2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Den hvite jenta Genna Meade kommer fra en gammel familie med historie som antislaveri-aktivister. Som student på midten av 70-tallet delte hun rom med den svarte prestedatteren Minette Swift som dør på mystisk vis. Femten år etter hennes død tar Genna inn over seg tiden på nytt, og det nøstes opp en historie om to sterke jenter med kompliserte familiebånd og totalt forskjellige sosiale forhold.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788253030593
EAN 9788253030593
Språk Bokmål
Sider 277
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Genna Meade stammer fra kvekere som var sterkt imot slaveri. Colleget Genna er student ved er grunnlagt av Gennas forfar. Handlingen er lagt til midten av 70-tallet hvor Genna deler rom med den svarte prestedatteren Minette Swift. Genna har et sterkt ønske om å bli nær venninne av Minette, men Minette er ingen enkel person å komme tett innpå. Det skal også vise seg at Minette blir både hetset og trakassert på skolen.
Leseren får også innblikk i Gennas radikale familie hvor faren er meget fraværende. Han er advokat, men også aktivist, og Genna får stadig "flashbacks" om rystende hendelser som foregikk i barndomshjemmet, som til stadighet var fullt av farens studenter og tvilsomme venner.
Oates kan sine saker, og svikter aldri! LES!
En besvikelse. Eller så var det den supertrista inläsningen som sänkte en egentligen bra bok. Ska leta efter en annan inläsning
Du synes kanskje det er urettferdig, men denne jenta har rett til å la være å "like" deg uansett hvor godt du liker henne. Hun kan mislike hele den hvite rase hvis hun vil. Du kommer ikke til å forandre henne.
Hvordan det er å være etterkommer av heroiske mennesker? Smitter deres personlige status over eller krymper man under den? Deler man deres idealisme? deres tapperhet? deres overbevisning? Tror man at man kan kjenne dem? Måler man livet sitt mot deres? Blir man et bedre menneske på grunn av dem?
I 1974 hadde Max tapt sine illusjoner om "revolusjonen" og brukte aldri ordet lenger annet enn i hermetegn, slik du kunne si navnet på en gammel flamme som har sviktet deg, som har knust ditt hjerte og vist seg verdiløs, men hvis navn fremdeles får stemmen din til å svikte.
En kveld i desember ble Minette og jeg avbrutt i våre studier av et plutselig utbrudd av hyl og skingrende latter utenfra og føtter som dundret ned trappene i Haven House. Vinterens første snø.
Minette snøftet hånlig. "Fjols, de kommer til å få lungebetennelse og dø."