Helt greit av og til å bli minnet om at bøker ikke bare er ferskvare. Syversens bok om Sven Elvestad (alias Stein Riverton), et slitt eksemplar fra 1986, funnet i ei pappkasse foran en garasje, er en perle, en biografi skrevet i nærmest litterær form, og utstyrt med bilder og tegninger fra tidlig i forrige århundre.
Det er nesten komisk, men vi har lest de samme bøkene, dog med litt forskjellig konklusjon. Jeg elsker Boktyven, Tilbake til Riverton og Drageløperen, men er også litt usikker på Vindens Skygge og Havets katedral. Føler i hvert fall at den siste er oppskrytt på et vis.
Veldig overrasket over at dette var en Riverton-vinner.
Jeg synes temaet virket spennende, terrorceller i Norge, men spenningen er fraværende i boka. Den største mangelen ligger i personskildringene. Kristensen klarer aldri å komme under huden på sine karakterer - jeg forstår ikke motivasjonen bak deres valg, og i stedet for å få gode beskrivelser av de voldsomme følelsene som ligger bak, blir det hele nesten tegneseriepreget.
Så er det litt for mange tilfeldigheter og klisjeer enn godt er.
Artig at handlingen foregår i Oslo, og at jeg dermed kan se for meg hvor hendelsene skjer og hvor karakterene beveger seg. Men at denne boka er rost opp i skyene av kritikerne - virker slik på omslaget i hvert fall - virker merkelig.
@Lillian: jeg veit at Egeland skreiv Sirkelens ende lenge før Dan Brown skreiv Da vinci-koden, men det gjør ikke Lucifers evangelium til ei bedre bok :-) Det er sikkert mange som er enige med deg i at boka var spennende (bl.a. Riverton-komiteen, vil jeg tro), jeg er bare glad for at jeg fant noen her på bokelskere som mener det samme som meg
Jeg har en bok;
The house at Riverton av Kate Morton
Tenkte den var en typisk "chick" litteratur til en ferie, men klarte ikke å lese den ut
Jeg syntes at The house at Riverton var en spennende bok som det var lett å leve seg inn i. Men jeg synes hennes andre roman Forgotten Garden er mye bedre. Du ser at hun har lært fra en del av de feilene som hun gjorde i The house at Riverton. Gleder meg til å lese mer fra henne.
Jeg trøster meg ofte med at de bøkene med de lengste innledningene ofte bruker den riktig og man ender opp med grunnlaget for en historie man ikke kan legge fra seg. Leste Den glemte hagen først, ble forelsket, og fant så Tilbake til Riverton. Er enig i at plottet, såvel som skildringene er mye bedre i Den glemte hagen. Elsker bøkene også littebitt pga av miljøet og årene de er satt til. Håper på mer...
Jeg har lyst til å anbefale ei nokså ukjent bok av en litt bedre kjent forfatter, nemlig "Historien om Gottlob" av Torolf Elster.Dette er både en mesterlig kriminalroman, en utrulig spennende thriller og - i mine øyne - en av de beste norske romanene noensinne.
Elster, som døde i 2006, var journalist og forfatter, men mange husker ham nok best som kringkastingssjef. Han har en imponerende produksjon av både skjønn- og faglitteratur, og er heller ikke helt ukjent som forfatter. Han fikk bla. Riverton-prisen for Thomas Pihls annen lov i 1982. Sjøl har jeg imidlertid bare lest "Historien om Gottlob", og til tross for at det er ei utrulig god bok, har jeg møtt svært få mennesker som faktisk har lest den. Jeg tillater meg derfor å anbefale boka på det sterkeste i denne tråden.
Dette var ein artig tråd, må legge til eit bidrag sjølv. Min topp 5 krim er:
"De dødes tjern" av Bernard Borge (Andre Bjerke).
"Døden i ishuset" av Minette Walters.
"Døde menn går på ski" av Knut Nærum.
"God aften mitt navn er Cox" av Rolf og Alexandra Becker. Høyrespel dramatisert av radioteateret.
"Jernvognen" av Stein Riverton.
Bøker om Paris/Frankrike ca 1900-1930. Discworld. Indridason. Riverton. Biggles (De gamle med blå rygg) Sprint. Valhall. Sven Hazel (innbundne Bellum MED vareomslag) Alle hjemløse bøker som ber meg med en stemme jeg kan høre!