Bokelskere.no

No fekk eg også lyst å lese ho! Eg har enno til gode å ha lest Dickens, og med denne skildringa trur eg at eg vel å byrje med Great Expectations. Dei siste åra har eg ungått å lese bøker eg har sett filmatisert, men ser at eg er nødd å gi opp dei tankane, elles går eg glipp av mange gode opplevingar.

De gamle er ofte eldst, ikke sant? Men hvorfor er det nærmest umulig å skrive slikt i dag, uten at det blir tåpelig og flatt? (Balsac, Hugo, Dickens, Louis Stevenson osv) Eller er det bare jeg som ikke følger med? Jeg kan svare selv,jeg følger ikke med. Men er det noen av dere som har forslag til mer moderne bøker som likevel inneholder samme form for fortellerkunst, intensitet og usannsynlige, men troverdige, plot som gjør det umulig å puste ut før siste side er lest?

Hva du kan lære av Mysterier kan jeg ikke uttale meg om, da jeg ikke har lest den. Jeg har generellt ikke lest så mye Hamsun (som du later til å ha fokusert på når det gjelder skjønnlitteratur, kanskje du burde prøve noen andre forfattere?). Jeg har også lest såkalte klassikere (jeg har tross alt studert litteratur) som jeg ikke fikk noe ut av. Jeg elsker Shakespeare, men har enda ikke klart å lese ferdig en Dickens-roman, for eksempel.

Men jeg kan jo gi deg noen eksempler på hva jeg har lært: Av Aimee Sommerfelds Tamar og Trine-serie lærte jeg at de fleste mennesker egentlig er ganske like og at alle barn trenger (og fortjener) foreldre. Av Robin Hood (Rosemary Sutcliff), når jeg var 8 eller så lærte jeg man skal sloss for de som er svake i samfunnet, at noen prinsipper står fast samme hva og at man ikke godta urett sånn uten videre. Av Margit Sandemo har jeg lært at jeg ikke er så fryktelig interessert i overnaturlige fenomener, hva en "englemaker" er (noe jeg hadde stor glede av å fortelle min norsklærer på videregående når begrepet dukket opp i forbindelse såkalt seriøs literatur) og når hundreårskrigen foregikk. Av Jane Austen har jeg lært utrolig mye om (kvinners rolle i) samfunnet på 1800-tallet. Av Patrick O'Brian har jeg lært mer både geografi og Napoleonskrigshistorie enn jeg noensinne kunne forestillt meg å kunne. Av Hanne Ørstaviks Presten (en roman jeg forøvrig hatet dypt og inderlig) lærte jeg en masse om "sameopprøret" som Mikkel Gaup akkurat laget film om.

Og selvsagt kunne jeg lært mye av dette ved å lese sakprosa - leksikon, historiebøker osv. - i stedet, men det er nå ikke sånn jeg er skrudd sammen.

Men hvis du ikke får noe ut av å lese romaner, så er det selvsagt ikke noe galt i det. Bare la være å avblåse verdenslitteraturen med utsagn som "å lese om andres kjærlighetsliv", det sier simpelthen mer om deg enn om litteraturen.

Jeg er forøvrig enig med Jan Fongen: Om du ikke er et troll høres du ut som ett. Men det kan jo bli interessante diskusjoner ut av det.

Jeg synes du skal lese en av de store amerikanske fortellerne, Steinbeck, Twain eller Hemingway, alternativt John Irving eller britiske Charles Dickens. Uansett hva du velger, får du da med deg en av verdenslitteraturens perler, samtidig som du kan skrive om en fargerik forfatter, for det er (var) de alle sammen. Samtlige er også lettleste og representerer noe av det beste som er skrevet på engelsk. Å lese en engelsk oversettelse av forfattere fra andre land (som noen har foreslått), ser jeg ikke helt poenget med, når de forfatterne jeg nevner, alle skrev på sitt morsmål. Google disse navnene og se om du kjenner igjen noen titler, ellers kan du bare spørre eller søke bokdatabasen her inne. Lykke til!

Jeg har ikke noen spesielle julebok-tradisjoner, men jeg lurte litt på om jeg kanskje skulle starte en i år. Tenkte det kunne være koselig å lese A Christmas Carol om igjen nå før jul, eller kanskje på selve julaften. Med Askepott på tv og Dickens sitt juleeventyr kan man vel ikke unngå å komme i julestemning?

"It was the best of times, it was the worst of times; it was the age of wisdom, it was the age of foolishness; it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity; it was the season of Light, it was the season of Darkness; it was the spring of hope, it was the winter of despair; we had everything before us, we had nothing before us; we were all going directly to Heaven, we were all going the other way" - Charles Dickens, A tale of two cities.

Den absolutt beste åpningen noensinne:) Klarte fra start av nesten ikke å legge fra meg boken.

Charles Dickens er mitt forslag; han har ei unik evne til å beskriva karakterar, situasjonar og stemningar med ein nesten cinematografisk presisjon. Start med t.d. Great Expectations, Oliver Twist eller A Tale of Two Cities - sistnemnde har nokre fantastiske skildringar av miljøet og klimaet i revolusjonstidas Frankrike.

Først og fremst vil jeg ønske alle bokelskere et riktig godt nyttår!

Nå som vi har lagt 2009 bak oss, er det på tide å oppsummere leseåret som har passert. Personlig synes jeg at jeg har lest mange gode bøker, samtidig som jeg har fått opp øynene for nye forfattere. Blant de utgivelsene som falt best i smak, vil jeg nevne «La meg synge deg stille sanger» av Linda Olsson, «Drømmehjerte» av Cecilia Samartin og «Bienes hemmelige liv» av Sue Monk Kidd. Andre bøker som gjorde et godt inntrykk er «Dyprød hibiskus» av Chimamanda Ngozi Adichie og første bind av Charles Dickens «David Copperfield».

Hva regner dere som den beste leseropplevelsen i året som har gått?

Jeg lærte om vikingtiden fra Vera Henriksen, middelalderen av Sigid Undset, Ludvig 14 fra Sergeanne Golon, mer Ludvig 14 fra Alexandre Dumas, om Victoriatiden fra Charles Dickens - de skriver om mennesker og menneskelige følelser/opplevelser, som egentlig er uavhengig av tidsperioden.

Her er det vel flere jeg vil anbefale, ikke minst alt av Dickens. Det gleder meg stort hver gang noen leser klassikere av dette slaget! Den boka jeg vil anbefale sterkest er vel Mikael Niemi's "Populærmusikk fra Vittula". En vanvittig historie, sorgmunter og hysterisk morsom. Denne boka burde få være medisin for alle norske sjeler i ubalanse!