Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Med essayisten Camilla Collett får vi en kvinnelitteraturhistorie lenge før noen hadde kommet på betegnelsen - en feministisk historieskrivning på et tidspunkt da historikerne utelukkende var menn; en reisende som bruker blikket og pennen over to hundre år før noen hadde begynt å debattere kvinners plass og muligheter i byrommet. I 2013 er det to hundre år siden Camilla Collett ble født. Å lese henne er å bli rykket inn i en mentalitetspolitisk kontekst som stiller vår egen tid i nytt og skarpere lys.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788203353758
EAN 9788203353758
Omtalt person Camilla Collett
Språk Bokmål
Sider 155
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Og saa kan man lade sig vugge paa Strømmen af de spadserende, hvor langt ved man ikke selv; man spadserer ikke, man tænker ikke paa, at man har Fødder; man er blot Øine," skriver Collett begeistret fra Paris i 1868. Gleden ved å ta del i en verden som er annerledes enn den hun kjenner hjemmefra, er synonym med gleden ved å gå - ta del i byens bevegelser, la seg drive med, la seg rive med, kort sagt, være øyne som suger til seg alt byen har å by på av inntrykk. Her blir hun en av driverne - eller likefrem en flanøse, en kvinnelig utgave av flanør-poeten som vandrer med blikket og botaniserer på brolegningen - lenge før feministiske kulturhistorikere hadde begynt å debattere muligheten. Camilla Collett er også her et tidlig tidsvitne som utfordrer senere tiders kritiske posisjoner. Hun inntar gatene på et tidspunkt da byrommet åpenbart var dominert av mannlige drivere, og viser at kvinner på hennes tid ikke bare kunne vandre for gledens og lystens skyld, men også i enkelte tilfeller gjorde det.
Hva så med kvinnene, har de noen plass i dette bedagelige bybildet? Nettopp Berlin-essayene fra 1863, hennes aller første reiseskildringer, slår ned på hva som virkelig er storbyens fortrinn: "at Damer kan gaa alene gjennem Gaderne, endog temmelig silde, uden at udsætte sig for Tiltale eller Paatrængenhed af nogen Art." Collett har selv kursivert ordene; her har hun nøkkelen til det hun kaller nestens rettigheter. Ordene er viktige for å gripe hennes syn på hva som skal til for å fortjene betegnelsen by. Verken vår egen lille parveny Kristiania eller de to andre skandinaviske hovedstedene har ennå nådd så langt i utviklingen at damer kan gå alene ute. I den norske hovedstaden blir kvinner som går uten følge, plaget av forbipasserende menn. Det skyldes mennenes underlige begreper om ære. De skremmer kvinner som er ute og går uten mannlig ledsager, og de skryter av det - vi kan høre ekkoet fra Colletts ord i den kritikken som i dag framføres mot andre kulturer, andre steder i verden.
født 23. januar 1813,
død 6. mars 1895
Wikipedia
Nicolai Wergeland's datter, Henrik Wergeland' søster.
Biografi:
1854–1855: Amtmandens Døttre – roman, omarbeidede utgaver utgitt 1860 og 1879
1860: Fortællinger – kortprosa
1862: I de lange Nætter – erindringer
1868, 1872, 1873: Sidste Blade, 1ste-5te Række – artikler i 3 volumer
1877: Fra de Stummes Leir – artikler
1879–1885: Mod Strømmen I–II – artikler
1892–1893: Skrifter I–X – samlede verker, inkl. Efterslæt (1837-1895)
1926–1934: Dagbøker og breve – med Peter Jonas Collett