Bokelskere.no

Fantastisk på alle måter, og sammen med de to første bøkene i "serien" har denne boka fått meg til å like historiske romaner. Absolutt en favoritt!

Jeg leste denne første gang da jeg var omtrent fjorten- - - slukte den!!! Senere kjøpte jeg den på et antikvariat, og fikk utgaven som jeg hadde lest første gang, nemlig med rettskrivningen "øie" for øye osv.... Tror jeg var seksten da jeg kjøpte den, en trebindsutgave, veldig tidlig i min bokkjøperkarriere. Jeg har lest den flere ganger siden, og den er like god i dag. Det vil si, nå er det noen år siden sist, men jeg gleder meg til å skulle lese den igjen.

Scarlett er en fascinerende person, hun er så lite typisk for heltinner i historiske romaner. Alle rundt henne - Ashely, Melanie, Rhett - forstår henne og ser mer enn henne. Jeg liker veldig godt Ashley og hans betraktninger, det er egentlig helt sentralt i boka - "Tatt av vinden", den gamle måten å leve på.

[Med forlagets spennende omtale av boken ferskt i minne, satt jeg meg ned og leste, og jeg kan ikke si annet enn at det gikk en stund før jeg kom meg opp av godstolen igjen. Boken begynte i København, og tankene mine gikk både til turen vår for noen uker siden, og til teaterstykket Dyveke, som har litt av sin handling i København. De foretok til og med en dagstur nordover til Dyrehavegården, en perle som de færreste som besøker København får med seg. (Vi syklet hit på noen store svarte sykler en gang, og tilbrakte kvelden blant hjortene, og karusellene i parken.)
Denne parken var bygget allerede på 1700-tallet, og fra Fredrik V`s tid, har offentligheten hatt tilgang til den. Fantastisk! Jeg elsker sånne historiske romaner som får meg til å sette meg ned å google.

Det er et fantastisk språk i denne boken, helt i tidsånden og med mye både ettertanke og humor. De første 100 sidene forsvant, og jeg måtte presse meg til å ta en tissepause og smøre meg en skive, før jeg dukket inn i handlingen igjen. Kapitlene er lange, og har sin egen avgrensede handling. Først er vi i København, så på båten mot Grønland, og senere møter vi Morten igjen, når han har vært fem av sine ti år i tjeneste på Grønland.
Her skjer det noe med hele teksten, og jeg detter brutalt av lasset. Det hoppes i handlingen, og jeg blir en smule forvirret. Herfra er det viktig å følge med på overskriftene og årstallene, for å henge med.
Første del av boken er en klar sekser mens den delen som foregår på Grønland er en treer i mine øyne. Språket flater ut, og jeg bruker mye av energien på å forstå hva som skjer og lure på hva som har skjedd, og hva som skal skje.
Mot slutten reiser han tilbake til København via Bergen. Vi får oppleve den store bybrannen i København i 1795, hvor jeg opplevde et glimt av bokens kvalitet fra de første 100 sidene, men når vi så går over til epilogen skjønner jeg atter lite. Hva er det forfatteren vil oppnå med denne hoppingen i tid?

Med tanke på at forfatteren faktisk har levd 15 år på Grønland, hadde jeg håpet å få en følelse med landet. I denne boken ble det full score for de delene hvor handlingen var i Danmark eller Norge, men handlingen fra Grønland var så oppstykket og forvirrende at jeg ikke fikk noe vettugt ut av det.
]1

Det er givende å lese sammen med andre her inne, så jeg slutter meg til applausen for forslaget ditt om en lesesirkel!

I praksis vil jeg imidlertid tro at det kan bli krevende å realisere en lesesirkel her inne som ikke har en viss tematisk ramme - for selv om jeg selvfølgelig skjønner at man kan velge å "stå over" bøker innimellom, er vel tanken din at det skal være en viss kontinuitet, slik at endel av de samme leserne er med over et lengre tidsrom? I så fall bør det kanskje være noen fellesnevnere mellom bøkene - kanskje jeg tar feil, men jeg tenker at et for stort sprik på leselisten kan svekke følelsen av at man har et fellesprosjekt på gang. Det skulle være mulig å velge et løselig fellestema som gir en variert leseliste, samtidig som det da blir meningsfylt å trekke paralleller fra den ene boken til en tidligere bok på leselisten. Mulige temaer kunne være "historiske romaner", "norsk skjønnlitteratur", "nordisk skjønnlitteratur", "skjønnlitteratur fra 1900-tallet", "skjønnlitteratur fra 2000-tallet", "skjønnlitteratur fra andre land enn Europa og Nord-Amerika" - eller noe helt annet, selvfølgelig. Jeg tror også en slik tematisering ville kunne gjøre det lettere å enes om en felles leseliste...

Jeg ser slett ikke bort fra at jeg kan komme til å hive meg på lesesirkelen, men for min del vil det avhenge av to ting:

1) bøkene på leselisten
2) organiseringen av lesingen. Jeg ser at for min del stopper det opp når samlesningen fordrer at jeg skal lese veldig lange bolker (eller hele bøker) av gangen. Det som gjør samlesning givende for meg, er at man kan bore litt dypt i teksten, og da bør alle som deltar befinne seg omtrent på samme sted fra gang til gang, slik at det gir mening å stoppe opp ved utvalgte passasjer og granske dem sammen. Om man skal lese en hel bok (eller altså veldig lange bolker) før diskusjonstråden startes, blir det fryktelig mye å fordøye og motivasjonen til å diskutere detaljer man merket seg for 200 sider siden, blir ikke så stor. Mulig dette bare gjelder meg, men for meg blir altså felleslesning mer fristende om bøker stykkes opp i kortere bolker med diskusjonstråder for hver bolk. (Unntaket er kortere bøker som Steinbecks "Tortilla Flat", "The Moon is Down" o.l.) Er det andre som har noen synspunkter på dette?

Og så ville jeg gjerne slå et slag for å inkludere en eller flere noveller på en leseliste. Saktens kunne man lage en egen lesesirkel basert på en novelleantologi, som for eksempel Hølmebakks Cargo! :D

Jeg har akkurat lest ferdig denne boka, og er enig i at det er en veldig god historisk roman.

Faktisk vil jeg si at den er et godt eksempel på hvordan en historisk roman bør skrives. Lid Larsen gjør det klart og tydelig hva som er historiske fakta og hva som er hans egen dramatisering/diktning.

Jeg synes også passasjene der han fletter inn sin egen leiting etter svar funker bra. Oppstykkinga kan kanskje virke irriterende for enkelte, men jeg synes den faktisk er med på å gjøre boka mer spennende, i tillegg til at den gjør Lid Larsens fortelling mer etterrettelig.

Jeg mener ikke nødvendigvis at alle som skriver historiske romaner nødvendigvis må flette inn sin egen researchprosess i selve teksten, men jeg synes det bør være et ideal at det kommer klart fram hva som er fakta og hva som er fiksjon.

Det eneste som skjemmer denne boka, er noen enkle språklige feil og skjønnhetsflekker som forlaget burde ha luka bort, og at ordlista til slutt i boka kunne vært enda mer omfattende. All honnør til Lid Larsen for ei spennende og lærerik bok!

Vil nevne stormenes tid og i all evighet. gode historiske romaner. er blitt filmatisert som tvserier.

Jeg er nysgjerrig på lydbøker og tenker "lese" en lydbok snart. Gir det formatet noen sjangre fordeler fremfor andre?
Vanligvis foretrekker jeg historiske romaner, science fiction og fantasy. Har dere forslag til noen gode alternativer?

Ja, var ikke det programmet bra? Jeg måtte jo bare tipse! Om man forter seg, kan historieinteresserte forresten også finne en interessant annen serie på nrk nett-tv nå: Kunst i mellomalderen. De to første episodene (av fire) er ikke tilgjengelige lenger, men episode 3 ligger på nett i fire dager til (regnet fra søndag 26.01.14), og denne uken sender nrk2 fjerde og siste episode.

Episode 3 beskrives slik:

Br. dokumentarserie. Waldemar Januszczak følgjer spora etter islam som oppstod på den arabiske halvøya og spreidde seg over Nord-Afrika og vidare inn i Europa. Han undersøkjer den unike kunsten og vitskapen til dei første muslimane. (The Dark Ages: An Age of Light: The Wonder of Islam) (3:4)

Og episode 4 - som nrk altså sender uken som kommer:

Br. dokumentarserie. Vikingane markerte territoria sine med runeskrift og dekorerte skipa med intrikate mønster. Irane og anglo-saxarane laga smykke og vakre manuskript, og karolingarane viste teikn på at dei kom til å ta over romanarane si leiande rolle i Europa. Mellomalderen var slett ikkje så mørk og barbarisk som vi har trudd, hevdar programleiaren Waldemar Januszczak. (The Dark Ages: An Age of Light) (4:4)

Ikke direkte relatert til skjønnlitteratur den dokumentarserien, altså - men fint for å få et bedre generelt grunnlag for mangt og mye av både historiske romaner og verdenspolitiske begivenheter...

Ad Don Quijote og Cervantes: Jeg synes virkelig ikke du skal være beskjemmet over ditt inntrykk av DQ den gangen, Lillevi - i alle fall ikke mer enn meg når jeg konstaterer at DQ i seg selv nok ikke hadde blitt den store page-turneren for meg. Men med alle de interessante opplysningene og diskusjonene som dukket opp under samlesningen her inne, ble Don Quijote-lesingen en stor opplevelse. Som innebar mye lesing av støttelitteratur for mitt (og ikke bare mitt!) vedkommende, og selv om man vet at slik tilleggslektyre beriker opplevelsen, så er det for de fleste av oss litt krevende å gå så grundig til verks støtt og stadig.

Mulig - tja, det vil vi nok aldri få vite :) Men det krever mye kunnskap, vil jeg tro. Dessuten kan man jo ikke skrive direkte slik folk snakket, det blir jo rart og uforståelig for moderne lesere, så språket må tilpasses nåtiden uten å bli altfor anakronistisk. Jeg husker de snakket om det i forbindelse med Max Manus-filmen - den virket kanskje litt for moderne i språkbruken i første omgang, men de hadde jo funnet ut at datidens talespråk og slang ville virke komisk i våre dager.

Noen skriver jo historiske romaner uten å forsøke å gjøre dem veldig troverdige. Særlig er det tydelig i en del "romantiske" romaner, hvor personene tillegges moderne tankegang i en litt usannsynlig grad... Men det funker jo ofte på sine premisser, det også.

Egentlig tror jeg at en mellomting av nøyaktig historisk korrekt og moderne fantasi kan være best, og mest underholdende!

Har anmeldt Havets katedral på bloggen historiskeromaner.com.
Havets katedral er Ildefonso Falcones debutroman og han legger ambisjonsnivået høyt. Ken Follett-høyt. Spanias nordvestlige hjørne på 1300 – tallet er i endring. Det gamle føydalsamfunnet utfordres av håndverker- og handelsstanden som stadig blir større i Catalonias hovedstad Barcelona. I tillegg lurer inkvisasjonen i nærheten med falkeblikk på den minste syndige handling. Og det er dette samfunnet Ildefonso Falcone inviteres oss med inn igjennom leilendingen Bernat Estanyoul og hans sønn Arnaus øyne.

Havets katedral på historiske romaner