Ingen hylle
2015
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
89 år gamle Isabelle ber sin unge frisør Dorrie om en tjeneste. En stor tjeneste. Isabelle vil at Dorrie skal legge alt til side og kjøre henne fra Texas til en begravelse i Cincinnati. Det er en lang reise, men Isabelle gir ingen nærmere forklaring. Bare at de må dra neste dag. Dorrie er svart og enslig mor i 30-årene. Hun sliter med forholdet til en ny kjæreste og tenåringssønnen byr stadig på utfordringer. Hvorfor ønsker Isabelle å ha henne med på turen? Til tross for at hun ikke får vite noe mer, bestemmer Dorrie seg for å bli med. I løpet av den lange reisen avdekker Isabelle sannheten om sin fortid. Kanskje kan historien om hennes første og største kjærlighet hjelpe Dorrie til å finne ut av sitt eget liv. "Dette er en roman som gjorde inntrykk. Til siste side." tonesbokmerke.blogspot.no "(...) en veldig fin bok. Hun skriver lekende lett, med et flott og jordnært språk (...) jeg anbefaler boken gjerne." tinesundal.blogspot.no "Dette er en bok jeg tror mange kan like, spesielt kvinner over 30. Den er en perfekt feriebok." denharjeglest.com
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788203217524
EAN 9788203217524
Omtalt tid 1918-1939 2000-tallet
Språk Bokmål
Sider 378
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
[Gjennom hele boken veksles det mellom nåtid hvor Dorrie og Isabelle er på biltur og fortid med historien som Isabelle avdekker når de kjører. Denne historien tar oss med tilbake til den lille byen Sharleville, hvor mørkhudede ikke har lov å ferdes ute etter solen har gått ned. Isabelle er hvit og vokser opp i en privilegert familie, med nok penger men så alt for lite kjærlighet. Moren hennes vil hun skal være en liten pyntedukke mens hennes to storebrødre får herje fritt.
Jeg vil ikke røpe mer av handlingen for overraskelsene underveis gjør dette til en veldig fin bok. Hun skriver lekende lett, med et flott og jordnært språk, noe som gjør boken lett å lese. Jeg har lest en del bøker med raseskille som tema tidligere, og følte i begynnelsen at jeg hadde "lest boken før". Denne følelsen slapp fort taket, og mot slutten formelig sprutet tårene. Sånt kan jeg like, så jeg anbefaler boken gjerne.
Julie Kibler ble inspirert til å skrive Kom hjem etter å ha fått høre sin bestemors livshistorie.]1
Rørende og tankevekkende historie med rot i virkeligheten. Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var å lese om hvordan en, faktisk i ganske nyere tid, behandlet fargede, spesielt de som engasjerte seg i parforhold med hvite. Skremmende, grusomt, skamfullt...
Fengende skrevet med tanker og skildringer som mange vil kjenne seg igjen i. Fin veksling mellom "nåtid" og "datid", enkelt å følge historien i begge tidsepokene.
Denne boken er av typen som en går å tenker på i lang tid etter å ha lest den. Anbefales på det varmeste!
Jeg liker å lese gode historier som jeg opplever har et underliggende budskap og at dette kommer frem tidlig i romanen. Det har denne romanen jeg nå har lest. Mer om min leseopplevelse kan du lese i dette blogginnlegget.
Veldig søt og tildels engasjenrende bok. Behandlingen av svarte i Kentucky i førkrigstiden provoserte, og enkelte av hendelsene i hovedpersonens liv rørte. Ikke stor litteratur, men fin og lettlest underholdning.
Hjerterått og rørende med enkelte overraskende vendinger - selv om jeg skjønte en del underveis. Positivt overrasket! Men trist i hjertet over at dette er noe som kunne ha skjedd...
Kjedelig de første 200 sidene. Etterpå ble det bra.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHjertet er en krevende leieboer: Det kommer ofte med sterke argumenter som strider mot sunn fornuft.
Det eneste som kunne få en mann til å holde ord, var mannen selv.
En ettermiddag eksploderte varmen i et uvær, som om himmelen hadde fått et plutselig, uforklarlig raserianfall.
Om hjemmet mitt hadde føltes som et fengsel tidligere, så var det nå et høyrisikofengsel.
Når man blir forelsket, flyr alle former for fornuft ut gjennom det nyåpnede vinduet i hjernen.
Vold i hjemmet var ikke den eneste hemmeligheten jeg kjente til. Det å være hårstylist var faktisk på en måte som å være terapeut uten lisens.
Fargen var det eneste som sto mellom oss. Det var så urettferdig at jeg hadde lyst til å skrike.
"Av og til blir barn født på galt tidspunkt, men de kan likevel være en velsignelse hvis de blir tatt godt imot og blir elsket."
Han var en god ektemann, det var bare dette at han ikke var i stand til å fremkalle noen undring hos meg - undring med hensyn til hvem eller hva som befant seg under overflaten hans. Etter mindre enn to års ekteskap følte jeg at jeg kjente ham ut og inn, og at den kunnskapen kunne rommes i en enkelt kaffekopp. Til gjengjeld visste han lite om meg, bortsett fra at han hadde skjønt at han hadde giftet seg med en kvinne som lot til å like å diskutere for diskusjonens egen skyld. Det tok han på strak arm, slik han tok alt annet, med en følelse av munter stolthet.
Synes du USA's 1960-tallet, borgerkrigstida og slaveri og plantasjer er interessant? Da er dette bøker som kanskje passer deg.