret os?
Saken var, begynte Joakim, at han August utviklet Polden både i godt og ondt, han tappet myr, men han drev også spekulation. Han var et uttryk for tidsånden, gav med den ene hånd og tok med den andre – hvor var så vindingen? Han skapte forandring, men i hvert enkelt tilfælde blev de goder han hadde tilsiktet opveiet av efterfølgende onder.
August svarte stundom når han kjeklet med Pauline at javel, det var slik utviklingen artet sig, det var kampen og konkurransen. Men var det et svar? Han kom ute fra verden og vilde lære os op i moderne og utenlandske ting, men hvorfor det? Jo vi måtte følge med i kampen og konkurransen. Hvorfor det? skrek ho Pauline. Jo for ellers fik vi for eksempel ikke låne og låne penger i London.
Hahaha! lo Ezra tørt og kunde ha spyttet på en slik lære. Ja det er akkurat som du sier! Hvorledes fór han åt: bygget bort jorden til by og lot os sulte. Hvad skulde byen leve av? Her er ikke ætendes og drikkendes for sjur og kråke, bare huser og mennesker. Han skaffet os det ene og det andre: mange huser og bank og fabrik og juletrær og alt slikt, men sist hørte jeg han hadde plantet tobak – hvad livnæring var det i dette? Nei, svarte han mig, men det var utviklingen, det var penger å kjøpe mat for! Penger? Ja det var penger og fortjeneste og fremskridt og alt det. Nei det er undergangen er det, vi æter og æter den fine kjøpmaten hans og gaper bare efter mere, det er vind vi får i os, den mætter os ikke
Det han skrev
Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!