Jeg gir bøkene terningkast løpende ettersom de blir ferdiglest. Karakteren bestemmes av mitt generelle inntrykk av boken. En bok som fenger meg og som det er vanskelig å legge fra seg får gode terningkast. Bøker jeg sliter meg igjennom, eller kanskje til og med avbryter får dårlige terningkast. Språk og handling er viktige faktorer for hvor godt jeg liker bøkene.

Jeg har lest: Tirst som faen. Den gav jeg terningkast 1, da frister det lite å lese mere av han. Jeg forhåndsdømte han ikke.

Denne boka er på vippen mellom terningkast 4 og 5. Den har en del viktige temaer, og de er beskrevet på en virkelig god måte. Liker den - kan anbefales fra 14 og opp - men helst 16 og opp.

Tom Kristensen leverer som før !! Kanskje en smule ned på terningkast i forhold til den tidligere, men dog, fantastisk !

Heller ikke jeg er begeistret for boka, den kan gå an, og noen av delhistoriene er fine, men det er også alt (boka har ikke fått terningkast av meg fordi den ligger mellom to og tre, tre for enkelte deler, 2 for helthetsinntrykk).

Jeg kommer definitivt ikke til å lese denne boka igjen, men utelukker ikke helt at jeg kan lese noe annet av samme forfatter.

Jeg leser den første boka i Otoriens tid. Den er ganske ambivalent. Store deler av boka var fantastisk og spennende og jeg gledet meg til å lese neste bok i serien. Men no har den dalt no voldsomt. Den er så kjedlig og uengasjerende at jeg vil helst legge vekk bok og jeg er veldig usikker på om jeg vil lese resten av serien. Men jeg kan jo ikke gi opp siden jeg har ca. 40- 50 sider. Jeg gidder bare å lese et par sider i slengen før jeg gidder ikke mer. Har lest 50 sider på ca. en uke. Gleder meg til den er over. Men har foreløpig gitt boken terningkast 4 siden den var så bra på begynnelsen og midten. Men det er mulig at jeg ender på en 3 når jeg er ferdig med boka.

Akkurat målsetningene er det nok få som ville være uenige om. Når det gjelder mine kritiske innspill mot Nygårdshaug, skal jeg innrømme at de kom som et resultat av den store overvekten av nesegrus beundring som ble lagt inn for denne boka. Bare for å ytterligere presisere mitt standpunkt. Den er underholdende, spennende og holder et greit språklig nivå. Som underholdning holder den til et bra terningkast, men som politisk roman er den heller laber og språket er bare greit, det er ikke på noen måte eksepsjonelt. Sikkert arrogant å si, men klarer ikke å kaste meg helt på kne for denne boka likevel.

Fornøyelig surrealisme!

Søsknene Peter, Tilte og Hans Finø - for ikke å glemme hunden Basker - vokser opp under ekstraordinære forhold på prestegården Finø i Danmark. Foreldrene deres - presten og hans frue - er nemlig langt fra som andres foreldre! Ved hjelp av lurerier og svindel med såkalte mirakler, svinger de seg opp økonomisk, så pass at de plutselig har råd til en flott Maserati. Inntil de blir avslørt som de svindlerne de er ... Men apetitten på suksess og penger er vekket, og foreldrene finner det vanskelig å vende tilbake til et helt ordinært liv.

I bokas åpningsscene er barnas foreldre søkk vekk, og dette er ikke første gang. De har angivelig reist til La Gomera på Kanariøyene, men det avsløres raskt at dette kun har vært en dekkoperasjon. Foreldrenes forsvinning får imidlertid det offentlige til å dukke opp, og barna plassereres i mellomtiden på et behandlingshjem. Hvorfra de selvfølgelig klarer å rømme, og deretter starter jakten på foreldrene. Gjennom Peters øyne, bokas 14 årige jeg-person, følger vi barnas jakt. I hælene følger Grenå Stifts biskop Anaflabia Borderrud, professor Thorkild Thorlacius-Drøbert og politiet. Den ene pussige skikkelsen etter den andre kommer på banen - som Leonora Ganefryd, Pallas Athene og Bister Finkeblod. Innimellom er det også noen gode hjelpere - som Grev Rickardt Tre Løver ... Spørsmålet er hva i all verden det er som har fått presten og fruen til å forsvinne. Hva er i gjære? Finner barna foreldrene sine til slutt?

Tro ikke at dette er en spenningsroman, for da er jeg redd man kan bli skuffet. Hele romanen bæres derimot av et språk så blomstrende og så fullt av vidd at det bare er å gi seg fullstendig hen! Selvfølgelig er det overhode ikke troverdig at en 14 åring er i stand til å avføde så mange originale tanker som jeg-personen Peter. Hendelsesforløpet står heller ikke til troende. Personene i boka grenser til det karikerte, og boka bugner over av overdrivelser. Like fullt er dette en helt herlig bok, som mye godt bæres av digresjoner og metaforer - skapt som et helt eget univers av forfatteren. Tidvis er tankespinnet til Peter nærmest akademisk, der han drodler rundt de store religionenes betydning, kjærlighetens plass i livet etc. - alt fiffig og humoristisk formulert. I stedet for å irritere seg over det som er lite troverdig i boka, mener jeg at man bør akseptere bokas premisser: et surrealistisk og magisk hendelsesforløp uten rot i virkelighetens verden! ;-)

Underveis angret jeg litt på at jeg ikke leste boka "på ordentlig", fordi jeg da kunne ha moret meg med å lese de beste språklige formuleringene om og om igjen. På den annen side fungerte Haakon Strøm utmerket som oppleser! En dag kommer jeg helt klart til å kjøpe boka, slik at jeg kan lese den om igjen! Dette er en av Peter Høegs beste romaner, synes jeg - og jeg har lest dem alle. Her blir det terningkast fem!

Har lovt meg selv at jeg ikke skal kaste bort netter på å lese halvdårlige bøker mer, men etter å ha ligget våken en halv natt for å lese denne boka, har jeg klart det igjen!

Boka er halvdårlig fordi hovedpersonen Petra er for mye. Hun blir forklart å dramatisert inntil det kjedsommelige. Jeg trenger ikke å vite om hennes eskapader med menn. Hvilket kan være interessant dersom det har relevans for oppklaring av saken. Men ikke så i dette tilfellet.

Det som er bra med beskrivelsen av Petra, er at hun er en meget sterk kvinne og hennes livsførsel står i sterk kontrast til den tradisjonelle spanske måten kvinner forventes å leve på. For eks. det med at de bor hjemme til de gifter seg.

Synes også at fortellingen er tværa ut og den kunne med fordel vært korta ned en del.

Allikevel: Et interessant møte med spansk krim. Terningkast 4

Ei spesiell bok i dagbokform, der vi blir kjent med en aldrende, dement kvinne, som forsøker å holde fast på virkeligheten gjennom dagboken. Bruddstykker er stikkordet for denne boka, fortellingen veves sammen gjennom hovedpersonens forvirrede observasjoner og nedtegnelser, og skaper et noe ufullstendig bilde av hovedpersonen og hennes tragiske historie.

Jeg har vanskelig for å bestemme meg for hvordan jeg likte denne boka, den er på samme måte både god og dårlig... God fordi den virker troverdig om en dements hverdag, dårlig fordi vi får vite for lite. I lengden blir det også litt kjedelig. Hvis jeg måtte gi den et terningkast, ville det ligge mellom 3 og 4.