De tause er en til de grader velskrevet krim, med et plott som er godt bygget opp, og mer enn nok av action underveis.

Jeg elsker Yrsa og hun svikter ikke denne gangen heller! Som vanlig trodde jeg at jeg hadde løsningen flere ganger, noen ganger traff jeg, andre ganger bommet jeg stort! Akkurat slik en krim skal være etter min mening!

En far dusjer mens datteren sover ute i barnevognen. Han hører lyder fra babycallen,og skynder seg ut. Trekket på vogna er tatt av, og dyna er i uorden, men det ligger et barn der. Problemet er at det ikke er datteren hans.
Elleve år senere dør ei jente etter å ha blitt smittet av meslinger. Jenta hadde leukemi, og immunforsvaret var så svekket at selv om hun var vaksinert, hjalp det ikke. Foreldrene er knust av sorg, men faren er også på hevntokt. Han bruker all sin tid på å finne ut hvem som smittet datteren.
I nåtid, 5 måneder senere, blir en melding ringt inn til politiet. En bil står parkert i et boligfelt, og stenger delvis en innkjørsel. I bilens bagasjerom ligger et partert kvinnelik. Hodet er derimot ingen steder å finne.
Huldar og Freyja må nok en gang prøve å løse en vanskelig sak, og det blir tydelig at mange har en del å skjule.

Sjette bok i Barnehus-serien. Godt driv, og mange løse tråder i starten. Etterhvert blir det hele klarere, men hva som egentlig skjedde blir ikke røpet før mot slutten.
Mye bedre enn forrige bok, som jeg synes var kjedelig. En noe ujevn serie, men mest bra.

Dette var litt av en knute å løse opp. Nå er det ikke særlig originalt med to ulike saker som etter hvert viser seg å smelte mer og mer sammen. Men her er en rekke personer involvert og flere av dem viser seg å være medskyldige i hendelsene som utspiller seg.

Det er to ytterst tragiske saker som politiet her må løse. På nåtidsplanet dreier det seg om et partert kvinnelik som blir funnet i en parkert bil. Det henger sammen med et tyveri mange år tidligere av et spedbarn som lå og sov i vognene sin. Nå er dette langt mer innviklet enn som så. Det parterte kvinneliket skriver seg ikke bare fra én kvinne, men fra to. Og den stjålne babyen var en stund byttet ut med liket av en annen baby. Det hører med til den helt spesielle historien at det bortførte lille barnet hadde bodd og blitt stelt av to fedre, mens barnemoren blir funnet druknet ute i sjøen. Naturligvis var dette ingen ulykke, men et mord. Og moren det gjaldt var noe så lovstridig som surrogatmor. Hun hadde latt seg lokke av penger.

Inne blant alt dette får vi også utfyllende skildringer fra politistasjonen og av etterforskningsteamet, ledet av den temperamentsfulle Erla, som i denne boka er høygravid. Ellers i teamet er politimannen Huldar og psykologen Freyja som er blitt ansatt i politiet for å hjelpe til i møte med krevende sårbare personer.

I tillegg til all denne dramatikken, som i mine øyne virke høyst overdreven og spekulativ, inneholder boka også mange dødpunkter med utfyllende prat.

En skuffende bok. Alt for mye dialog som gjør boken dørgende kjedelig. Synes dessuten at det går en grense for hvor mange avkappede hoder og forsvunnede barn man kan dra inn i en historie uten at den blir isannsynlig.

Blir det et bedre leseår enn 2020? (35 bøker)

Bøker eg har lest/hørt i 2024.