Bokelskere.no

Må nok si meg enig i karakteristikken "lettvekter". Og jeg synes heller ikke den stormende, uforløste kjærligheten mellom de to 13-åringene virket så veldig troverdig.

Men researchen vedr. internering av japanskamerikanere på amerikansk under 2. verdenskrig virket grundig. Dette har jeg aldri hørt noe om. Det er mye grums i USA's irrganger, det vét vi, men det var nytt - for meg.

Er det noen som har noen tips vedr. dette temaet?

Ja, det bør du så absolutt! Virkelig en bra bok - en av de beste jeg har lest de siste par årene!

OK - jeg lover det! Ser at du har mye "kvalitetskrim" i dine hyller, så jeg gjetter på at du har noe å fare med!

Takk for tipset!

PS. Nå (10. februar) har jeg kjøpt den! Så får jeg se...

Aldeles enig - dette var en fantastisk morsom bok! Med et ikke så rent lite islett av kritikk mot firkantede helsemyndigheter.

Beste jeg har lest av Arto Paasilinna.

Anbefales!

Dette er en krimbok for de frankofile! Jeg kjøpte boken på mistanke og tittelen "Mord, vin og gåselever". Og det faktum at handlingen foregår i det meget vakre landskapet Dordogne som jeg kjenner fra en sykkelferie for noen år tilbake. Og jeg kjenner meg også igjen i den lokale stolthet og motstand mot sentrale myndigheter som Paris og Brussels reguleringskåthet.

Anbefales - både boken og sykkeltur!

Slutter meg til det: Helt grei! Og hvis det er slik at andre bøker av John Hart "ligner" på denne, så er det ikke så farlig å lese så mye mer av ham.

Stefan Zweig er ikke mer enn et navn for meg, må jeg innrømme. Men navnet gir meg assosiasjoner til Sigfried Lenz (Tysktime), som jeg husker med glede. Og Hans Hellmut Kirst (Offisersfabrikken).

Noe du vil anbefale å starte med?

Ja - dersom du har andre på listen, ville jeg nok si meg enig i det. Men bevares - direkte dårlig er det ikke!

Jeg vil heller anbefale Leif GW Person, hvis vi skal holde oss til krim i Skandinavia. Prøv "Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde". Troverdig og fengslende. Og definitivt bedre personskildring. Her er ikke de antatt snille så snille bestandig. Akkurat som i virkeligheten(?)

Og: Kjenner du Knut Faldbakken som krimforfatter? Han er god!

Jeg har meget sans for Umberto Ecos forfatterskap - og det har jeg hatt siden "Rosens navn" i norsk oversettelse på 1980-tallet.

Men dette er IKKE bøker som "leser seg selv" (move over Dan Brown!) Eco er krevende både i stil, tema og innhold - i så måte er ikke "Gravlunden i Praha" noe unntak. Som leser må man virkelig følge med i timen, men belønningen er stor.

Jeg har for øvrig vært på den omtalte jødiske gravlund i Praha for en del år siden - i sannhet er sted som gjorde inntrykk! Men jeg så ingen tegn til jødiske konspiratører - så det var vel bare noe den godeste Umberto fant på? Eller kanskje de bare kommer ut om natten??

Etter å ha lest Philip Kerrs siste Bernie Günther, "Prague Fatale" (2011) i engelsk original tidligere i år, fant jeg på å plukke frem igjen 1. bok i serien, "Marsfioler" (1986) i norsk oversettelse, som jeg leste for 2-3 år siden.

Og jeg vil si den absolutt holder mål - fortsatt. Philip Kerr har moderert seg noe i Noir-metaforene med årene og det er i og for seg greit - selv om jeg synes det er tidvis ganske underholdende med Marlowe-stilen, som han tar ganske langt ut!

Handlingen er lagt til Berlin i 1936 og Olympiaden, nazi-Tyskland og krigsopprustningen er bakteppet. Vår mann, Bernie Günther, omgås toneangivende, historiske skikkelser i nazihierarkiet - noe som på mange måter er "varemerket" for hele serien.

Anbefales !! 5+

Jeg har akkurat fullført Nådens omkrets - tilskyndet av gode anmeldelser og Jørgen Brekke omtalt som Jo Nesbøs arvtager. Men det blir ikke noen 6-er fra meg - i beste fall fall 4+. Han skriver godt, bevares, men plottet blir for enkelt og karakterene for grunne. I så måte er han jo ikke så ulik Dan Brown - som han også blir sammenlignet med. Ser enkelte har kommentert om menns våte drømmer og det må jeg si meg enig i - særlig troverdig er det ikke. Nå har jeg, som mann, ikke noe imot erotiske episoder, men det må henge på greip.

Som debut er dette "greit nok", men jeg føler ikke at jeg umiddelbart trenger/ønsker å lese mer av Jørgen Brekke, i hvert fall ikke foreløpig.

Og sannsynligvis vil du være veldig, veldig, veldig gammel den dagen...

Dette er bok #8 om Bernie Günther, som startet med "Berlin Noir"-trilogien - utgitt 1989-91 og oversatt til norsk 2009-10. Bind #4-8 er ikke oversatt til norsk (foreløpig!)

I "Prague Fatale" er vi tilbake i 1941 og -42, handlingen foregår i Berlin og Praha. Vår mann er igjen involvert med sin nemesis, Reinhard Heydrich i et "lukket rom" mysterium i beste Agatha Christie stil.

Jeg har lest de 7 syv foregående bøkene også - og anbefaler så absolutt denne serien for tilhengere av "crime noir". Handlingen er ikke kronologisk, bortsett fra i #1-3, men det gir likevel en viss mening i å lese dem i rekkefølge.