Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
VINNER AV PULITZER-PRISEN 2015, I KATEGORIEN "GENERELL SAKPROSA"
KÅRET TIL EN AV ÅRETS 10 BESTE BØKER AV NEW YORK TIMES BOOK REVIEW
PRESIDENT OBAMAS FERIELEKTYRE
EN INTERNASJONAL BESTSELGER
En skjellsettende bok om verdens fremtid: Elizabeth Kolberts velbalanserte blanding av idéhistorie, naturhistorie og feltreportasje er en sterk skildring av masseutryddelsen som er i ferd med å skje verden over.
I løpet av de siste 500 millioner år har det vært fem masseutryddelser-perioder hvor jordens artsmangfold plutselig og på dramatisk vis ble betraktelig lavere. Forskere over hele verden overvåker nå den sjette utryddelsen, som spås å bli den mest ødeleggende slike hendelsen siden asteroiden som utryddet dinosaurene. Denne gangen er det vi som står for katastrofen. Med en fortellerstil som samtidig er både ærlig, underholdende og svært velinformert, forteller den prisbelønnede vitenskapsjournalisten Elizabeth Kolbert oss her hvorfor og hvordan mennesker har endret livet på jorden på måter som ingen annen art noensinne har gjort. Hun vever sammen forskning gjort i et titalls fagfelt, beskrivelser av fascinerende arter som allerede er gått tapt, og historien bak utryddelse som begrep. Resultatet er en fengslende beretning om det ubegripelige tapet av mangfold som inntreffer like foran øynene på oss. .Det er nesten for galt å si at man blir glad av å lese en bok om artsutryddelse," skriver den kjente biologen Dag Hessen i sitt begeistrede forord til den norske utgaven, .men Den sjette utryddelsen er en slik bok-på tross av budskapet." Kolbert viser at den sjette utryddelsen med all sannsynlighet vil bli menneskehetens mest varige arv, og får oss til å se på verden-og hva det innebærer å være menneske-med nye øyne.
Forlag Mime forlag
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788293441021
EAN 9788293441021
Språk Bokmål
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Pulitzer-prisen, general nonfiction 2015
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En dyster bok. Dyster fordi den viser hva vi har i vente. Og den måten verden gikk sammen for å gjøre noe med ozonlaget som ble mindre og mindre med store hull, spesielt over Antarktis, ser ikke ut til å ha samme forståelse fra de samme menneskene, over at vi utrydder oss selv sammen med dyrene. Alt fra de essensielle insektene til de dyrene som vi ser er på vei til å bli en utdødd rase. Eksemplene er så mange at jeg ikke engang har lyst til å begynne noen oppramsing . Klarer Kobert å åpne i hvertfall noens øyne (som har makt og pondus til å gjøre noe) så er boka vel verd den triste postulasjonen av avslutningen av menneskenes historie.
Ferdig 25. april
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet av en bok som er omtalt som en av tiårets viktigste bøker, men jeg ble litt skuffet over helheten. Det skal da bemerkes at utryddelse av arter, klimakrise og generell skadelig menneskelig adferd ikke fremstår som noen nyhet og ødeleggelsene blir heller ikke synliggjort mer skremmende enn de fleste allerede har lest seg til gjennom andre bøker, dokumentarer og media. At vi må endre kurs eller dra oss selv ned i avgrunnen, ble vel også synliggjort på klimamøtet i Paris. På den annen side er det bruk for advarsler fra alle hold og som sådan trykkes boken til mitt bryst. Men hjelper det. Det har jo ikke noe å si om jeg leser denne boken om jeg ikke gjør noe mer. Og det står også i boken - "Det spiller ingen stor rolle hvorvidt folk bryr seg eller ikke. Det som betyr noe er at mennesker endrer verden." Jeg tror jeg donerer noen penger til WWF. Håper det hjelper.
En bok som ga mye å tenke på. På P2 hørte jeg at det legges igjen litt plast hver gang fleece vaskes. Så hvor kan man levere disse plaggene? At mennesket har satt sine spor på jorda er ikke vanskelig å forstå, men hvordan verden skal reddes vet ikke jeg. Å utrydde alle mennesker ville være en mulighet for dyr og planter, men løser ingenting for oss. Ang. disse flaggermusene som forsvinner, hvordan skal man hindre at soppen brer seg? Forby turisme i fra visse land? Bør vi slutte å reise? Og hvem skal få lov til å reise? Siden forfatteren var i alle verdensdeler brukte ho neppe sykkel eller luftballong.
En vekker.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSakprosabøker som indikerer at det er all grunn til å være pessimistisk. Kall dem gjerne faktabaserte dystopier.