Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken skildrer hvordan bibliotekene bygges opp og hvilken rolle de har spilt i vår sivilisasjon. Boken inneholder en rekke anekdoter og strekker seg fra det antikke Hellas til den arabiske verden, fra Kina og Romerriket til Google. Har navn- og billedregister.
Omtale fra forlaget
Alberto Manguel bor på den franske landsbygda og har innredet sitt gigantiske bibliotek i en stall fra 1400-tallet. Om dagen er det arbeidsplass for den store bokelskeren, men på kvelden blir biblioteket en egen verden der bøkene tar kommandoen og snakker med hverandre. Manguels tanker flyr fritt, og fantasien vekkes til liv. Biblioteket om natten er en fengslende skildring av hvordan bibliotekene bygges opp, og hvilken rolle de har spilt i vår sivilisasjon. Full av anekdoter strekker boken seg fra det antikke Egypt og Hellas til den arabiske verden, fra Kina og Romerriket til Google.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788203211423
EAN 9788203211423
Språk Bokmål
Sider 302
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Forfatteren bor på den franske landsbygda. Her har han innredet sitt enorme bibliotek i en tidligere stall fra 1400-tallet.
Boken er en hyllest til all verdens bibliotek, og også historien om flere av dem fra Antikken, via Kina, Romerriket, den arabiske verden, Amerika og til Google.
Fascinerende og lærerik.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketAlle tider står til hans rådighet, som for en Gud. Er tiden gått? Han fester den til minnet. Er tiden nå? Han bruker den. Skal tiden komme? Han går den i møte. Og denne sammensmeltningen av alle tider til én, gjør livet hans langt.
I følge Seneca kan vi fra alle biblioteker plukke bøker vi ønsker å kalle våre; hver leser, sier han, kan skape sin egen fortid. Den vanlige antagelsen, sier han, at vi ikke velger våre foreldre, stemmer ikke; vi har evnen til selv å velge vårt opphav. "Her er familier med edle gaver", skriver han og peker på bokhyllene sine. "Velg hvem du vil gjøre til din. Men den du tar til deg, følger ikke bare navnet, men adgang til alskens disposisjoner. Og dette som du får, skal du ikke holde gjerrig for deg selv: Jo flere du deler med, jo rikere blir du... Dette er din sjanse til utvidet dødelighet, ingen adgang til udødeligheten".