Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
June beskriver sult som farge: gult er standhaftig, grønt er rolig og rødt vanskelig. Pål går på krykker fordi han hoppet fra en bro, for ham er dataskjermen virkeligere enn verden utenfor. Ida og moren er nesten som to venninner, når moren kommer på besøk lager de skjønnhetssalong inne på Idas rom. Anna jobber som miljøterapeut på institusjonen, hun har en helt egen forståelse for dem som bor der. Psykiateren Ørjan drikker sjelden mer enn fire øl, han glemmer aldri hvor han kommer fra. Sykepleieren Solveig er husets klippe, helt til hun en dag faller om.
Institusjonen har sitt eget hjerte, sin egen puls. På de tretten soverommene bor ungdommer med helt forskjellige liv; for noen er institusjonen et hjem, andre vil bare bort.
«Harehjerte» er en renskåren og bevegende roman om unge og voksne mennesker som er samlet under samme tak. I det røde huset fins ømhet og vilje, men også det voldsomme og det uforståelige.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788249517886
EAN 9788249517886
Språk Bokmål
Sider 261
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Handlingen i denne romanen kretser rundt en institusjon for ungdom med psykiske lidelser.
De ansatte, de innlagte og de pårørende.
Rutinene som sitter i veggene.
Den repetitive og stabile hverdagen, som samtidig er så uforutsigbar og skjør.
Det kliniske og det menneskelige.
Det profesjonelle og det private.
Fortid og fremtid.
Et fint portrett om psykisk sykdom, familie, lengsel, håp og håpløshet. Jeg opplever at forfatteren skildrer institusjonslivet med innsikt og forståelse. En nydelig, liten bok!
Fin bok ;)
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketÅrstidene følger institusjonen tett, virker inn på ungdommene som bor der på ulikt vis. For noen kjennes lyset godt etter mørket, de kvikner til som etter lang søvn. For andre er det som om de må skjermes for sola, og overskuddet som følger med. Sommeren finnes der ute, de kan kjenne den, lukte den, høre andre snakke om den, men de kan ikke selv ta del i den. Lyset virker ikke riktig på dem, de er som batterier der minus og pluss er byttet om.
Psykisk sykdom er tap av perspektiv, som å holde en hånd foran det ene øyet og forsøke å gå uten dybdesyn. Ofte glemmer man hva som opprinnelig fantes under lagene med sykdom, at det bakom alle symptomene finnes et virkelig jeg, en faktisk personlighet.