2012
Omtale fra forlaget
Året er 1984, og det er jappetid i Norge. I grensebyen Halden merker man lite til det. Før var det jobb til alle på den store eksportbedriften der sønn fulgte far inn fabrikkporten. Nå er det rekordledighet i industribyen. Tom Jansen har droppet ut av gymnaset og jobber svart ved jeanslageret på Svinesund, mens kameraten Rudi har fått seg midlertidig fabrikkjobb. Faren til Tom har drukket seg fra jobben og må finne nye inntektskilder i en verden der reglene som rår sjelden tåler dagens lys. Drømmen er å reise til Amerika og kjøre amerikaner på highwayen. Men foreløpig er det bare bilene på Torvet og lyden av Bruce Springsteens musikk som løfter Tom og Rudi ut av den trange og kvelende hjembyen. Går det an å tape uten å la seg beseire? "Østlis håndverk er solid, synsvinkelen veksler uanstrengt og forfatteren har et godt grep om virkemidlene. I en blurb på omslaget omtaler Levi Henriksen, som opererer i det samme litterære landskapet, forfatteren som en ny norsk carversk hverdagspoet og det er vel ikke så ueffent, for 'Befrieren' er en velskrevet og overbevisende arbeiderklasseblues med mye poesi selv i bunnslammet og søppelet." Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788203352393
EAN 9788203352393
Serie Rudi Berg (1)
Omtalt tid 1980-1989
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Grei oppvekstskildring fra Halden. Vi møter de to vennene Tom og Rudi som holder på å bli voksne. Stedet er Halden, året er 1984 og fremtidsutsiktene er mørke. Rekordhøy arbeidsledighet gjør at guttene må finne seg i mye drit. Lyspunktet i tilværelsen er Bruce Sprinsteens plater og en forestående konsert på Ullevi.
Boka bringer ikke med seg mye nytt for min del. Historien og karakterene er tannløse, og spesielt del 3 av boka, roadtrippen til Sverige, behandles overfladisk. Dette bidrar til en brå slutt som lar meg sitte litt skuffet igjen.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHan likte å si hyggelige ting til folk.Ingen får for mange blomster, pleide mormor å si. Snakka aldri stygt om noen. Nei, ingen fikk for mange blomster, og hun her var en av dem som kanskje ikke fikk blomster i det hele tatt.
Den som holdt kjeft slapp å ljuge, og den som ikke løy, trengte ikke å huske på hva han hadde sagt.
I disse bøkene er musikk og artister på en eller annen måte vesentlig