Bokelskere.no

Flann O'Brien: "The Third Policeman" eller "At Swim-Two-Birds". Begge finnes på norsk også. Mer moro får du ikke for penger, eller bibliotekskortet ditt.

"IRL" så jeg nettop. Alt annet som har en tittel som innebærer lignende uttrykk. (Programmeringsbøker er vel unntatt for den regelen.) Finnes sikkert en high-tech thriller fra årtusenskiftet som heter noe med .com.

Mulig, eller i Browns tilfelle er det vel bombesikkert, at begge to hadde kopiert liberalt fra teoriene i "Hellig blod, hellig gral".

Ellers er det veldig vanlig at forfattere kopierer seg selv ad infinitum...

Hadde helst likt at han klarte å holde de to pennene sine mer adskilt. Dette var også min favoritt fram til rundt midten av boken.

En fryktelig leseropplevelse. Enhver person som dukker opp i løpet av bokens utallige sider er så karikert og bedriver en samtalekunst som er mer oppstyltet enn selv dette minutiøse innlegget på bokelskere.no. At beskrivelsene av samfunn og lærested er mest skikket til å finne sted i et paralellt univers til det amerikanske 30-tallet er en annen sak (hvis jeg husker korrekt er vel den faktiske handlingen lagt til tidlig 80-tall).

Ikke les den med mindre du får betalt for hver side du blar om (noe jeg mistenker forfatteren fikk).

Kiste Nr. 5 er definitivt den verste jeg har lest i Drum-serien. Jeg vet ikke om det var et forsøk på å gjøre hele serien litt mer realistisk ved å prøve å utviske bildet av Drum fra de første bøkene, men der de første viste med all mulig tydelighet at de lekte seg med den gamle krim-sjangeren med en slags oppdatert Sherlock Holmes-figur blir mysteriet her påklistret og en ren klisjé.

Alle romanene jeg har lest til nå av mannen inneholder ganske mye løst og mindre løst tåkeprat. Hovedproblemet mitt med denne kom først etter han hadde begynt å spe på med alle thriller-virkemidlene og spesielt etter "tilbakekomsten" av prostens kjære. Hadde trykket boken langt mer til brystet om han hadde klart å involvere seg mer i elementene han starter med å presentere i første del, enn alle disse trådene - som strengt tatt han forsøker å samle men som ender opp som et vasete nøste.

Når det er sagt tror jeg folk som elsker de andre store prosjektene til Nygårdshaug vil falle pladask for denne. Personlig hadde jeg håpet på enda en nivåhøyning i forfatterskapet.

Antagelig det mest lavmælte jeg har lest av Saramago. Det skjer ikke all verden i hovedpersonens tilknappede liv men at en allikevel føler seg så revet med viser sporene av en stor forteller.