2019
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
«Brutal og dyster, intenst spennende og uhyre velskrevet.»
Mens president Dutertes krig mot narkotika raser på Filippinene, drar Stingo, den norske ekspolitimannen Stein Inge Olsen, til Manila for å finne en gutt som har blitt kidnappet. Gutten er Stingos sønn. Jakten på kidnapperne fører Stingo fra hovedstadens avenyer til slummens avgrunner. Både politiet og folk fra byens underverden prøver å stoppe ham - og drepe ham. De vil ikke at han skal finne sønnen. For sent forstår Stingo hvorfor.
Mørkets blod er tredje bok om ekspolitimannen Stein Inge Olsen, alias Stingo. Andre bøker i serien: Magellans kors, Smertens aveny (nominert til Rivertonprisen) og Paradisets hjerte.
«Roar Sørensen skriver bedre enn de fleste andre norske krimforfattere. Mørkets blod er brutal og dyster, intenst spennende og uhyre velskrevet.»
Terningkast 5. Berit Røneid, BokBloggBerit
«Mørkets blod er Roar Sørensens beste kriminalroman til nå. Den er mørk, brutal og intens. En gripende og skremmende aktuell kriminalroman.»
Terningkast 5. Simon Ingemundsen, Boktimmy
Alle krimbøkene til Roar Sørensen har fått meget god kritikk, bl.a. flere terningkast 5 i VG.
Roar Sørensen - en skjult krimskatt!
«Roar Sørensen fortjener mange flere lesere enn han har, for bøkene hans er seriøse underholdningsperler,» skrev VGs anmelder Berit Kobro etter å ha gitt Riverton-nominerte Smertens aveny terningkast 5.
Superlativene har drysset over Sørensens krimserie om Stein Inge «Stingo Olsen» fra første bok. Bøkene hans kjennetegnes av humor, et utsøkt språk, glimrende karakterskildringer og ikke minst spenning.
Forlag Asiaforlaget
Utgivelsesår 2017
Format E-bok
ISBN13 9788299892322
EAN 9788299892322
Serie Stein Inge "Stingo" Olsen (3)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Filippinene
Språk Bokmål
Sider 312
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Suveren og dypere Stingo-bok
Selv om jeg har lest massevis av bøker, spesielt krim, så er jeg ikke akkurat noen bokanmelder, men Roar Sørensens nye krimbok, Mørkets blod, synes jeg er så god at den fortjener en anmeldelse fra meg.
Jeg har lest de to første Stingo-bøkene, Magellans kors og Smertens aveny, men Mørkets blod synes jeg er enda bedre.
Nok en gang stikker Elvis-fanen og ekspolitimannen Stein Inge Olsen, alias Stingo, nesen sin i saker og ting han ikke har noe med. Denne gangen drar han rett inn i den mørkeste slummen Tondo i Manila for å redde sønnen, som har blitt kidnappet.
Boken er spennende hele veien, med mange merkelige karakterer. Miljøskildringene er glimrende, og det er mye snodig som vaker under overflaten, mange symboler og bibelhenvisninger, så her er det om å gjøre å ha tungen rett i munnen og følge godt med.
Heldigvis mangler det ikke på humor, som når Stingo ligger under brua i slummen, halvdød, og ser ned på blinkende lys, bål, ruiner, falleferdige hytter, rustne blikktak, skitne presenninger, skit og skrot, og i tankene takserer krypinnet slik:
Koselig loftsleilighet med idyllisk beliggenhet og panoramautsikt, prisantydning 10 kroner.
Språket er som vanlig Sørensens sitt varemerke. Det er langt mellom norske krimforfattere som skriver bedre.
Slutten på Mørkets blod vil få deg til å hoppe i stolen og se boka i et helt nytt lys, slik gode krimbøker skal gjøre.
Boka er et must å lese for dem som liker god krim.
Jeg har lest boken Mørkets blod av Roar Sørensen. Jeg har lest mye krim av ulike forfattere. Jeg er ikke opptatt av om de er kjente eller ukjente. Jeg er opptatt av bokens story, hvordan det fremstår og om det er troverdig (ikke sience fiction). Mørkets blod tilfredsstiller alle kravene til fulle. Det er en bok som balanserer godt mellom virkelighet og fiksjon. Veldig godt skrevet og binder leseren på en måte som er imponerende. Samtidig har boken i seg den harde virkelighet i et land med store kontraster. Dette er definitivt årets julegave tips!
Grei bok, og godt skrevet, men den klarte aldri å få meg med i det tempoet den forsøkte å holde.
Roar Sørensen "Mørkets blod"
Mens president Dutertes krig mot narkotika raser på Filippinene, drar Stingo, den norske ekspolitimannen Stein Inge Olsen, til Manila for å finne en gutt som er blitt kidnappet. Gutten er Stingos sønn. Jakten på kidnapperne fører Stingo fra hovedstadens avenyer til slummens avgrunner. Både politiet og folk fra byens underverden prøver å stoppe ham - og drepe ham. De vil ikke at han skal finne sønnen. For sent forstår Stingo hvorfor.
Da er jeg kommet til tredje boka om Stingo. Nok en gang blir jeg begeistret over en bok ført i pennen av Roar Sørensen. Også denne gangen er handlingen lagt til Filipinene der både Stingo og forfatteren og bor. Her handler det om fattigdom, vold, rusmisbruk og elendige boforhold. I denne boka får vi så godt beskrevne miljøskildringer, at man nesten føler at man tilstede blant rusk, boss og løshunder. Dette er en velskrevet bok med et bra plott, den er brutal, dramatisk, dyster og svært velskrevet.
Boka er troverdig, realistisk, og ganske forferdelig. Boka er mer enn en krimbok, den gir også et godt innblikk i all elendigheten de fattige lever under i slummen på Filippinene. Forfatteren har nok plukket opp noen skrivetips fra de mange internasjonale forfattere han har oversatt bøkene til, og «Mørkets blod» er den beste boka fra Roar Sørensen penn til nå.
Jeg er blitt hekta på Roars bøker og ser frem til de to neste bøkene om Stingo. Roar fortjener langt flere lesere enn han har, og jeg anbefaler glatt denne boka videre.
Jeg gir den terningkast 6.
Boka er lest i papir og lydbok. Den er fra egen bokhylle.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHan ventet. Solstrålene traff bygning etter bygning. Ga dem liv. Gjorde dem litt varmere. Litt lysere. Skavet av mørket, lag for lag. Svarte fliser og flak falt lydløst i smug og bakgater. Kokonger av natt sprakk og smuldret ned på balkonger og terrasser. De mørkeste pølene i grøfter og rennesteiner gled ned i sluk og usynlige avløp.
Han tente en røyk og klatret opp på noen værbitte paller.
Manila slynget seg rundt ham som en virvel av glitrende morild. En uformelig masse av stål, glass, betong og asfalt som hadde bredt seg milevis i alle retninger, med millioner av nerver, årer og celler som alle forsøkte å holde den sammen, uten å lykkes. Flere steder hadde byen vokst så fort og ukontrollert at det hadde resultert i store svulster. Der årene var tette av avfall. Der nervene hadde sendt sine siste signaler. Der cellene for lengst hadde gitt opp håpet om å vokse sammen til noe friskere og sterkere.
Stingo spyttet. Den mørke, blodige klysa ble liggende på kanten av pallen. Han syntes den spredde seg utover, inntil den la seg over taket, byen, hele himmelen. Han ga den råtne planken et spark. Flisene føyk. Klysa forsvant.