Bokelskere.no

Ikke noe problem å se det, men det er vel kanskje ikke så rart at BBC bruker den engelske verden. Når det er BBC som kårer disse 100 romanene så er det fra deres ståsted og ut i fra deres kriterier - Our world.

Bokklubbens Verdensbiblioteket og kåringen av Århundrets bøker er vel også mangelfulle i forhold til alle gode bøker utgitt i alle verdensdeler. Der er riktignok noen fra Latin-Amerika, sikkert pga nobelprisvinneren Gabriel Garcia Marquez, men kan ikke akkurat se de store fra Afrika og Asia.

Ikke at jeg skal forsvare noe av dette. Men sånn blir det vel når man skal velge ut 100 bøker blant millioner. Da går det vel i de bøkene som er kjent for oss i vår del av verden. De fantastiske bøkene som utgis i Asia og Afrika må vi nok finne fram til selv, selv om det utgis mye bra derfra på norsk og engelsk etter hvert. Det kreves jo oversettelse for at de skal være tilgjengelige for oss.

Vi er på de Ytre Hebridene. igjen er jeg grepet av Peter May sine fantastiske skildringer fra Hebridene- en pageturner. En mann krabber opp fra sjøen på ei strand og blir liggende utmattet i sanden, men kommer etter hvert til hektene. Men han har ingen formening om hvem han er.
Han begynner å lete etter spor om hvem han kan være, og kommer da over et lik på en øy langt til havs. Er det han som har drept ham?

Kriminalbetjent Gunn, som vi kjenner fra Lewis-triologoen, får saken med den drepte.
I Edinburgh er den unge Karen Flemming fremdeles i sorg over faren som tok livet sitt for to år siden. En dag får hun et brev faren etterlot til henne, og får et håp om at han fremdeles kan være i live …

Peter May har igjen skrevet et spennende plot. Det ble et spennende og fascinerende gjensyn med Ytre Hebridene, med naturen og folket.

Fabel - abonnement på lydbøker har en lyttesirkel. som heter:
Vi som fabler - som elsker å lytte på lydbøker

Jeg ble oppmerksom på denne lyttesirkelen i helgen, og denne måneden (mars 2021) leser de en av mine favorittfortattere. Det må jeg bli med på tenkte jeg.

Dette er ingen reklame, men siden jeg registrerte meg på et prøveabonnement for å lytte til en bok det var vanskelig å få tak i ellers, tenkte jeg at jeg skulle prøve litt i en periode.
Det virker gøy å lytte og diskutere bøkene sammen med andre lyttere.

Jeg er veldig enig med deg i hvordan du tolker Trylleglasset.
Jeg er ikke helt ferdig med den, men som deg har jeg valgt å lese begge deler. Har også funnet fram Ved neste nymåne. Jeg er svært glad for at det ble Nordreaas som gikk av med seieren denne gangen - fantastisk lesing.

Musikk fra en blå brønn er en fantastisk skildring av oppveksten til den lille, ensomme jenta, Herdis, som vokser opp i Bergen under første verdenskrig.Fortellingen om Herdis er delvis selvbiografisk.

Jeg har hatt Torborg Nedreaas sine bøker i reolen i flere tiår. Der har vært en flott leseropplevelse å finne de fram igjen.

Det er ikke så mye vi får vite om 1.verdenskrig, men Herdis sin familie er av tysk og jødisk slekt, og vi får høre en del gjennom diskusjoner de har når de holder selskaper.

Foreldrene til Herdis enser ikke henne. De er bare opptatt av seg selv. Utroskap fører til at ekteskapet blir oppløst, og Herdis dras mellom sin mor og sin far. Etter hvert finner faren også en kjæreste, og da går Herdis inn en periode av dyp ensomhet. Det er virkelig skremmende lesning dette, å være vitne til hvordan Herdis gikk for lut og kaldt vann. Herdis sliter med å få venner. Med sine fantasifulle påfunn og historier oppfattes hun som en løgner, og nabobarna tar avstand fra henne.

Handlingen har god driv, Nedreaas skriver fantastisk - et nydelige språk. Jeg koste meg gjennom hele boken, og følte en enorm ømhet for hovedpersonen. Anbefales på det varmeste.

Spennende Lillevi
Takk for dikt og kinesisk visdomsord.
Hva symboliserer da en brønn?
Da går jeg tilbake til Murakami som jeg nevnte ovenfor. Som jeg skrev ovenfor så har Murakami veldig ofte en brønn med i sine bøker. En som heter Mattis Øybo intervjuet Haruki Murakami og spør ham om dettte:

I flere av romanene dine plasserer du en brønn sentralt i handlingen (...) Hvorfor denne fascinasjonen for brønner?

Murakami svarer:
Jeg har alltid vært fascinert av brønner. Når jeg går forbi ser jeg alltid ned. Flere leser det som et symbol for det underbevisste. Kanskje det er sant. Da jeg var barn var det en brønn i hagen utenfor huset der jeg bodde. Den tiltrakk meg sterkt.

Er det også slik Nedreaas ser det - et symbol på det underbevisste? Du vet der er noe - derav tiltrekningen, men samtidig kommer angsten for du vet ikke hva der er der nede?

Mattis Øye spør videre. Murakami svarer:

Øye: Det er en fantastisk bra metafor ettersom leseren nesten kan fylle det med hva han vil. Ønsker du å bevare denne åpenheten for leseren?

Ja. Jeg vil ikke fortelle leseren hva han skal mene. Han må stå fri.

Toru Okada i Murakami sin roman Trekkoppfuglen forsøker hardt å finne igjen det han har mistet. Det er i brønnen han går inn i seg selv for å finne svaret.

Det er en fascinerende metafor.
Herdis føler seg trukket mot brønnen. Er det en slags undergangslengsel?
Vi mennesker har vel en viss tilbøyelighet til å blir tiltrukket av brønner, høyder, det som er farlig?
Men vi har også livsvilje, Herdig finner styrke til å klatre opp igjen. Ja, hun klarer det ved hjelp av en bolt, men mest pga egenvilje og kraft (livsvilje).

Ja, har lest litt om Torborg Nedreaas nå, og flere steder står der at historien om Herdis minner om Torborgs oppvekst, at den er delvis "biografisk". Det er en roman, men at mye er tatt fra/ inspirert av eget liv.

Her er noe fra SNL

Torborg Nedreaas ble født i Bergen og var sterkt knyttet til byen og dens dialekt, men hun bodde også mye på Stord og tre år i Hellerup utenfor København i barndommen. Familien hun kom fra, var småborgerlig og sosialt ambisiøs. Derfor gikk hun på private skoler der hun ikke følte seg hjemme. Faren var kontormann, men ble aksjespekulant under den såkalte jobbetiden mot slutten av første verdenskrig. Moren arbeidet som husholderske. Hun var halvt jødisk, oldebarn av en av de første jødene som fikk slå seg ned i Bergen, og Torborg hadde mye kontakt med den store slekten av jøder i Norge og Tyskland, selv om moren og hun selv var kristne og døpt.
Det er mange spor av disse familieforholdene i bøkene hennes om Herdis, og i likhet med Herdis opplevde hun at foreldrene ble skilt.

Neste bok (ved neste nymåne) starter når Herdis er 11 år.
I Trylleglasset (bok 1, noveller) er ikke Herdis begynt på skolen.

Det første kapittel er en fantastisk skildring. Vurderer å bruke de sidene i undervisning. Her er mye symbolikk. Og så vakkert skrevet. Der er som man kjenner på hele kroppen, Herdis sin redsel for dypet som er der nede, både tiltrekningen og redselen for å ikke klare det. Hver muskel i kroppen er berørt. Fantastisk skildring, ikke opplevd maken.

Brønner er et fascinerende tema i litteraturen. Murakami har ofte et brønntema i sine bøker.

Det blir vel et definisjonsspørsmål. Trylleglasset står omtalt som noveller mange steder, men på grunn av sammenhengen mellom tekstene kan vel boken også oppfattes som en roman. Det er heller ikke helt uvanlig i novellesjangeren at tekstene går over samme tema. Uansett, nydelige tekster.

Helt enig, bildebruken er mellom det beste.
Jeg fant alle 3 bøkene, så jeg leser også Trylleglasset nå.
Anbefaler å lese denne også. Flotte noveller.
Jeg kommer til å lese alt.

Jeg kanskje ikke helt enig at handlingen i Trylleglasset har liten sammenheng med boken vi skal lese (Musikk fra en blå brønn). Jeg fant Trylleglasset i kjelleren - hadde helt glemt at jeg hadde den, og begynte å lese i denne også, parallelt med "Musikk fra en blå brønn". Det er nydelige noveller som handler om Herdis og om de andre barna i gaten der hun vokser opp.
i novellene er verden sett fra et barns perspektiv. Herdis er yngre da. Barna i novellene går også igjen som venninnene til Herdis i "Musikk fra en blå brønn".

Men når det er sagt, så er det ikke en forutsetning å ha lest Trylleglasset før man leser "Musikk fra en blå brønn" - det går fint uten, men det kan være en berikelse om du har tid og anledning til å lese denne også. Nedreaas skriver så bra.

Trylleglasset handler i stor grad om ensomhet.
"Et ensomt barn har ikke stort annet enn fantasien", skal Nedreaas vistnok ha sagt en gang,
og Herdis flykter inn i fantasien når livet er vanskelig. Trylleglasset er et prisme som viser verden i fantastiske farger. Herdis bruker fantasien sin når hun er sammen med andre barn, og de beskylder henne for å lyge. Herdis skjønner ikke at det fører til utestenging, det blir en ond sirkel.

Lysting er det ikke, men rørende og vakkert er det, så det er ikke tungt.

Jeg har tjuvstartet litt da jeg hadde bøkene i reolen allerede. Har ikke kommet så langt, men dette blir nok en flott leseropplevelse dette. Husker at jeg likte bøkene godt da jeg leste de som tenåring for en evighet siden. Jeg merker allerede at jeg blir både rørt og opprørt over fortellingen om Herdis. Skal prøve å ikke lese for "langt" - gleder meg å diskutere boken med dere :)
Som bergenser og en som har gått forbi Torborg Nedreaas sitt hus utallige ganger, er dette ekstra spennende.

Jeg fant forresten også Trylleglasset i reolen min i kjelleren. Vært på skattejakt i egen bokhylle med andre ord. Har lest en novelle om Herdis, og kommer nok til å finne fram flere innimellom. Skal ikke se bort i fra at det blir "ved neste nymåne" etterå.

Det er blitt vedtatt at vi lar lesesirkelen leve videre etter at Kjell trekker seg som administrator,
og jeg går inn som ny admin.

Etter at at vi er ferdig med En11 ("Musikk fra en blå brønn" ), kommer jeg til å lage en ny hovedtråd med navn LESESIRKELEN 2021 - Hovedtråd

Med link til den gamle hovedtråden, selvsagt.

I lesesirkelen vil leser vi utvalgte bøker sammen, og fortsetter med den fast syklusen etter følgende skjema:

Eldre verdenslitteratur (Ev), utgitt før 1976
Nyere nordisk litteratur (Nn), utgitt etter 1975
Nyere verdenslitteratur (Nv) utgitt etter 1975
Eldre nordisk litteratur (En), utgitt før 1976

Det hadde vært fint å vite om alle dere som står oppført i den gamle
HOVEDTRÅDEN for LS 2014, kommer til å følge lesesirkelen videre:

LISTE OVER DELTAKERE I LESESIRKELEN 2021:

Eli Hagelund
Hilda
ingar h
Ingunn S
Karen Ramsvik
Kay Nilsen
Kristin
Laila,
Randi
Torill Elisabeth Revheim (Ja, jeg blir med :)
tuhamre
Vannflaske
Harald K
Gretemor

Noen som ikke er kommet med?
Velkommen alle nye som har lyst til å være med på denne kjekke lesesirkelen som vi har her på Bokelskere. Bare si til, så skal jeg føre deg opp, og selvsagt forklare nærmere hvordan det foregår etterhvert.

Her er det mulig å se hva vi har lest tidligere

Lesesirkel av 2014

"Rebecca" is a classic gothic novel that had been hanging out on my TBR list for years. Finally I've "read" it. It was gripping from start to finish - I had to listen to the end. Daphne Du Maurier does a brilliant job at describing the characters, their thoughts and emotions, their body movements, their tone of voice. It's atmospheric, dark, mysterious. Enjoy!

The novel begins in Monte Carlo, where our heroine is swept off her feet by the dashing widower Maxim de Winter and his sudden proposal of marriage. Orphaned and working as a lady's maid, she can barely believe her luck. It is only when they arrive at his massive country estate that she realizes how large a shadow his late wife will cast over their lives--presenting her with a lingering evil that threatens to destroy their marriage from beyond the grave

"Egenmäktigt förfarande" eller "Rettsstridig forføyning" som den heter på norsk - er en velskrevet roman. Språket er vakkert (hørte den på svensk).
Temaet her er forelskelsens selvbedrag, uoppnåelig kjærlighet, kjærlighetssorg, å elske feil person.
Jeg er begeistret for hvordan Lena Andersson framstiller hovedpersonen, Ester Nilsson. Hun er en sterk kvinne med fornuft og intelligens. Utfordringene dukker opp når Ester plutselig blir forelsket i en kunstner - en eldre mann som vil være fri for forpliktelser i et "forhold". Ester ønsker av hele sitt hjerte at det skal bli de to, men Hugo ønsker åpenbart ikke det samme. Ester er helt blind for realitetene i dette forholdet, hun lengter etter et nært kjærlighetsforhold, og hun tolker og leter hun etter tegn til håp i en mann som ikke har interesse for å starte et liv med henne. Sånn sett er det en nitrist historie, men jeg opplever ikke lesingen som trist. Lena Andersson klarer å få fram medfølelsen.

Ser at media ser paralleller i både Stoner og hos Hamsun. Spennende.

Takk
Det er en bydel jeg kjenner godt til
(Er selv Bergenser)

Ja, sant det. Kan bli en helt ny opplevelse 😀

Greit å kjøpe trilogien komplett.
Men jeg har "Musikk fra en blå brønn" i hyllen allerede.
Jeg har sikkert lest den som helt ung, men det er lenge siden 😜