Bokelskere.no

"Bygda var alt sunket inn i ei lysblå skumring, og da klokka på Lindegård ringte arbeidsfolka heim til kvelds, bølget det som en solfallsang bort over fjord og fjell."

"Den siste viking" av Johan Bojer.

Troens Magt er historien om hvordan en liten fortielse kan vokse seg til en stor løgn, og om hvor lett det er føre seg selv og andre bak lyset. Storbonden Knut Storby har bak sin kones rygg kausjonert for en sambygding som går konkurs. Storby kvier seg for å innrømme for kona at han nok en gang har kausjonert. Hun har imidlertid hørt om konkursen, og forteller ham at den konkursrammede har påstått at han har Storbyens underskrift på en kausjonserklæring. Bonden er ille tilmote, og unnlater å kommentere konas beretning. Det oppfatter hun som at historien om underskriften er løgn, og så begynner sneballen å rulle. Bojer beskriver hvordan Knut Storby stadig utsetter å rydde opp i misforståelsen, og hvordan mannen som han har kausjonert for, innbitt kjemper for å få sin ære gjenopprettet. På en mesterlig måte klarer forfatteren å vise hvor lett det er å velge minste motstands vei, og hvor vanskelig det er å ta belastningen ved å handle "rettskaffent". Vi følger de to motpartenes kamp mot reelle og innbilte fiender, og ser hvordan de begge gradvis omdefinerer virkeligheten for å styrke sitt eget selvbilde. "Troens Magt" er en roman om svake mennesker, og Bojers mesterskap består ikke minst i at det er umulig å distansere seg fullt og helt fra de feiltrinn og svakheter som hefter ved bokens sentrale personer. Det er en historie med en tankevekkende slutt, og boken er heller ikke blottet for glimt av humor.

Min utgave fra 1912 fant jeg på et bruktboksalg; jeg vet ikke hvor lett boken er å få tak i, men jeg anbefaler denne romanen på det varmeste. Fra meg får den terningkast seks, og har blitt en ny favorittbok.

Dette er bind II av Bojers erindringer. Denne boken starter når Bojer og hans kone Ellen som nygifte i 1899 sitter på toget på vei til Roma for å bosette seg der. Gjennom boken følger vi dem frem til begynnelsen av 1930-tallet.

I "Svenn. Nye Erindringer" forteller Bojer naturligvis om bøkene han skriver i denne perioden; hva som inspirerte ham, hvordan bøkene ble mottatt i ulike land, og hvordan han i mange år strevde for å få endene til å møtes. Samtidig beskriver han de mange hjemmene han og familien skaper rundt om i Europa og hjemme i Norge. I Roma, Paris, København og Berlin treffer vi sammen med Bojer datidens mest omtalte og leste forfattere; blant dem nobelprisvinnerne Rabinandrath Tagore, Maurice Maeterlinck, Gerhard Hauptmann - foruten de hjemlige fra Ibsen, Bjørnson og Hamsun til Nils Kjær, Jonas Lie og Sigurd Obstfelder, for bare å nevne noen. Bojer beskriver også sentrale politiske begivenheter i datidens Europa, som unionsoppløsningen her hjemme og Dreyfus-saken i Frankrike. Innimellom får vi muntre historier som den om hvordan Bojer og en dansk venn ryddet plass på festen til de vakre unge damene, ved å danse deres eldre medsøstre sønder og sammen slik at de sistnevnte forlot ballsalen av skrekk for å bli engasjert på nytt. Mest av alt er likevel denne boken - som den foregående - et sjarmerende og underholdende tidsbilde av hvordan storfolk og småfolk levde i for ikke altfor mange generasjonene siden.

Boken anbefales for den som er interessert i historie såvel som for den som liker gode historier - men les "Læregutt. Erindringer" fra 1942 før du går løs på denne!

"Læregutt" er første bind av Johan Bojers selvbiografi. Bojer ble født i Orkdal i 1872, og i denne boken forteller han om hvordan han ble satt til verden av en ung, ugift tjenestepike og satt bort til pleieforeldre rett etter fødselen. Etter å ha hørt om denne lille gutten som går for lut og kaldt vann inne i Trondheim, tar en fattig bondekone ham til seg. Hos mor Randi og hennes familie i trønderbygda Rissa vokser Johan så opp. Når man leser Bojers beskrivelse av sin barndom og første ungdom vil den som har lest hans roman "Folk ved sjøen" kjenne igjen både personer og hendelser. I selvbiografien bekrefter han også hvordan han har benyttet minner og fortellinger fra barndomsårene i flere skjønnlitterære verker. Bojer skildrer bygdefolket i Rissa med mye varme, og lar oss også forstå hvordan og hvorfor små kår og stor nød iblant kunne føre til store personlige tragedier - uten at dette gjør "Læregutt" til noen tung og dyster bok.

Vi følger Bojer videre gjennom skolegang, militærtjeneste og amatørteaterlag, før han etter å ha livnært seg som kontorbetjent og handelsreisende etter hvert får muligheten til å forlate Trøndelag. Da har han lyktes i å få utgitt sin første bok, og han er fast bestemt på at det er forfatter han er ment å være. Etter en kort tid i Oslo, der han beundrer Ibsen på avstand og blir kjent med flere yngre forfattere, drar han til København, og etter hvert videre til Paris der han slår seg ned. Han har lite å rutte med, i likhet med de fleste i den nordiske kunstnerkolonien han blir en del av der nede.

Bojers erindringer er skrevet med selvinnsikt og humor, og gir et godt innblikk i hvordan Norge og Europa så ut på slutten av 1800-tallet. Ikke minst er dette en interessant beskrivelse av en fattig bondegutts klassereise, og av hvordan en spirende forfatter opplevde møtet med verden utenfor hjembygda. Gjennom Bojers beskrivelser "opplever" vi datidens sentrale, norske politikere og kulturpersonligheter, og vi bivåner såvel dagliglivets sysler som skjellsettende hendelser i norsk og europeisk historie.

Jeg anbefaler denne boken for alle som har fattet interesse for de miljøene Bojer skildrer i sin skjønnlitteratur, og for alle som er interessert i historie fortalt fra et "jeg-var-der-og-opplevde-det"-perspektiv.

For meg var Bojers erindringer lektyre av typen "jeg-må-vite-hvordan-det-går-videre"; fortelleren Bojer er sympatisk og underholdende, og personene han forteller om blir levende og "angår" leseren.

Og hvis du leser "Læregutt" og vil ha mer av samme sort, kan du gå videre og lese oppfølgeren "Svenn"!

Her følger vi en fattig familie i et lite fiskesamfunn hvor kampen om tilværelsen er dagligdags. Vi følger familien Flata's slit, strev og kamp mot fattigdommen.

Jeg synest Bojer behandler disse menneskene med stor verdighet og beskriver små og store begivenheter blandt de fattige menneskene med en varsomhet og kjærlighet.
Bojer har klart det igjen :)

I går kveld tenkte jeg at jeg skulle lese et par sider Bojer for første gang i mitt liv. Jeg plukket "Den siste viking" ut av hylla. Av en eller annen grunn trodde jeg ikke den kom til å fenge så voldsomt, men FYTTI! Så feil går det an å ta! Da jeg måtte legge i fra meg boka for å få litt søvn før jeg skulle på jobb var boka godt over halvlest, og nå sitter jeg her og er litt grinete for at jeg glemte den hjemme og ikke får lest i lunchpausen. Bojer skriver som en gud!

Deilig å lese Bojer igjen. Gleder meg til å lese alle novellene som venter. Nettopp ferdig med "Ei bryllupsferd" og Bojer fornekter seg ikke. Bare å gi seg over når det gjelder språk og fortellerevner. (Se sitater for å få en liten smakebit).

I flere av Bojer sine bøker skriver han om menneskeskjebner, så også i denne boka.
Her følger vi en ung lege og han hustru som flytter til Paris for han skal studere ved Pasteur instituttet.
Resten av historien handler om hans legevirksomhet på et hospital i Norge og menneskene i "den lille by".
Boka er skrevet med en slik varme og ekthet og Bojer forteller oss bl.a. om all den urett som mennesker begår, ofte på bekostning av andre. Om lengsler, rastløshet og gode gjerninger.
Han skriver så velformulert og poetisk at det er en fryd for øyet.
Av og til er det godt, og ikke minst sjarmerende å lese slike gamle bøkene, min bok er fra 1917

Norske romaner som kom ut for 100 år siden er vel ikke det som leses mest her på Bokelskere. I min reise i norsk litteratur fra 1890 til 1940 har jeg nå gjort et lite stopp i Johan Bojers roman Troens makt. En liten bok på bare 170 sider og med en ganske spennende driv - hva blir utfallet? Grunntemaet i boka er personlighetens forfall under bestrebelsene på å bevare masken, to menn satt opp mot hverandre og hjem ødelegges. En liten løgn blir satt ut og den må for all del forsvares. På fransk har boka fått tittelen ( oversatt) Løgnens makt, som sier mye om innholdet.

Mye har skjedd på de 111 år som har gått siden boka første gang kom ut. Mye er annerledes og leseinteresser er en annen. Men fremdeles har disse bøkene noe å si oss i dag, og forfatteren har mer å vise til. Jeg anbefaler alle å ta et lite dykk ned i fortiden, her er mye å gripe fatt i.
Les boka og andre bøker av J B. Har du ikke bøkene, bibliotekene finner dem.