Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Voltaire ble født i 1694, og hans egentlige navn lød François-Marie Arouet. Han vokste opp i et miljø preget av solid borgerlig middelklasse, og fikk anledning til å gå på tidens beste skole: jesuittenes. Allerede i ung alder ble de klar over hans poetiske talent, og før han fylte tyve, var Voltaire litt av en salong-libertiner. Men hans ustyrlige penn kostet ham dyrt . to forvisninger til provinsen og et elleve måneder langt opphold i statsfengselet. Årene som fulgte var turbulente. Voltaire fortsatte sin ærgjerrige opportunisme, som smaksdommer, korrespondent, forfatter, polemiker og samfunnskritiker. Candide er også i høyeste grad merket av Voltaires skjeve, nesten tannløse smil over menneskenes dårskap, dagdrømmens bedøvelse og filosofiens hjelpeløshet. I sin overgivent skrattende pessimisme kommer fortellingen vår egen livsfølelse nær . den var da også skrevet som en reaksjon på sjokket etter en katastrofe: Et fryktelig jordskjelv i Lisboa som kostet mange menneskeliv. Det er like fullt en frekk munterhet over Candide. Fortellingen byr på svart humor som er like god og moderne som noen fra vår egen tid.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788205270251
EAN 9788205270251
Serie Gyldendal klassiker
Språk Bokmål
Sider 109
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Lever vi i den beste av alle verdener? Antakelig ikke, svarer Voltaire i denne pikareske fortellingen. Den optimistiske helten, Candide, utsettes på sine reiser for alle mulige dramatiske hendelser. Selv om hans trang til å møte igjen sin store kjærlighet driver handlingen framover, er det langt fra en moderne roman, snarere en ramme for å diskutere ulike filosofiske spørsmål.
Oversettelsen av Paul René Gauguin fra 1946 virker gammelmodig, men har med nyttige kommentarer. Voltaires ordbruk kan virke saftig, men ved et enkelt tilfelle er Gauguin for prippen til å sørge for en direkte forklaring: O che sciagira d'essere senza coglioni! utbryter en evnukk på italiensk. Google sørger for en grei oversettelse der oversetteren selv svikter.
Candide er grunnlaget for en operette/musikal av Leonard Bernstein som komponist.
En liten bok, men den er full av humor, vold, sjørøveri, drap, skipbrudd, kjærlighet, og massakrer. I sentrum for disse hendelsene er Candide, som alltid ser ut til å lande på føttene.
Lettlest og morsom til å være skrevet midt på 1700-tallet.
Ble lest i Elidas 1001lesesirkel, der vi skulle lese bøker utgitt mellom 1700 og 1800 i løpet av mai.
Citat Göran Hägg 1001 böcker... :
Voltaires filosofiska roman om den godtrogne Candide är den idag kanske mest lästa av franska 1700-talsböcker
Candide, hans älskade Kunigunda och hans lärare Pangloss fördrivs från baron von Thunder-Ten-Tronchs slott i Tyskland där de levat lyckliga, säljs som slavar, våldtas och malträteras, irrar genom Portugal och Nordafrika, Sydamerika, Eldorado, Italien och Frankrike, möts och skiljs.
Idéerna om tolerans, pacifism och rättvisa är långt före sin tid, medan beråättartekniken är ålderdomlig och psykologin primitiv, platta figurer som varken utvecklas eller har någon verklig personlighet.
Kan inte komma in i boken så jag skjuter upp den på obestämd framtid...
"Hva betyr optimisme?" spurte Cacambo. "Å," svarte Candide, "det er enslags vanvittig mani som består i å mene at alt er bare bra når alt faktisk er skitt."
«Jeg har spurt noen lærde menn om de synes [Homer] er like kjedelig som jeg, og alle ærlige mennesker tilstår at boken faller ut av hendene på dem etter ti minutter, men at man er nødt til å ha den i biblioteket som et oltidsminne, eller en rusten medalje som ikke er en skilling verd i handel og vandel.»
Jeg undres hva som er verst, enten å bli voldtatt hundre ganger av negerpirater, få den ene ballen skåret av, løpe spissrot mellom bulgarer, bli pisket og hengt på autodafé, bli levende dissekert, slite på galeiene - kort sagt bli utsatt for alle de ulykker vi til sammen har gjennomgått - eller sitte her med hendene i fanget?
[...] Martin især kom med den slutning at menneskene er skapt til enten å leve i evig kval og uro eller i kjedsomhetens sløve dvale.
Yann Martel, forfatteren av Life of Pi, fant ut at den kanadiske statsministeren trengte kulturelt påfyll. Han har sendt ham én bok hver 14. dag i snart 4 år, med følgebrev.
What is Stephen Harper reading?
Følgebrevene er på ca 2 sider tekst, og har bakgrunnen for hvorfor de er med i lista. Jeg har følgelig ikke brukt mye tid på å skrive omtale her, men henviser til Martels omtale istedenfor.
Prosjektet er nå avsluttet, etter 100 bøker. De utgavene som Harper fikk tilsendt kan du finne på linken over. I denne listen har jeg brukt norske oversettelser så langt som jeg klarte. Der jeg ikke fant norske utgaver har jeg brukt engelske.
Lister her på bokelskere kan inneholde 100 bøker, som i utgangspunktet skulle være tilstrekkelig. Imidlertid består noen av bøkene på Martels liste av mer enn en bok, og iblant har jeg tatt med både norske og engelske utgaver. Jeg har derfor bare fått med tom. nr 93 på Martels liste. De resterende er:
Book Number 94: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, by Sherman Alexie
Book Number 95: Cakes and Ale, by W. Somerset Maugham
Book Number 96: Six Characters in Search of an Author, by Luigi Pirandello
Books Number 97: Paul à Québec, by Michel Rabagliati, Le géant de la gaffe, by André Franquin, and Le lotus bleu, by Hergé
Book Number 98: Sir Gawain and the Green Knight
Book Number 99: A History of Reading, by Alberto Manguel
Book Number 100: Scorched, by Wajdi Mouawad, translated from the French by Linda Gaboriau
Kanskje jeg skal bruke lista som leseliste for meg selv også?
Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.
Gjennomgang av etterlikningens utvikling, hvor hver periode/forfatter, ved sitt geni, utvikler en metode som gir arvtakere, eller er et viktig sidesprang i slektskapet, eller står som kontrast til hvordan den nye kunst brillierte i det gitte anseende. Litteraturen som bidrag til forståelse og framgang. Fremveksten av den europeiske form for realisme, en seriøs fremstilling av samtiden(es) virkelighet på bakgrunn av en konstant foranderlig historisk bevegelse.
Boka ender med genier som Proust og Virgnia Woolf. Deres stilopphav kan man spore tilbake igjen til antikken, hvor de første påviselige frø ble sådd - om det så var i Det gamle testamentet, eller annensteds. Deres bidrag er like mye geniets, da det er nyskapende i sin etterlikningsmetode, og hva det ser å etterlikne.
Dette er også et svar til spørsmålet som sirkulerte for noen måneder siden: hvorfor og hva er kvalitetslitteratur, og hvorfor velger noen å lese klassikere foran andre andre, mer moderne bøker? Slike diskusjoner som sirkuerte rundt definisjon av mote og kommersialisme (to vidt forskjellige begrep). Selv om de mer subtile poeng gjerne krever en viter for å poengtere - noe jeg ikke er og ikke forsøker på - ligger det kanskje i leserens bevissthet der som en kjent ukjent, at det er noe "i visse klassiske", som man ikke får mettet i bøker som har andre intensjoner enn å først være Sann (, så appell).
Derfor er mitt svar: visse klassiske bøker, ofte de som følger i tradisjoner, er store i stil og har en viss intensjon, og svarer intensjonen godt. Moderne bøker har en annen intensjon, og kan svare disse intensjoner godt; de svarer til det moderne leser søker. En kommersialistisk bok etterlikner markedets topper, og bruker slibrige triks, lages etter mønster som først og fremst ønsker å selge: den kan gjøre dette bedre eller dårligere, og er etter mitt skjønn den moderne lav litteratur. En populær bok følger en populær stil, og kan svare stilen bedre eller dårligere. Det finnes alltid moderne stiler. Om femten år(?), har vi kanskje klassikere blant disse stiler også. Forfatteren som "gikk for langt og mettet ut stilen", han nyskapende, og hun enestående dyktige.
Mitt poeng med pop og kommersialisme har ingenting med Auerbach å gjøre. Det beror kun på min gjetting. Så vik ikke Auerbach om du er uenig med meg, noe en del sikkert er. Jeg regner med jeg både kommer til kort og går for langt.
Til sides med det. Her er listen av de høyst betydelige verk i samfunnets, menneskesjelens, minnets, fortellerens, individenes (etc) etterlikningskunstens fremvekst. Utviklingen av en realisme som utgjør én kvalitetslitteratur. Auerbachs Mimesis hører også til listen, på et innfløkt og komplisert vis (som egentlig bunner ut i min søkte viljekraft).
Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.
Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).
Alle bøkene referert til i Gilmore Girls, part 1.
Minus et par stykker jeg ikke fant. Her skal det leses! :)